Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi er et norsk forskningsfond opprettet i 1964Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi (Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964.) av Leiv Kreyberg, som da var professor og overlege ved Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Rikshospitalet i Oslo.
Han var født i 1896 og valgte å gå av med pensjon ett år før aldersgrensen på 70 år, altså i 1965, og tok selv plass i styret som dets femte medlem.
Fondet deler hvert skuddår på skuddårsdagen ut en pris, Professor Kreybergs pris, til den beste avhandlingen innenfor eksperimentell patologi i den foregående fireårsperioden. Prisutdelingen foregår i Universitetets Gamle Festsal i Oslo, der prisvinneren holder et foredrag om det emnet avhandlingen beskjeftiger seg med.Statuttenes §5
Historikk Statuttenes §1 angir at fondet ble opprettet ved gavebrev av 5. mars 1964 fra professor dr. med. Leiv Kreyberg.
I fondet inngår det tidligere opprettede «Fond for vitenskapelig arbeid ved Institutt for generell og eksperimentell patologi» ved Rikshospitalet i Oslo.Statuttenes §1
Fondet var altså opprinnelig tenkt som en oppmuntring til en (ung) patolog som hadde sitt virke ved instituttet, men ved opprettelsen av Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi ble tyngdepunktet lagt på å belønne en forsker som bidro til utviklingen av faget.
Statuttene ble i 1964 vedtatt av Det akademiske kollegiumDet akademiske kollegium (UiO) den 13. mars og stadfestet av Sosialdepartemetet den 23. april. Endringer i vedtektene, såkalte omdanninger, ble i det etterfølgende vedtatt av Det akademiske kollegium og stadfestet av Sosialdepartementet, senere av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Flere av styrets fem medlemmer skulle i henhold til de opprinnelige statuttene oppnevnes av Det akademiske kollegium etter forslag fra de respektive institusjoner medlemmet skulle hentes fra. I årenes løp har endringer i stillingsstruktur og -funksjon ved Rikshospitalet i Oslo nødvendiggjort endringer i statuttene.
Det akademiske kollegium ble i 2003 omgjort til Universitetsstyret.https://www.uio.no/om/organisasjon/styret/ Endringer i statuttene etter 2005 stadfestes av Stiftelsestilsynet.Lotteri- og stiftelsestilsynet
Økonomi og prisens størrelse Fondets kapital og dets forvaltning omtales i statuttenes §2.
Fondets kapital utgjorde ved opprettelsen kr. ,- plassert i verdipapirer. Opprinnelig ble fondet forvaltet av Universitetet i Oslo og formannen i fondets styre, men i 1991 ble forvaltingen lagt til UNIFOR.https://unifor.no/ Fondets inntekter skal hvert år tillegges kapitalen. Hvert fjerde år kan inntil 1/10 av fondet utdeles som prisbelønning.Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi (Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. februar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964
Ved endringer i statuttene føres tradisjonelt fondets aktuelle kapital pr 1. januar det året endringen finner sted inn i vedtektene under §2.
Per 1. januar 2021 utgjorde fondets kapital kr. .
Kriterier og målgruppe Kriteriene for prisen omtales i statuttenes §3.
Den opprinnelige ordlyden var: «Fondets disponible avkastning skal anvendes til en belønning, «Professor Kreybergs pris», som utdeles hvert 4.de år på skuddårsdagen til forfatteren av den beste avhandlingen innenfor den eksperimentelle patologi i den forløpne 4-års periode. Veterinærpatologiske og zoologiske arbeider kan komme i betraktning, ifall morfologisk-histologisk metodikk er anvendt, men under ellers like forhold skal human patologiske arbeider foretrekkes. Ved bedømmelsen skal det være særlig meriterende at forskeren har vist oppfinnsomhet og originalitet i sine metoder og at han har kunnet arbeide med enkle og billige hjelpemidler.» Det eneste absolutte kravet er altså at morfologisk-histologisk metodikk er anvendt (vevsmikroskopi: morfe=form, histos=vev).
