Øyefluer er en familie av umiskjennelige fluer. Deres mest karakteristiske trekk er at fasettøynene er enormt store. Hos hannene dekker de hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal stripe mellom dem i pannen. Disse fluene er parasitter på sikader. Deres nærmeste slektningen er blomsterfluene. Øyefluene er vanlige, spesielt på gressmarker der sikadene de snylter på er tallrike, men blir lett oversett da de er ganske små og holder seg mest nede i vegetasjonen.
Utseende Øyefluene er lette å kjenne igjen hvis man en gang har sett en.
Hodet er meget stort, halvkuleformet til nesten helt kuleformet, og fasettøynene dekker nesten hele hodet. Hos hunnene er det en smal stripe i pannen mellom dem, men hos hannene møtes de i pannen. Bakerst i pannen sitter tre små punktøyne (ocelli). Antennene er små, tre-leddete, de to innerste leddene er små. En kraftig antennebørste (arista) sitter på oversiden av det tredje leddet, nær roten. Munndelene er små og knapt synlige fra siden.
Kroppen er påfallende kort, mye kortere enn vingene, vanligvis svart på farge, men ofte med tett, grålig bestøvning. Brystet (thorax) har fin hårkledning, men ingen kraftige børster.
Vingene er lange og smale. Hos de fleste gruppene går de to lengste årene (R4+5 og M1) mot hverandre ytterst i vingen slik at det dannes en linseformet celle.
Beina er temmelig korte, uten noen spesielle særtrekk.
Bakkroppen er sylindrisk, nokså kort. Hunnene har et spisst eggleggingsrør som de bruker til å bore eggene inn i vertsdyret.
Larvene er tykke, hvite med få tydelige ytre strukturer, et utseende som er typisk for larver som lever som parasitter inne i andre organismer.
Levevis Hele familien er parasitter på sikader (Auchenorrhyncha), og hunnene legger egg på nymfer eller voksne insekter. De legger bare ett egg på hvert vertsdyr. Larvene utvikler seg inne i verten, men tar ikke livet av den før de er ferdigutviklet. Til slutt har larven spist opp alle indre organer hos verten, de mest livsviktige til slutt. Den utvokste larven kryper ut av verten, som nå er redusert til et tomt skall, og forvandler seg til en puppe. En slik livssyklus, der larven spiser på en levende vert, men tar livet av den til slutt, kalles en parasitoid livssyklus. De voksne hunnene bruker sitt gode syn til å finne vertsdyr. Paringen skjer i luften. Øyefluene kan stå stille i luften liksom deres slektninger blomsterfluene, og hannene forfølger og griper hunner som passerer. Øyefluene er vanlige der sikadene de lever av er tallrike, særlig på blomsterenger eller lignende.
Systematisk inndeling / norske arter
Mange av slektene er lite undersøkt i Norge, og det er sannsynlig at vi har en del flere arter enn de 40 som til nå er registrerte, da det finnes mange flere i våre naboland.
fluer, (Brachycera) Underordenen høyere fluer (Cyclorrhapha) Gruppen Aschiza Overfamilien Syrphoidea Familien Øyefluer, Pipunculidae Underfamilien Nephrocerinae Slekten Nephrocerus Zetterstedt, 1838 Nephrocerus scutellatus (Macquart, 1834) Underfamilien Chalarinae Slekten Chalarus Walker, 1834 Chalarus obscurus (Zetterstedt, 1838) Slekten Verrallia Mik, 1899 Verrallia aucta (Fallén, 1817) Slekten Jassidophaga Aczél, 1939 Jassidophaga pilosa (Zetterstedt, 1828) Jassidophaga setosa (Verrall, 1901) Jassidophaga villosa (von Roser, 1840) Underfamilien Pipunculinae Stammen Pipunculini Slekten Pipunculus Latreille, 1802 Pipunculus campestris Latreille, 1802 Pipunculus fonsecai Coe, 1966 Pipunculus spinipes Meigen, 1830 Pipunculus thomsoni Becker, 1897 Pipunculus varipes Meigen, 1824 Stammen Microcephalopsini Slekten Microcephalops De Meyer, 1989 Microcephalops opacus (Fallén, 1816) – foreløpig ikke funnet i Norge, men finnes i Sverige og Finland Stammen Cephalopsini Slekten Cephalosphaera Enderlein, 1936 Cephalosphaera furcata (Egger, 1860) Slekten Cephalops Fallén, 1810 Cephalops aeneus Fallén, 1810 Cephalops chlorionae (Frey, 1945) Cephalops obtusinervis (Zetterstedt, 1844) Cephalops semifumosus (Kowarz, 1887) Cephalops subultimus Collin, 1956 Cephalops ultimus (Becker, 1900) Cephalops vittipes (Zetterstedt, 1844) Stammen Eudorylini Slekten Eudorylas Aczél, 1940 Eudorylas fusculus (Zetterstedt, 1844) Eudorylas montium (Becker, 1897) Eudorylas subfascipes Collin, 1956 Stammen Tomosvaryellini Slekten Tomosvaryella Aczél, 1939 Tomosvaryella cilitarsis (Strobl, 1910) Tomosvaryella sylvatica (Meigen, 1824) Slekten Dorylomorpha Aczél, 1939 Dorylomorpha albitarsis (Zetterstedt, 1844) Dorylomorpha anderssoni Albrecht, 1979 Dorylomorpha beckeri (Aczél, 1939) Dorylomorpha borealis (Wahlgren, 1910) Dorylomorpha canadensis Hardy, 1943 Dorylomorpha clavifemora Coe, 1966 Dorylomorpha confusa (Verrall, 1901) Dorylomorpha extricata (Collin, 1937) Dorylomorpha hackmani Albrecht, 1979 Dorylomorpha haemorrhoidalis (Zetterstedt, 1838) Dorylomorpha imparata (Collin, 1937) Dorylomorpha imfirmata (Collin, 1937) Dorylomorpha maculata (Walker, 1834) Dorylomorpha occidens (Hardy, 1939) Dorylomorpha rufipes (Meigen, 1824) Dorylomorpha xanthopus (Thomson, 1870)
Referanser
Kilder Kozánek, M., De Meyer, M. og Albrecht, A. 1998. Family Pipunculidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 141-150. Science Herald, Budapest. Kvifte, G.M. 2011. Tomosvaryella cilitarsis (Strobl, 1910) (Diptera, Pipunculidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 36-37. Nettressursen Fauna Europaea, – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Eksterne lenker
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Fluer Kategori:Parasitter