thumb|Video over Ask sentrum og rasområdet. thumb|Rester etter hus og bygninger 400-500 meter fra toppen av raset. Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred, som gikk i Gjerdrum natt til 30. desember 2020, og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia i Ask, samt bygninger på gårdstunet Holmen, og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.

Årsaken til skredet var erosjon i en bekk og mye nedbør høsten før.

11 personer, inkludert et ufødt barn, mistet livet og rundt personer ble etter skredet evakuert fra området.

I februar 2021 fikk en del av de evakuerte flytte hjem, også av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Flere bygg i den evakuerte sonen raste etter hvert ut i skredgropen, og i september 2021 begynte rivingen av totalt ni gjenværende bygg langs skredkanten.

I august 2023 ble området erklært trygt for fremtidig bruk.

Raset 14 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Skredet gikk vest for fylkesvei 120, nær Gjerdrum aldershjem. Deler av raset gikk i et jordbruksområder, og tre gårdsbruk ble berørt, samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg.Redegjørelse på Gjerdrum Golfklubbs facebook-side, 1. januar 2020 Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen. Det ble også registrert mindre ras og avskalinger, de påfølgende dagene og månedene. Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia, og spiste seg trinnvis nordover, før det stanset inne i boligfeltet. Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45, ved gården Kroken, langs Brådalsvegen, da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover, inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.

Redningsarbeid og evakuering Initiell varsling og redningsarbeid Politiet mottok den første nødsamtalen 03.56 og rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved Ask. Videre ble brannvesenet og Hovedredningssentralen varslet 04.05, som igjen scramblet redningshelikopteret på Rygge 04.07. På bakgrunn av et stort antall nødsamtaler ble det 04.19 erklært katastrofealarm og Oslo universitetssykehus ble satt i rød beredskap.

13 personer ble reddet opp fra skredkrateret av Sea King-helikopter fra 330 skvadronen i løpet av de første timene etter skredet.Redningsmannen Lars (48) og 330 skvadron reddet 13 mennesker fra skredet. VG. Besøkt 9. januar 2021. Politihelikopteret bisto med å lokalisere folk ved hjelp av varmesøkende kamera. Noen ble reddet ut av hus som var ført 400 meter fra tomten og var nedkjølte da de ble reddet. Minst to hunder ble også funnet i live i skredkrateret ved hjelp av varmesøkende kamera.

Bistand fra ytterlige ressurser Forsvaret bistod i redningsarbeidet med mannskaper fra Innsatsstyrke Derby, Bell 412 helikopter og et P-3 Orion-fly, i tillegg til AW101 og Sea King fra Redningshelikoptertjenesten. Norske Redningshunder hadde omkring 30 hunder i beredskap, samt ekvipasjer fra Forsvaret, for å søke i raset, men søkene ble utelukkende foretatt av hunder fra Oslo politidistrikt.

Redningstjenesten i Göteborg bidro med USAR-mannskap til letearbeidet og til sikring av skadeområdet. Oslo brann- og redningsetat deltok i redningsarbeidet. Noen hus hadde flyttet seg 400 meter og var vanskelig å lokalisere i rasområdet.

Det ble brukt varmesøkende kamera og droner i letearbeidet i rasområdet. Politiet forsøkte å lokalisere mobilitelefonene for de savnede blant annet ved hjelp av IMSI-fangere. Heimevernet, Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner ble mobilisert for å bistå. En broleggerpanservogn fra Ingeniørbataljonen kom 1. januar til stedet for å lage vei for bakkemannskap til hus nederst i rassonen.

Evakueringer Omkring personer ble i løpet av 30. desember evakuert fra områder rundt. Aldershjemmet, der det var utbrudd av covid-19, ble evakuert i tidlig på dagen, kraterkanten var omkring 50 meter fra aldershjemmet. Evakuering fra selve rassonen skjedde til dels med helikopter. Over 25 ambulanser ble tilkalt blant annet for bidra til evakuering av aldershjemmet. Barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt. Deler av Fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble ødelagt som følge av skredet. Barnehagen ble revet i november 2021. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.

Opplysninger om savnede Politiet opplyste litt over klokken 12 på rasdagen 30. desember at det var 26 personer det ikke var gjort rede for, og at dette var personer med adresse i rasområdet. De presiserte at disse kan ha vært på besøk andre steder eller ha evakuert seg selv, men at de også kunne befinne seg i rasområdet. Ved pressebriefingen samme dag like før klokken 13.30 som raset skjedde, opplyste politiets innsatsleder Roger Pettersen at det var 21 mennesker de ikke kunne gjøre rede for, men tallet ble senere nedjustert, og var nede i ti før midnatt. Letingen fortsatte utover natten og over de neste dagene fram til 5. januar da politiet opplyste om at søket ville gå over i en ny fase, med søk etter antatt omkomne.

Forsvaret settes inn i søk 4. januar fikk Ingeniørbataljonen et nytt oppdrag ved å støtte søkslagene fra brann- og redningsetatene i rasområdet med 16 soldater.

Søk etter og funn av savnede Politiet offentliggjorde navnene på de ti savnede 1. januar 2021. En person ble funnet omkommet på ettermiddagen den 1. januar og tre til ble funnet omkommet dagen etter. Den tredje januar ble ytterligere tre omkomne funnet.