Kreyberg var selv nøysom i det daglige og oppfinnsom i sin metodebruk, men han gikk ikke av veien for å ta dyre hjelpemidler i bruk om nødvendig. For eksempel skulle det være platina i barberbladene på laboratoriet til skjæring av snitt til mikroskopi, og han utviklet i samarbeid med en av sine laboranter, Vivi Jareg, en metode til farging av vev som inneholdt safran i tillegg til hematoksylin og eosin (The Kreyberg-Jareg stain) for lettere å skille mellom celler og omkringliggende bindevev.
Men han stilte strenge krav til sine medarbeidere om å unngå unødig sløsing. Dette betyr imidlertid ikke at han med «enkle og billige hjelpemidler» mener å si at det er den avhandlingen som har vært gjennomført med de enkleste og billigste hjelpemidlene som skal belønnes, men at det skal virke særlig meritterende om kandidaten, i tillegg til å levere den beste avhandlingen også har kunnet arbeide med enkle og billige hjelpemidler, eller at «enkle og billige hjelpemidler» ved oppfinnsomhet og originalitet i metodebruken har ført frem til et prisverdig resultat. Han ville belønne særskilt «øyet som ser» eller det som også kalles the prepared mind.
Når dette skal virke særlig meritterende, kan det komme til uttrykk på flere måter. Det kan virke ansporende, det kan tippe vektskålen når valget står mellom ellers likeverdige kandidater, og det kan reflekteres i prisbeløpet og/eller i den begrunnelsen som skal gis av et medlem av styret forut for utdelingen.Statuttenes §5
I protokollen finnes et håndskrevet notat signert Kreyberg i forbindelse med kåring av en prismottager til utdelingen i 1972: «Kreyberg vil gjerne at prisen skal være en stimulus til den mer tradisjonelle patologi, at det skal være gjort av en norsk patolog, at det skal vises oppfinnsomhet, at det dog helst skal brukes enkle midler.»Fondets håndskrevne protokoll, UNIFOR
Styrets oppnevning og sammensetning Styret har fem medlemmer. Tre av medlemmene ble opprinnelig oppnevnt av Det akademiske kollegiumDet akademiske kollegium (UiO) og godkjent av Sosialdepartemetet 23. april 1964.Statutter for "Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi" 1964, 1976, 1991 og 1996
Styret oppnevnes nå av Universitetsstyret og godkjennes av Stiftelsestilsynet. Styremedlemmene oppnevnes for en femårsperiode, og gjenoppnevning kan finne sted.
Styrets sammensetning omtales i vedtektenes §6.
Den opprinnelig ordlyden er «Fondets styre skal bestå av professor Kreybergs etterfølgere som professor i generell og eksperimentell patologi som formann, og dessuten 4 medlemmer oppnevnt av Det akademiske kollegium: en professor i patologi etter forslag fra Norges Veterinærhøgskole,Veterinærhøgskolen en professor i zoologi etter forslag fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, samt professor Kreyberg så lenge han ønsker å være medlem av styret, deretter et medlem etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.»
Tradisjonelt har sittende styremedlemmer vært spurt om de ønsket gjenoppnevning. En styreperiode med fire prisutdelinger i dette fondet tilsvarer minimum 16 år i et fondsstyre med prisutdeling hvert år. Det har derfor ikke vært tradisjon for å sette begrensninger for hvor lenge et styremedlem kan sitte. Dette gjelder med unntak av styrets leder. Styrets formann (leder) skulle i henhold til statuttenes opprinnelige ordlyd være professor Kreybergs etterfølgere i stillingen ved Rikshospitalet.
I statuttene fra 1964 heter det videre at styrets femte medlem etter at Kreyberg ikke lenger var med, skulle oppnevnes etter forslag fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det var altså ikke spesifisert hvilken kompetanse medlemmene oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen og Oslo skulle ha. Men det må forutsettes at flere av styrets medlemmer behersker morfologisk metodikk.
