thumb|upright|Ermer er de sylinderforma delene av et plagg som dekker armene. Bildet viser en mann i ei trøye eller langerma T-skjorte med raglanermer. De dekker hele skulderpartiet og er sydd til for- og bakstykket på plagget uten ermehull. Et ermeOppslagsordet «erme» i Det Norske Akademis ordbok eller en ermOppslagsordet «erm» i Det Norske Akademis ordbok, ofte også kalt arm,Språkrådet om uttrykket «å brette opp ermene» er den delen av et klesplagg som omslutter hele eller deler av en arm. Ermer kan være på gensere, skjorter, kjoler, jakker og mange andre plagg som dekker overkroppen.
Konstruksjon
Lengden, vidden og fasongen til ermer, og måten de eventuelt blir sydd til ermehullet på, varierer stort med moten.
Ermer kan være lange eller korte, vide og luftige eller ettersittende og trange. De kan stå glatt eller ha innsnitt, rynker eller kiler og legg. Istedenfor isydde ermer kan en lage dem ved å klippe til for- og bakstykket i en enkel fasong med liv og ermer i ett og så sy tøystykkene sammen som for- og bakstykke. Raglanermer dekker hele skulderpartiet og blir sydd til for- og bakstykket på plagget uten ermehull.
Ermer kan bli avslutta nederst med for eksempel vanlig fald, oppslag (tilbakebretta ende), linning (folda, forsterka kant omkring åpninga) eller mansjetter (brei, glatt linning eller krage omkring handleddet), eventuelt med splitt og knapper.
På strikkeplagg blir ermene sydd eller strikka til bolen (delen rundt overkroppen).Strikke ermer inn på bolen (video fra Wollwellas hobby 2016)Slik kan du sette sammen bolen og ermene (video fra VanjaSTRIKK 2017)
Typer av ermer thumb|upright|en amerikansk todelt second-day dress, kjolen som tradisjonelt ble båret dagen etter et bryllup, fra ca. 1895, med «skinkeermer», det vil si puffermer med ekstra stor vidde opp mot skuldra. thumb|upright|Opprulla eller oppbretta skjorteermer er vanlig når noen skal arbeide fysisk og ikke vil slite på eller skitne til plagget, eller når noen vil lufte seg og virke avslappa. Plakaten We can do it!, produsert av Westinghouse Electric og War Production Co-ordinating Committee ca. 1942, viser Rosie the Riveter, en propgandafigur for kvinnearbeiderne i den amerikanske industrien under andre verdenskrig. thumb|upright|Houppelande, fransk-burgundisk overklassekjortel i gotikken, der hengeermer og slep har kant dekorert med tunger eller fliker.
Albuerme Ballongerme Engageanterme er undererme med rader av påsydde blonder Flaggermuserme er klipt i ett sammen med resten av plagget og henger vid i en slags vingeform Halverme går litt nedafor albuen Hengeerme henger åpen vid ned fra albuen Hofferme Kimonoerme blir klipt til i ett med den øvre delen av plagget som på en tradisjonell kimono Overtrekkserme er et løst erme som kan trekkes over et annet for å beskytte plagget mot slitasje og søl Pagodeerme har traktformede volanger (kappeforma pynt) Polkaerme smalner ned mot handleddet Poseerme Pufferme har utposninger med rynker over og under Raglanerme er et langt eller kort erme som skrår innover i rette linjer opp mot halskanten på plagget og blir sydd fast uten ermehull. Ermesnittet blir ofte brukt på fritids- eller sportsplagg Det er oppkalt etter raglanfrakken med kileforma skulderstykke som smalner mot kragen, et plagg som igjen har navn etter lord Raglan (FitzRoy Somerset, 1st Baron Raglan, 1788–1855)raglan i Store norske leksikon på snl.no. Henta 20. juli 2020 fra https://snl.no/raglan Skinkeerme kalles «lammelår» på fransk (gigot) og engelsk (leg-of-mutton sleeve) Trompeterme skråner ut i større vidde nederst
Se også Mansjett, en brei, glatt linning eller krage omkring handleddet nederst på et erme «Helvetesvinduer», vide sideåpninger i ermeløse kvinnekjortler i gotikken på 1300-tallet
Referanser
Eksterne lenker
Om ermer ved kjolesøm på side 40-45 i Stil - syboken (Cappelen, 1950) Om ermer på side 256–267 i Ella Lund: Sy selv (Dreyer, 1958) Om ermer og mansjetter på side 270 –280 Det Bestes store sybok (1978) Om ermer på side 90–141 i Klara Gaarder: Mønsterforming (Yrkesopplæring, 1992)
Kategori:Klesdetaljer