thumb|En illustrasjon av hvilke skritt de forskjellige Baltimoregrupper tar frem til syntesisert mRNA. thumb|David Baltimore, 2014. Baltimoreklassifiseringen er et system som deler virus i syv grupper, etter deres arvemasse og deres replikasjonsmetode.
Bakgrunn Baltimoreklassifiseringen ble utviklet i 1971 av den amerikanske virologen David Baltimore, som senere fikk Nobelprisen for sin innsats. Siden da er den blitt den fremherskende blant virologer, i tillegg til standard virus-taksonomi, som er basert på evolusjonshistoren. I 2018 og2019 ble Baltimoreklassifiseringen delvis integrert i virustaksonomien basert på evidens om at visse grupper var utviklet fra felles opphav. center|thumb|800px|Visualisering, hver gruppe etter hverandre. Gruppe I – Dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA) Adenoviridae Herpesviridae (vannkopper, Epstein-Barr-virus og mononukleose) Mimiviridae Langkodede virus med tykke skaller, kanskje en overgang mellom bakterier og virus Papillomaviridae Papovaviridae (fotvorter) Poxviridae (koppervirus)
Gruppe II – Enkeltstrenget DNA-virus (ssDNA) Nanoviridae Parvoviridae Parvovirus B19 – Den femte barnesykdom
Gruppe III – Dobbeltstrenget RNA-virus (dsRNA) Reoviridae inngår i neonatal kolestase
Gruppe IV – Positivt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (+ssRNA) Togaviridae (røde hunder og gulfeber) Coronaviridae (fugleinfluensa) Picornaviridae (polio)
Gruppe V – Negativt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (-ssRNA) Arenaviridae (Lassafeber) Bunyaviridae Rhabdoviridae (hundegalskap) Lyssavirus. Viral Zone Orthomyxoviridae (influensa A, B og C) Paramyxoviridae (Newcastle disease, kusma og meslinger) Filoviridae (Ebola og Marburgfeber)
Gruppe VI – Reverstranskriberende enkeltstrenget RNA-virus (ssRNA-RT) Retroviridae Retroviridae. Viral Zone HIV
Gruppe VII – Reverstranskriberende dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA-RT) Hepadnaviridae Hepadnaviridae. Viral Zone
Referanser
Litteratur
Kategori:Virus