Nils Per Imerslund (1912–1943) var en norsk forfatter, eventyrer, nasjonalsosialist og frontkjemper under den andre verdenskrig. Han sloss i mellomkrigstiden i de tyske SA-troppene mot kommunistene i Berlin og deltok i den spanske borgerkrig på Francisco Francos side. Han sto bak innbruddet hos Lev Trotskij på Hønefoss i 1936, hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot Norge.
NS' venstreside Imerslund tilhørte venstresiden blant de norske nasjonalsosialistene, knyttet til Ragnarok-gruppen og sterkt preget av den såkalte Völkisch-bevegelsen i Tyskland. I denne tenkningen var ættetenking og etnisk renhet sentrale begreper. Bevegelsen oppfattet historien som en evig strid mellom etniske grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke det nordiske mennesket skulle gå til grunne. De så jøder, frimurere, katolikker og kommunister som krefter som ødela germanerne og proklamerte derfor kamp mot disse. Deres avvising av kristendommen førte i Norge til at de vendte seg til de norrøne gudene. Per Imerslund ble derfor karakterisert som revolusjonær nasjonalsosialist, blant annet i biografien Det ariske idol. Imerslund var før og under krigen en sterk Quisling-motstander.
Tidlig liv – Norge og Tyskland Faren Thorleif var opprinnelig fra Elverum og moren Maria fra Kristiania. Faren var på dette tidspunktet en vellykket forretningsmann. Han drev forretningen Imerslund & Co, som fremdeles eksisterer som musikkforretning. Thorleifs far hadde bidratt økonomisk til etableringen. Han ønsket etter hvert å etablere seg i Tyskland som han så som mulighetenes land, og allerede før første verdenskrig var han på forretningsreiser til keiserriket. Etter hvert satte Thorleif alle farens penger over styr, blant annet gjennom spekulasjoner under verdenskrigen og mislykkede etableringer. Men i mars 1920, mens de fortsatt hadde penger, flyttet familien – Per hadde fått søsteren Eva i 1914 – til Tyskland, og sønnen Per opplevde nøden og elendigheten i kjølvannet av den tapte krigen. Denne sto i kontrast til den materielle tryggheten han selv opplevde. Faren Thorleif var imidlertid ikke så innstilt på et nært familieliv og sønnen fikk aldri noen god kontakt med faren. Farens stadige homofile sidesprang slet på ekteskapet og førte til at morens oppmerksomhet ytterligere ble fjernet fra barna. Tiden var preget av kampen mellom nasjonalistiske og sosialistiske bevegelser. I familiens borgerlige miljø fikk Frikorpsene en helterolle og preget nok hans holdning til det senere Sturmabteilung (SA).
Familien hadde en omflakkende tilværelse, med stadige nye adresser. Dette var både fra tiden i Oslo (fram til 1920), senere i Hamburg ([1920–1921) og Berlin (1921–1923). Farens økonomiske spekulasjoner og forretningsmessige risikovilje var en hovedårsak til de stadige opp- og nedturer i familiens økonomi.
I 1923 gikk faren konkurs. Ekteskapet fortsatte hovedsakelig som et proforma-ekteskap hvor begge ektefeller tok seg tilfeldige mannlige elskere uten å bestrebe seg på å skjule dette. Per havnet på Königliche Paul-Gerhardt-Schule i Lübben i Spreewald sørøst for Berlin, en privatskole med prøyssisk disiplin. Familien lånte et gods av en tidligere kollega av faren, hvor de ble de boende til 1926. Per flyttet etter et år til et elevinternat i Lübben.
Den unge Imerslund hadde problemer med å innordne seg skolens disiplinkrav. Men her fikk han de første innføringene i Völkisch-tenkningen og han utmerket seg etter hvert med idrettslige ferdigheter og friluftsliv. Men hans skyhet og usikkerhet gjorde nære vennskap vanskelig. Sommerferiene ble tilbrakt i Norge, og særlig trivdes han i farfarens hus i Elverum. Da han og Eva vendte tilbake fra Norgestur høsten 1926, fikk de beskjed om at de skulle flytte til Mexico.
