thumb|Johannes Ronge, litografi av Eduard Kaiser, 1848. Tysk-katolisismen (Deutschkatholizismus) var et rasjonalistisk trossamfunn som i 1845 skilte seg ut fra den katolske kirke.
Den tysk-katolske bevegelse, som den opprinnelig kalte seg, hadde samband med 1840-årenes frihetsbevegelser på de politiske og teologiske områder. Innen den katolske kirke gikk strømmen i allmenhet i ultramontanistisk retning. Men tendenser i motsatt retning fantes også.
thumb|Valfarten til Den hellige kjortel i året 1844 Foranledning Særlig bemerket gjorde den suspenderte katolske schlesiske prest Johannes Ronge seg. I 15. oktober 1844-utgaven av Sächsische Vaterlandsblätter rettet han et kraftig angrep mot biskop Wilhelm Arnoldi av Trier, som hadde forordnet utstillingen av den såkalte Jesu kjortel (for første gang siden 1810), en hendelse som trakk stor mengder pilegrimer til domkirken i Trier. Biskop Arnoldi hadde proklamert at relikvien hadde helbredende kraft, og knyttet fullstendig avlat til enhver som valfartet til Trier for å venerere kjortelen. Ronge fordømte dette som avgudsdyrkelse.
Ronge, som før hadde vært kapellan i Grottkau, var den gang en skolemester i Laurahütte. Han var allerede blitt suspendert fra sin kirkelige stilling på grunn av sine oppfatninger. Ronges artikkel vakte stor oppsikt, og førte til at han ble ekskommunisert av domkapittelet i Breslau i desember 1844.
Ronge vendte seg også mot «det romersk-katolske hierarkis tyrranniske makt». I mange katolikkers øyne synes Ronge å være av type en andre Martin Luther, men han vant også en overraskende grad av tilslutning. Den av ham initierte bevegelse erklærte den rasjonalistisk utlagte Bibelen som eneste norm, forkastet det kirkelige læreembede og det pavelige primat, avskaffet helgenvenerasjon, skriftemål, sølibat og tradisjonelle liturgiformer, og anerkjente utelukkende dåp og nattverd som sakramenter. Også den rasjonalistisk forståtte opplysning, et antiromersk sentiment, og forbehold mot den katolske holdning til blandingsekteskap, bidro til at tyskkatolisismen fikk en kort, men til å begynne med entusiastisk aksept.Manfred Botzenhart: Reform, Restauration, Krise, s. 133f.
De fikk for en tid tilsluttning fra en gruppe dissidenter som var noe mer konservative, under ledelse av Johannes Czerski. Denne bevegelsen tok så navnet Krist-katolikker, og hadde utspring i Schneidemühl.
Deutschkatholizismus Eks-presten Ronge mottok stor sympati i offentligheten, og en dissentermenighet som kalte seg «de nye katolikker» ble snart etter dannet i Breslau. De ble senere nødt til å endre sitt navn til «tyskkatolikker».
På et møte i Leipzig i 1845 søkte man å forene alle elementer i en tysk-katolsk kirke. Forskjellige, også innbyrdes motstridende, standpunkter ble der gjort gjeldende. Den var somme som bare opponerte mot de pavelige myndighetsbestrebelser, og det var andre, som Ronge selv, som inntok et mer utviklet teologisk og religiøst standpunkt.
De nærmeste årene etter dette kunne Ronge, som var en lidenskapsfull agitator, innhøste store triumfer. Det ble opprettet tysk-katolske menigheter, hvis medlemstall i 1846 oppgikk till omkring 60 000. Liberale universitetsmenn og politikere interesserte seg for bevegelsen og oppmuntret den.
De preussiske styresmakter, blant mange andre, stilte seg tolerant til å begynne med, men det kom skarpe mothugg fra de bayerske og østerrikske regjeringer. Mest skjebnesvanger var imidlertid splittelser innen egne ledd og den ringe religiøse intensitet tilhengerne hadde. Allerede i 1847 begynte tysk-katolisismen å gå tilbake, og denne tilbakegang kunne ikke hindres ved de lettelser i ytre henseende som ble en følge av revoludjonsåret 1848. Ultramontanismen gikk seierrikt frem.
