Den militære revolusjonen er teorien om at en rekke radikale endringer i militærstrategi og taktikk i løpet av 1500- og 1600-tallet resulterte i store varige endringer i regjeringer og samfunn. Teorien ble introdusert av Michael Roberts på 1950-tallet da han fokuserte på Sverige sin stormaktstid på jakt etter store endringer i den europeiske krigsmåten forårsaket av innføring av bærbare skytevåpen. Roberts koblet militærteknologi med større historiske konsekvenser og argumenterte for at innovasjoner innen taktikk, øvelse og læresetning fra nederlenderne og svenskene 1560–1660, som maksimerte skytevåpenes nytte, førte til behov for mer trente tropper og dermed for permanente styrker (stående hærer). Hærene ble mye større og dyrere. Disse endringene hadde igjen store politiske konsekvenser i nivået på administrativ støtte og tilførsel av penger, menn og avsetninger, noe som ga nye økonomiske krav og opprettelsen av nye statlige institusjoner. «Dermed, hevdet Roberts, gjorde den moderne krigskunsten mulig - og nødvendig - etableringen av den moderne staten.»Black, Jeremy (2008). «Was There a Military Revolution in Early Modern Europe?» History Today 58 (7): 34–41. +Størrelse på europeiske hærer 1630–1710 Befolkning ~ 1650 (millioner) Størrelse på hæren (tusenvis) Stat Størrelse ~1630 ~1650 ~1710 Danmark-Norge 1.3 Ladewig-Petersen, E. (1999). "Nyt om trediveårskrigen." Historisk Tidsskrift., s. 101. 30–40 Petersen, Nikolaj Pilgård (2002). Hærstørrelse og fortifikationsudvikling i Danmark-Norge 1500–1720. Aarhus universitet: Universitetsspeciale i historie, s. 11, 43–44. 35 "Militærets udvikling." danmarkshistorien. Besøkt 2016-12-28 53 Sverige 1.1 45 Parker, Geoffrey (1976). "The ’Military Revolution’, 1560–1660 – a myth?". Journal of modern history, vol. 48, s. 206. 70 100 Brandenburg-Preussen 0.5 "Population of Germany." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 12 8 Kotulla, Michael (2008). Einführung in die deutsche Verfassungsgeschichte. Berlin: Springer, s. 267. 40 Craig, Gordon A. (1964). The Politics of the Prussian Army: 1640–1945. London: Oxford University Press, s. 7. Polen-Litauen 11 "Population of Central Europe." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 17 Augustyniak, Urszula (2004). W służbie hetmana i Rzeczypospolitej. Klientela wojskowa Krzysztofa Radziwiłła. Warsaw: Semper. 53 Nolan, Cathal J. (2008), Wars of the Age of Louis XIV, 1650–1715. London: Greenwood Press, s. 368–369. 50 100* Tsar-Russland 15 "Population of Eastern Europe." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 45 92 Nolan, Cathal J. (2006). The Age of Wars of Religion, 1000–1650. London: Greenwood Press, vol. 2, s. 620, 852. 170 Kongeriket England 4.7 "Population of the British Isles." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 . . 70 87 De forente Nederlandene 1.5 "The Netherlands." Population statistics. Besøkt 2016-12-28 70 Glete, Jan (2002). War and the State in Early Modern Europe. London : Routledge, s. 156. 30 120 Kongeriket Frankrike 18 "Population of Western Europe." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 200 100 340–380 Habsburgmonarkiet 8 Hochedlinger, Michael (2003). Austria's Wars of Emergence, 1683–1797. London: Routledge, s. 26, 102. 100 Creveld, Martin van (2004 ). Supplying War. Cambridge University Press, p. 5. 20–24 110–130 Spanien 7 300 100 50 Det osmanske rike 18 "Population of Eastern Balkans." Tacitus.nu. Besøkt 2016-12-28 40** Ágoston, Gabor (2010), "Ottoman-Habsburg rivalry and military transformation." In: Tallet, Frank & Trim, D.B.J. (eds.). European Warfare, 1350–1750. Cambridge University Press, s. 128. 50** 50** * Alle polske styrker, på begge sider i Den store nordiske krig. ** Bare Janitsjarer. På 1990-tallet ble konseptet modifisert og utvidet av Geoffrey Parker, som hevdet at utviklingen i befestning og beleiringskrig forårsaket revolusjonen. Parker hevder også at den militære revolusjonen i Europa ga europeiske makter en klar fordel, noe som gjorde det mulig for de relativt små europeiske maktene å erobre Amerika, så vel som store deler av Afrika og Asia.Parker, Geoffrey (1996). The Military Revolution: Military Innovation and the Rise of the West, 1500-1800. Cambridge University Press.

Teorien om en militær revolusjon basert på teknologi har i dag viket for modeller basert mer på en langsom evolusjon der teknologi spiller en mindre rolle for organisering, kommando og kontroll, logistikk og generelt ikke-materielle forbedringer. Den revolusjonerende naturen til disse endringene var bare synlig etter en lang evolusjon som ga Europa et dominerende sted i krigføring, et sted som den industrielle revolusjonen ville bekrefte.Jacob, F. & Visoni-Alonzo, G. (2016). The Military Revolution in Early Modern Europe, a Revision.Palgrave Pivot.

Noen historikere har begynt å utfordre eksistensen av en militær revolusjon i den tidlige moderne perioden og har foreslått alternative forklaringer. De mest radikale revisjonistiske synspunktene på teorien anser den ikke i stand til å forklare den militære utviklingen i den tidlige moderne perioden og den hegemoniske oppgangen i Vesten. Den nye bølgen av revisjonistiske historikere avviser ideen om en militærrevolusjon fullstendig og baserer sin posisjon på tett analyse av den gradvise og ujevne transformasjonen av taktiske, operasjonelle og teknologiske aspekter av europeisk krigføring i løpet av senmiddelalderen og tidlig moderne periode. , så vel som i deres vurdering av lignende militære erfaringer blant ikke-vestlige land, nemlig Japan, Korea, Mogulriket og det osmanske riket. Referanser

Kategori:Historiografi Kategori:Militærhistorie