Oppholdet i Mexico 1927-1928 thumb|Per Imerslund flyttet til Colima ved Mexicos vestkyst i 1927 Faren hadde via en mannlig elsker fått tilgang på halvparten av dennes plantasje ikke langt fra Colima ved sørvestkysten av Mexico. Men det var et usunt og krevende, fuktig klima og store politiske uroligheter i området.
Den unge Imerslund innledet her et seksuelt forhold til den tretten år eldre huslæreren, tyskeren Hans-Dietrich Disselhoff, og det var en tilleggsbelastning for ham da han visste at Disselhoff samtidig hadde et seksuelt forhold til moren. Han antok med rette at Disselhoff også hadde et forhold til faren.
Disselhoff hadde internasjonal erfaring og nasjonalsosialistisk forankring. Han hadde kjempet i Freikorps Löwenfeld, et av frikorpsene av tidligere soldater fra Den tyske keiserlige flåte.
Moren Maria døde etter kort tid av feber, malaria, matforgiftning og underlivsblødninger, sannsynligvis som følge av tidligere syfilis.
Også Per Imerslund selv pådro seg malaria i Mexico, noe som plaget og svekket ham resten av livet.
Norge Hamar 1928–1929 Han begynte i august 1928 på reallinjen på Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse (senere Hamar katedralskole). Faren hadde sørget for at han ble innlosjert på hybel hos skolens rektor, Karl Otto Nilssen, som var farens onkel.
Blant de vennskapene han knyttet her var Stein Barth-Heyerdahl.
Fram Studentersamfunnet Fram var et sosialt samlingspunkt og en arena for politiske diskusjoner blant skoleungdommen på Hamar. Dette var politiske brytningstider og en stadig økende politisk polarisering, både nasjonalt og internasjonalt. Den nasjonalt orienterte høyreside, som han identifiserte seg med, fryktet en nasjonal oppløsning og sosialistisk omdanning av samfunnet i en kommunistisk retning.
Blant debattantene og deltakerne i miljøet var blant andre senere statsråd Andreas Cappelen og forfatteren, filmmannen Sigurd Evensmo og musikkmannen Sverre Bergh.
Det var i denne perioden Imerslund utviklet sin Völkisch-tenkning, som han ble kjent med særlig på skolen i Lübben. Men han opplevet også et miljø som delte hans tanker og oppfatninger og hvor disse kunne bli videreutviklet. Han hadde aldri opplevet et velfungerende demokrati eller politisk og sosial ro.
I hans ungdomsopprør lå det en sterk forakt for hva han oppfattet som borgerskapets perspektivløse holdninger og egoisme som han hadde opplevet med egne foreldre.
I Fram stod kampen i stor grad mellom lederskikkelsene Sigurd Evensmo for venstresiden og vennen Stein Barth-Heyerdahl for høyresiden.
Tilbake i Mexico 1930–1932 Faren Thorleif gikk igjen konkurs, og kunne ikke betale for sønnens opphold på Hamar. Faren hadde finansiert sine ulike forretningsmessige eventyr med sin fars penger, og dro ham med i dragsuget. Med sine siste penger kjøpte faren Thorleif en mindre gård i Mexico, beliggende i et ørkenområde. For den malariasyke Thorleif passet dette klimaet bedre.
Området ble sagt å inneholde arkeologiske artifakter, og Imerslund tilbød seg å komme sammen med Hans-Dietrich Disselhoff som han hele tiden hadde holdt brevlig kontakt med. Disselhoff hadde stor faglig interesse av dette, han var under avslutning av sin doktorgrad, 30 år gammel, og trengte praktisk erfaring å vise til når han skulle ut på arbeidsmarkedet. I påvente av at Disselhoff skulle fullføre doktorgraden og for å finansiere reise og opphold i Mexico for dem begge, var den unge Imerslund tilbake i Tyskland høsten 1929 som bygningsarbeider på en gårdsutvidelse hos noen av foreldrenes tidligere venner. Denne høsten kom han også i kontakt med den politiske diskusjonen.