Ved Ronges død i 1887 var det ikke meget igjen av den tysk-katolske kirke. Fra 1859 forente man seg nesten overalt med de rasjonalistiske frie forsamlinger, som vat oppstått ved utbrudd fra de evangeliske kirker i det tyske område.
Litteratur Manfred Botzenhart: Reform, Restauration, Krise. Deutschland 1789–1847 (Moderne deutsche Geschichte; Bd. 4). Suhrkamp, Frankfurt/M. 1985, ISBN 3-518-11252-X, S. 133f. Lothar Geis: Quellensammlung freireligiöser Thesen. Eine Zusammenstellung programmatischer Leitsätze, Artikel und Gedichte mit thesenhaftem Charakter von 1841 bis 1989. Freireligiöse Gemeinde, Mainz 1989. Lothar Geis: Freireligiöses Quellenbuch 1844–1926. Eine Sammlung grundlegender Texte über Inhalt und Ziele Freier Religion. Selbstverlag Freireligiöse Gemeinde Mainz, 2006ff. 1844–1926. Neuaufl. 2007 1926–2000. 2010. Friedrich Wilhelm Graf: Die Politisierung des religiösen Bewußtseins. Die bürgerlichen Religionsparteien im deutschen Vormärz: Das Beispiel des Deutschkatholizismus (Neuzeit im Aufbau; Bd. 5). Frommann-Holzboog, Stuttgart 1978, ISBN 3-7728-0700-3. Georg Gottfried Gervinus: Die Mission der Deutsch-Katholiken. 2. Aufl. Freireligiöser Verlag, Mannheim 1982, ISBN 3-920347-19-6 (Nachdr. d. Ausg. Heidelberg 1845). Horst Groschopp: Dissidenten. Freidenkerei und Kultur in Deutschland. Dietz Verlag, Berlin 1997, ISBN 3-320-01936-8. Friedrich Heyer, Volker Pitzer (Hrsg.): Religion ohne Kirche. Die Bewegung der Freireligiösen. 2. Aufl. Quell, Stuttgart 1979, ISBN 3-7918-6003-8. Philipp Hildmann: „Solches Gepolter in der Kirche“. Studien zu Joseph von Eichendorffs Streitschrift zum Deutschkatholizismus (Literatur, Medien, Religion; Bd. 3). Lit-Verlag, Münster 2001. ISBN 3-8258-5028-5. Wolfgang Leesch: Die Geschichte des Deutschkatholizismus in Schlesien (1844–1952) unter besonderer Berücksichtigung seiner politischen Haltung (Breslauer Historische Forschungen; Bd. 8). Scienta Verlag, Aalen 1982, ISBN 3-511-07008-2 (Nachdr. d. Ausg. Breslau 1938). Eckhart Pilick (Hrsg.): Lexikon freireligiöser Personen (Reihe Minoritätenlexikon; Bd. 1). Peter Guhl, Rohrbach/Pfalz 1997, ISBN 3-930760-11-8. Johannes Ronge: Johannes Ronge’s Erste Rede, gehalten in der Versammlung der freien christlichen (deutsch-katholischen) Gemeinde zu Wien, am 17. September 1848. Kaulfuß Witwe/Prandel & Comp., Wien 1848. Jun Shimoda: Volksreligiosität und Obrigkeit im neuzeitlichen Deutschland. Wallfahrten oder Deutschkatholizismus. Ozorasha Publ., Tokio 2004, ISBN 4-283-001465 (dt. Ausg., zugl. Dissertation, Universität Tokio 1999). Helmut Steuerwald: Kritische Geschichte der Religionen und freien Weltanschauungen. Eine Einführung. Angelika Lenz Verlag, Neustadt am Rübenberge 1999, ISBN 3-933037-08-5. Alexander Stollenwerk: Der Deutschkatholizismus in den preußischen Rheinlanden (Quellen und Abhandlungen zur mittelrheinischen Kirchengeschichte; Bd. 15). Selbstverlag der Gesellschaft für mittelrheinische Kirchengeschichte, Mainz 1971
Referanser
Kategori:Kristendom i Tyskland