Kritisk raseteori (etter engelsk critical race theory, CRT) er en tverrfaglig analytisk retning innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora som tar utgangspunkt i at samfunnsinstitusjoner er iboende rasistiske og at rase er en kategori som er sosialt konstruert. Teorien springer ut av andre retninger innen kritisk teori, og er inspirert blant annet av den afroamerikanske sosiologen W.E.B. Du Bois (1868–1963) og den revolusjonære psykiateren Frantz Fanon (1925–1961) fra Martinique. Retningen har også avfødd underdisipliner som blant annet kritiske hvithetsstudier (whiteness studies).
Den smale fagdisiplinen har møtt stor motstand fra konservative grupper i «kulturkrigen» i USA. Høyreaktivisten Chris Rufo (født 1984) har gjort «critical race theory» til et politisk kampanjeslagord og nedsettende samlebegrep for «all slags kulturell galskap» som han mener den liberale venstresiden står for.Benjamin Wallace-Wells i The New Yorker 18. juni 2021: How a Conservative Activist Invented the Conflict Over Critical Race Theory Siden har Ron DeSantis og andre republikanske politikere i USA ønsket å forby amerikanske skoler å lære barn om likestilling og landets rasistiske historie.Jakob Semb Aasmundssen, Aftenposten 9. februar 2023: Faget om rasisme ble stoppet. Amerikanske skoler er nå slagmark for kulturkrigen.
Temaer
Kritikk av liberalisme: Tilhengere av kritisk raseteori er misfornøyd med sosialliberalisme som verktøy for å løse det amerikanske raseproblemet. De kritiserer grunnlaget for liberale verdier som rasjonalisme, likhet for loven og grunnlovens nøytralitet. Sosiale endringer forstås i lys av rase-bevissthet og er kritisk til ideer som kvotering, nøytralitet, «fargeblindhet» eller prinsippet om at meritter bør gi fordeler. Historiefortelling: Mange teoretikere bruker personlige historier for å belyse og utforske det som hindrer reformer, hindringer de mener skyldes fordommene og kulturforståelsen som preger majoritetens selvforståelse. Tolkning av amerikanske lover og rettigheter: Flere mener at antidiskrimineringslover er så ineffektive, og at perioder med frigjøring blir etterfulgt av perioder med undertykkelse, skyldes psykologiske forhold, hvites selvinteresser eller kolonialisme. Dypere forståelse av rasisme: Flere tilhengere av kritisk raseteori bruker kunnskap fra sosiologi og politikk i møte med juridiske problemer. Hvordan flertallet ser på svart seksualitet kan påvirke lovene for ekteskap og adopsjon. Strukturert determinisme: Flere skriver om hvordan kultur og lovverk drar samfunnet i en konserverende retning, og ved å forstå begrensningene som følger av dette kan man få mer effektive reformer. Rase, kjønn og klasse: Henger rase, kjønn og klasse sammen, og blir svarte kvinner underrepresentert i kvinnebevegelsen, er et tema innen kritisk raseteori. Fellesskap av undertrykte: Har alle undertrykte noe felles? Kan man anse minoriteter som et fellesskap, eller som flere fellesskap? Kritisk raseteori har fokus på om analyser av samfunn har rett "enhet". Nasjonalisme og separatisme: Ivaretas interessene til fargede best om de skiller seg fra hoveddelen av det amerikanske samfunnet? Enkelte mener at alle tjener på mer adskillelse, men også dette er et tema innen kritisk raseteori. Rettssystemet: Underrepresentasjon av minoriteter innen det juridiske systemet har vært en bekymring i USA, og et tema innen kritisk raseteori. Kritikk og selvkritikk: Kritisk raseteori er har et akademisk utgangspunkt, og kritikk av teorien, både fra tilhengere og motstandere er også et tema innen teorien.
Se også Strukturell rasisme
Referanser
Les mer
Eriksen, Anne og Olav Christensen. 1992. Hvite løgner. Stereotype forestillinger om svarte. Oslo: Aschehoug. Fylkesnes, Sandra. 2019. Nei, du er ikke rasist men du må vite hvordan hvithet virker. Afrika.no. Sandset, Tony. 2019. Color that matters : a comparative approach to mixed race identity and nordic exceptionalism. London: Routledge.
Kategori:Samfunnsvitenskap