Våren 1930 var han tilbake i Mexico sammen med Disselhoff. Noe arkeologisk materiale ble også funnet. Disselhoff reiste etterhvert hjem, mens Per ble i Mexico og streifet rundt på hesteryggen og levde av det han tjente på antikvitetene og som kvegdriver.
Han fikk melding om at farfaren døde i juni 1931.
Oppholdet forsterket ytterligere hans ry som en internasjonal eventyrer da han senere vendte tilbake til Norge.
Gatekamper med SA i Berlin 1932–1933
Imerslund resite nå til Berlin, hvor han ble oppfordret til å fortelle om disse gjennom en avisartikkel, og dette danner grunnlaget for romanen Hestene står salet.
Men han orienterte seg mer mot den politiske aktivismen og identifiserte seg med nasjonalsosialistene. Han lot seg rekruttere inn i de aksjonistiske SA-avdelingene og bodde i perioder på hjem for SA-tropper og vanket i såkalte Sturm-lokaler for SA-menn.
SA-fløyen representerte den revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen innen den tyske nasjonalsosialismen. Det fantes en utbredt skepsis mot Hitler og andre sentrale nasjonalsosialister på grunn av deres kontakter i storkapitalen, blant industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hans miljø og tenkning var preget av anarkistisk politikerforakt.revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen Slik ble ikke den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 den grunnleggende samfunnsendringen SA-miljøene ønsket. (Oppgjøret mellom fløyene i NSDAP kom til et endelig høydepunkt da SA-fløyen ble eliminert under den såkalte «lange knivers natt» 30. juni 1934, da blant annet SAs leder Ernst Röhm ble myrdet.)
Norge 1934–1937
Oslo og politikk Han returnerte til Oslo våren 1934 og ble knyttet til Eugen Nielsens Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte Völkisch-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor Judea (dvs jøder, kommunister og frimurere; Roma (katolikker, jesuitter og kristne for øvrig) og Tibet (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var kreftene som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.
Partidager i Nürnberg 1935
thumb|Den rumensk fascistlederen Corneliu Zelea Codreanu gjorde sterkt inntrykk på Per Imerslund. Codreanu ble drept i 1938. Imerslund dro til Tyskland og besøkte de massive partidagene til NSDAP i Nürnberg 10.–16. september 1935. Temaet for denne rikspartidagen var Rikspartidag for Frihet og de nye tyske raselovene ble introdusert her. Under disse partidagene traff Imerslund mange internasjonale meningsfrender, blant annet representanter for British Union of Fascists, den italienske fascistbevegelsen og den finske fosterlandsbevegelsen. Men særlig gjorde stifteren av den rumenske Jerngarden, Corneliu Zelea Codreanu, et sterkt inntrykk.
Her traff han også Hans S. Jacobsen, en norsk sosialøkonom og skipsmegler som ble en viktig ideologisk faktor for ham. Jacobsen ga ut tidsskriftet Ragnarok, og både tidsskriftet og Jacobsen som person ble et talerør og samlingspunkt for denne gruppen.
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon Kretsen med Per Imerslund besto blant andre av Stein Barth-Heyerdahl, Hans S. Jacobsen, Geirr Tveitt, Tor Strand og Otto Sverdrup Engelschiøn og Albert Wiesener. Denne var i sterk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ.
Imerslund og vennene la vel så mye vekt på siste leddet i sin nasjonalsosialisme. Her var fellesskapløsninger, planøkonomi, gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer viktige for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne få legitimitet. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene og denne sosialismen var slik sett nasjonal og nyhedensk og ikke en del av en internasjonal ideologi.