Et psykoaktivt eller psykotropisk stoff er et kjemisk stoff som i hovedsak virker på sentralnervesystemet der det forandrer hjernens funksjon og fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, eller adferd.
Disse stoffene kan brukes som rusmidler for en ønsket endring av ens bevissthet (slik som koffein, alkohol eller cannabis), som enteogener for spirituelle formål (slik som meskalininneholdende peyotekaktus eller psilocybininneholdende sopper, og også som legemiddel (slik som bruken av narkotiske stoffer for å kontrollere smerte, stimulanter for å behandle narkolepsi og oppmerksomhetsforstyrrelser samt antidepressiva og antipsykotika for behandling av nevrologiske og psykiatriske lidelser).
Vanlige dagligvarer, som for eksempel sukker og salt, kan stå som eksempler på mildere psykoaktive stoffer, da disse i en gitt utstrekning kan virke vanedannende og stimulerende.
Mange av disse substansene (særlig stimulantene og de beroligende stoffene (sedativer) kan være vanedannende og forårsake kjemisk avhengighet og lede til rusmiddelavhengighet. Omvendt kan andre stoffer – psykedeliske stoffer – bidra til å behandle og til og med helbrede slik avhengighet. De fleste psykoaktive stoffene står på narkotikalisten. Det blir også fra tid til annen avdekket nye psykoaktive stoffer som har blitt fremstilt kjemisk. thumb|250px|Psykoaktive stoffer rangert fra venstre hjørne: Kokain, Crack-kokain, Ritalin (Metylfenidat), Efedrin, MDMA, Peyote (Meskalin), LSD, Psilocybinsopper, Salvia divinorum, Diphenhydramine, Rød fluesopp, Tylenol, (inneholder Kodein), Kodeinpille, Tobakk, Bupropion, Cannabis, Hasj.
Diagram over psykoaktive stoffer Det følgende Venn-diagrammet forsøker å organisere og tilby en grunnleggende oversikt over de mest vanlige psykoaktive stoffer inn i overlappende grupper og undergrupper basert på farmakologisk klassifisering og virkningsmetode.William A. McKim Drugs and Behavior: An Introduction to Behavioral Pharmacology (5th Edition) Prentice Hall (2002), ISBN 0-13-048118-1
Navn innen hver enkelt undergruppe er nær de med mest lik virkning og følger også en generell plassering i henhold til tegnforklaringen under diagrammet. Primær overlapping vises gjennom fargeblanding.
Fil:BlankDrugChart.png
STIMULANTER
Sympatomimetiske aminer Psykomotoriske stimulanter Amfetaminer Katinon (khat) Metylfenidat Kokain
Amino ketoner Bupropion Dietylpropion
Efedrin Pseudoefedrin
Metylxantiner Koffein Teofyllin Teobromin
ANTIPSYKOTIKA Atypiske antipsykotika Quetiapine Olanzapine
Typiske antipsykotika Haloperidol Klorpromazin
CBD
SSRIer Paroksetin Fluoksetin Sertralin
Kolinergika Nikotin Betelnøtt Muskarin (Rød fluesopp)
BEROLIGENDE MIDLER
Sedativer Hypnotika Alkohol Eter Barbiturater Kloroform Kloralhydrat Metaqualone GHB
Benzodiazepiner Lorazepam Alprazolam Flunitrazepam Diazepam Nitrazepam
Opioider Morfin Kodein Heroin Fentanyl Metadon
Cannabis (THC) Psykedelika MDMA MDA MDEA Meskalin DOM LSD Psilocybin (fleinsopp) AMT DMT Ibogain
Dissosiative stoffer Ketamin DXM PCP Nitrogenoksid Salvinorin A Ibotensyre Muskimol
Delirframkallende midler Dimenhydrinat Difenhydramin Skopolamin Atropin HALLUSINOGENER
Kartforklaring Blått: Stimulanter øker generelt i effekt øverst til venstre. Rødt: Beroligende stoffer øker generelt i effekt nederst til høyre. Grønt: «Hallusinogener» er psykedelika mot venstre, dissosiative mot høyre, generelt mindre forutsigbare nedover og til høyre, og generelt sterkere i effekt mot bunnen. Lyserød farge: De såkalte «antipsykotika». Et nytt og kontroversielt tillegg til diagrammet. Underseksjoner Hvitt: Overlapping av alle tre hovedseksjoner (Stimulanter, Beroligende og Hallusinogener) — Eksempel: cannabis utviser virkninger i alle tre seksjoner. Magenta (purpurfarge): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Beroligende (Rødt) — Eksempel: nikotin og SSRIer utviser virkninger av begge. Cyan (lyseblått): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Psykedeliske hallusinogener (Grønt) — Primære psykedelika utviser en stimulerende virkning. Gult : Overlapping av Beroligende (Rødt) og Dissosiative hallusinogener (Grønt) — Primært beroligende stoffer utviser en beroligende virkning.