I stiftelser var det slik at når et styremedlem falt fra midt i en styreperiode, ble et nytt medlem oppnevnt av styret selv hvis vedtektene ikke anga noe annet.
Styrets formann (leder) Styrets formann skulle i henhold til de opprinnelige statuttenes §6 være professor Kreybergs etterfølgere i stillingen som professor og overlege ved daværende Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Rikshospitalet i Oslo,Statuttenes §6 og det var derfor unødvendig å angi forsalgsstiller til dette vervet i statuttene. Styrets formann skulle da heller ikke oppnevnes av Det akademiske kollegium, som kun vedtok eventuelle endringer før de gikk til Sosialdepartemetet/Fylkesmannen til godkjenning.
Den eksperimentelle patologien var en del av Universitetets virksomhetsområde, mens den generelle delen var en del av sykehusdriften med rutinevirksomhet innenfor diagnostikk (histopatologi og cytologi). Johan TorgersenJohan Torgersen var på tidspunktet for opprettelsen overhode ved Avdeling for autopsi (obduksjoner) på Rikshospitalet.
Stillingen som professor og overlege i patologi ved Rikshospitalet innebar på denne tiden med andre ord et krav til solid kompetanse innenfor vitenskapelig virksomhet såvel som undervisningskompetanse og bred erfaring med histopatologisk diagnostikk. For å få kompetanse innenfor generell patologi, må man ha flere års praksis med rutinevirksomhet på en patologiavdeling, men man får ikke nødvendigvis kompetanse innenfor eksperimentell patologi uten ekstra tid og midler til disposisjon.
Flere trinn med omorganisering har medført endringer i såvel stillingsstruktur som fordeling av kompetanse innenfor generell og eksperimentell patologi. I 1971 sørget Kreybergs arvtager Olav Hilmar IversenOlav Hilmar Iversen for at Avdeling for autopsi ble slått sammen med den delen av instituttets virksomhet som angikk generell patologi (diagnostikk - makropatologi: undersøkelse av organer og kirurgisk fjernet vev med uttak av snitt egnet for videre studier under mikroskop, og mikroskopi av vevsbiter og celleutstryk). Den eksperimentelle patologien ble da skilt ut som et eget institutt med eget budsjett.
Man fikk altså et Institutt for eksperimentell patologi og en Avdeling for generell patologi med separate overhoder. Dermed opphørte stillingen som overhode for generell og eksperimentell patologi (overlege og professor). Begge stillinger kunne innehas av personer med såvel professor- som overlegekompetanse, men etter hvert har stillingsstrukturen endret seg så mye at det ikke finnes mange patologer med denne kombinerte kompetansen.
Forandringene reflekteres i at ordlyden i statuttenes §6 har vært endret flere ganger.
Stillingen som tilsvarer den stillingen Kreybergs arvtager Olav Hilmar Iversen hadde da han overtok som styreformann i 1964, eksisterte ikke lenger da han gikk av med pensjon i 1990. Han ble likevel sittende som styreformann til sin død i desember 1997. Han var seniorstipendiat fra 1990-93 og tok en ny doktorgrad i -91. Iversens siste prisutdeling var i forbindelse med en markering av året da Kreyberg ville fylt 100 år i 1996.
§6 ble endret i 1990.Statutter for Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi. Vedtatt av Det akademiske kollegium den 13. mars 1964 og 6. fbruar 1976. Stadfestet av Sosialdepartementet 23. april 1964. Endret ved Det akademiske kollegiums vedtak av 9. oktober 1990. Det ble da nødvendig å innføre i statuttene en forslagsstiller til vervet som styreformann, som så skulle oppnevnes av Det akademiske kollegium, på linje med de øvrige foreslåtte styremedlemmene.