Den 5. januar opplyste politiet at det ikke lenger var noe håp om å finne de tre siste savnede i live. Etter et to ukers opphold, den 18. januar, ble søket etter de tre siste gjenopptatt og 9. februar ble to til av de savnede funnet omkommet. Den siste savnede ble funnet helt i enden av skredområdet den 22. mars.

Omkomne +OmkomneNRK: Dette er de savnede og omkomne, besøkt 4 januari 2021 Navn Alder Funnet Eirik Grønolen 31 1. januar Lisbeth Neraas 54 2. januar Bjørn-Ivar Grymyr Jansen 40 2. januar Alma Grymyr Jansen 2 2. januar Charlot Grymyr Jansen 31 3. januar Marius Brustad 29 3. januar Irene Ruud Gundersen 69 3. januar Ann-Mari Olsen-Næristorp 50 9. februar Victoria Emilie Næristorp-Sørengen 13 9. februar Rasa Lasinskiene 49 22. mars

Mobiliserte ressurser

Hendelsen resulterte i at mange private og offentlige organisasjoner ble involvert. Foruten de offentlige blålysetatene (ambulanse, brannvesen, politi) fra Gjerdrum, nabokommuner og andre steder i Norge, deltok også følgende enheter:

Statlige organisasjoner Sivilforsvaret Norges vassdrags- og energidirektorat Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (statlig USAR-enhet fra Sverige)

Andre organisasjoner Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Redningshunder Norsk Radio Relæ Liga – Registrering og «sporing» av redningsmannskapene som jobbet i skredgropen Den norske kirke

Forsvaret Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02: Innsatsstyrke Derby, avløst av Utrykningseskadronen – Vakthold og sikring av rasområdets perimeter Forsvarets spesialkommando – Dronesøk og organisering av luftrommet, sammen med Beredskapstroppen, senere sensorovervåking av skredkanten 330 skvadron – Redningshelikoptre fra Sola og Rygge hentet ut rasofre fra skredområdet, sammen med Politiets helikoptertjeneste 333 skvadron – P-3C Orion overvåkingsfly: Initielt sensorsøk av området 339 SOAS – Transport av personell og evakuering av personer fra boligområdet rundt skredkanten ved bruk av Bell 412-helikoptre Ingeniørbataljonen – Leguan brolegger, markforsterkningsmatter og støtte til søk i rasfeltet Etterretningsbataljonen – Bildeanalyse og rådgiving for politiet Forsvarets tros- og livssynskorps – Bistand til pårørende og soldater Stridstrenbataljonen – Krokbiler og tankflak for etterforsyning av drivstoff

Private selskaper Norges Geotekniske Institutt Multiconsult Andøya Space – Dronesøk og og produksjon av data til redningsledelse

Demobilisering 5. januar forlot de fleste ressursene fra Forsvaret området, da aksjonen gikk over i en ny fase. Kun Heimevernet var igjen frem til 12. januar. Sivilforsvaret overtok oppdraget frem til 15. januar, da et privat vekterselskap fortsatte oppdraget med vakt og sikring av skredområdet.

Bakgrunn

Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et korthus. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med flere små skred som utløser større, og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 km/t mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og sedimenteres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.«5 spørsmål om kvikkleire». Teknisk ukeblad, nr 1, 2021, s. 65.

NVE leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.

Grunnforholdene på Romerike Området fra Minnesund og sydover til havet er preget av å være gammel havbunn. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt - år siden, det som har blitt kalt «Romeriksfjorden», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av Hurdalsjøen. Landhevningen som har foregått fra istiden til i dag har tørrlagt denne fjorden. Løsmassene består hovedsakelig av marin leire avsatt på sjøbunnen. Dette gjelder de områder som ligger under den marine grensen.

Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen rett etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred.<ref>kart av området geo.ngu.no Kart over marin grense (zoom inn og skift mellom marin grense og løsmassegeologi, også Norges vassdrags- og energidirektorat'''s kart over kvikkleire - faresonekart og kvikkleire - risikokart )</ref> Når isen trakk seg tilbake skjedde det over lang tid, og trinnvis. (Se Raet for trinn i isavsmeltingen). Der hvor iskanten ble stående i lengre tid skjøv isen fram løsmasser som ga dette en blanding av grovere og finere sedimenter i en endemorene. Også breelvene førte med seg løsmasser ut i havet. Større partikler ble avsatt i vifteform ved elveosen, mens små partikler kunne holde seg flytende en stund for så å bli avsatt på havbunnen i tykke lag som vi i dag ser som blåleire. Lenger unna iskanten ble andelen finere sedimenter større. Leire består av de minste partiklene, finere enn Silt. Leiren kan ligge over grovere sedimenter, og ha lag av annet over seg (f.eks mjele, sedimenter etter den store flommen når Nedre Glomsjø ble tømt og Jutulhogget ble til rett etter siste istid.Mjele snl.no Oppslagsord Mjele.) Leiren kan da ligge som lommer i avsetningsmassen. Landhevning gjør etter hvert at det som var havbunn blir tørt land. Da vil erosjon (overflate og av bekker og elver) bidra til å forme det som etter hvert blir et ravinelandskap.