En kort historisk oversikt over bruk av stoff Stoffbruk er ikke på noe vis et nytt fenomen. Det finnes arkeologiske beviser på bruken av psykoaktive substanser datert minst 10 000 år tilbake og historiske beviser for kulturell anvendelse i de siste 5000 årene.Economic Botany, volum 57 nr. 3 s.295–323 Archaeological Evidence for the Tradition of Psychoactive Plant Use in the Old World av M.D. Merlin
Mens medisinsk bruk spiller en svært stor rolle, har det blitt foreslått at en driftsimpuls til å endre sin bevissthet er like grunnleggende som impulsen til å stille tørst, sult eller den seksuelle driften.
Mens noen vil rette fingeren mot markedsføring, tilgjengelighet eller det moderne livets press som årsaker til at mennesker bruker så mange psykoaktive stoffer i sitt daglige liv, behøver man bare å rette blikket mot historien, eller ganske enkelt mot barns lyst på å snurre, svinge, skli blant flere aktiviteter for å se at driften til å forandre på sin bevissthetstilstand er universell.
Dette forholdet begrenser seg ikke til mennesker. Mange dyr konsumerer forskjellige psykoaktive planter og dyr, bær og til og med gjæret frukt, og blir åpenbart beruset. Tradisjonelle legender om hellige planter inneholder ofte henvisninger til dyr som introduserer mennesket til bruken av dem.
Biologi antyder en evolusjonær forbindelse mellom psykoaktive planter og dyr for hvorfor disse kjemiske stoffene og deres reseptorer eksisterer som del av nervesystemet.Event Horizons of the Psyche David Bruce Albert, Jr. (1993) (lest 2. februar 2006)
Andre psykoaktive stoffer Afrodisiak Bremelanotid Og i en bredere forstand også: Antiemetika Smertestillende midler Antiepileptika
Hvordan psykoaktive stoffer virker på hjernen Det fins mange måter psykoaktive stoffer kan påvirke hjernen på. Mens noen stoffer affekterer nevroner presynaptisk, virker andre postsynaptisk og noen stoffer angriper ikke en gang synapsen, men virker på det nevrale aksonet i stedet.
Her er en generell oversikt over på hvilke måter psykoaktive stoffer kan virke.
Forhindre aksjonspotensialet fra å starte Lidokain, TTX (de binder seg til spenningskontrollerte natriumkanaler, så ikke noe aksjonspotensial begynner selv når et generatorpotensial overstiger terskelen) Nevrotransmittersyntese Økning – L-Dopa, tryptofan, kolin (forstadier) Reduksjon – PCPA (hemmer syntese av 5HT) Forårsaker økt sensitivitet for de fem sanser fordi et økt antall signaler blir sendt til hjernen. Nevrotransmitterpakking Økning – MAO-hemmere Reduksjon – Resperin (kakker hull i katekolaminenes synaptiske vesikler) Nevrotransmitterutslipp Økning - sort enke-edderkopp (Ach (=acetylkolin)) Reduksjon – Botulinumtoksin (Ach), Tetanus (GABA) Agonister – Kopierer virkningen til de originale nevrotransmitterne og aktiverer reseptorene Muskarin, Nikotin (Ach) AMDA, NMDA (Glu) Alkohol, Benzodiazepiner (GABA) Antagonister – Binder seg til reseptorstedene og blokkerer aktivering Atropin, Curare (Ach) PCP (Glu) Forhindre nedbrytingen av Ach (acetylkolin) – Insekticider, Nervegass Forhindrer reopptak Kokain (DA), Amfetaminer (E) Trisykliske antidepressiver, SSRIer
- basert på informasjon som ble lært bort i semesteremne NSC 201, Vanderbilt University
Se også Rusmiddel Stimulanter Psykedelika Psykedelisk krise Tankefrihet Psykedelia
Referanser
Litteratur Ronald K Siegel Intoxication: The Universal Drive for Mind-Altering Substances Park Street Press, Rochester, Vermont (2005) ISBN 1-59477-069-7 (paperback) merknad: ny ISBN kommer 1. januar 2007 og er 978-1-59477-069-2
Eksterne lenker Om risiko ved bruk Oslo kommune – Rusmiddeletaten Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelsa) (Egne seksjoner for rettstoksikologi og rusmidler)
Kategori:Legemidler