Hendelsen i Djatlovpasset (russisk: ) var en ulykke der ni russiske turgåere døde i de nordlige Uralfjellene mellom 1. og 2. februar 1959. Hendelsesforløpet er ukjent. En turvant gruppe fra Urals polytekniske institutt under ledelse av Igor Djatlov hadde slått leir på østhellingen av Kholattsjakhl. Om natten skjedde noe som fikk dem til å skjære gjennom teltduken og flykte fra leiren, i bare lett påkledning.
Etter at likene av gruppa ble oppdaget og undersøkt konkluderte sovjetiske myndigheter med at seks av dem hadde dødd av hypotermi, mens de tre andre hadde dødd av fysiske skader. Ett offer hadde store skader i hodeskallen, to hadde alvorlige skader i brystet, og en annen hadde en liten sprekk i hodeskallen. Fire av likene ble funnet liggende i en bekk, og tre av disse hadde bløtvevsskader i hode og ansikt. To av likene manglet øyne, ett tungen, og ett øyenbrynene. Etterforskningen konkluderte med at «mektige naturkrefter» hadde forårsaket dødsfallene. Mange teorier har blitt fremmet for å forklare dødsfallene, deriblant angrep fra rovdyr, hypotermi, snøskred, katabatisk vind, infralyd-indusert panikk, militær påvirkning, eller en kombinasjon av disse.
Russland åpnet en ny granskning av hendelsen i 2019, og konklusjonene ble presentert i juli 2020: at et snøskred hadde ført til dødsfallene. De overlevende etter snøskredet hadde blitt tvunget til å plutselig forlate leiren sin i en periode med dårlig sikt og med utilstrekkelig påkledning, og døde av nedkjøling. Andrej Kurjakov, nestleder i den lokale påtalemyndigheten, sa: «Det var en tøff kamp. Ingen hadde panikk. Men gitt omstendighetene hadde de ingen sjanse til å klare seg.» Forskere fra EPFL og ETH Zürich foreslo i en studie fra 2021 at en type snøskred kjent som flakskred kunne forklare noen av skadene.
Et fjellpass i området har senere fått navnet Djatlovpasset, til minne om gruppen. På mange språk kalles nå hendelsen «hendelsen i Djatlovpasset», til tross for at hendelsen inntraff omtrent 1700 meter unna, på østhellingen av Kholattsjakhl. En fremtredende bergknaus i området er nå minnesmerke om gruppen. Det ligger rundt 500 meter øst-sørøst for leiren deres.
Bakgrunn I 1959 ble det satt sammen en gruppe for en skiekspedisjon gjennom det nordlige Ural i Sverdlovsk oblast i Sovjetunionen. Ifølge aktor Tempalov tyder dokumenter som ble funnet i teltet til ekspedisjonen på at ekspedisjonen var oppkalt etter den 21. kongressen til Kommunistpartiet i Sovjetunionen, og den var muligens sendt ut av det lokale Komsomol-laget. Igor Djatlov var lederen, han var en 23 år gammel radioingeniørstudent ved Ural polytekniske institutt (; nå Urals føderale universitet). Han satte sammen gruppen med ni andre til turen, de fleste av dem medstudenter ved universitetet. Alle medlemmene av gruppen, som besto av åtte menn og to kvinner, var erfarne utendørsfolk. De hadde en sovjetisk sertifisering som «klasse II»-turgåere med erfaring fra skiekspedisjoner, og ville ha mottatt sertifisering for klasse III da de var ferdig med denne turen. På den tiden var klasse III den høyest tilgjengelige tursertifiseringen i Sovjetunionen. For å oppnå graden måtte kandidatene gå 300 kilometer. Ruten ble utformet av Djatlovgruppen slik at de ville nå de nordlige delen av Sverdlovsk oblast og langt oppstrøms omkring Lozvaelven.Information about the Dyatlov group expedition (Информация о походе гр. Дятлова). Hibinaud. Ruten ble godkjent av Sverdlovsk bys rute-kommisjon. Dette var en del av Sverdlovsks komité for fysisk kultur og idrett, og de godkjente ti-personers-gruppen den 8. januar 1959. Målet med ekspedisjonen var å nå Otorten (), et fjell 10 kilometer nord for stedet der hendelsen skjedde. En februartur langs denne ruten talte som en kategori III-rute, det var den vanskeligste tiden å gå den.
23. januar 1959, fikk Djatlovgruppen tildelt sin rutebok, der det stod oppført at ruten deres skulle følge vandrevei nr. 5. Sverdlovsk bys komité gav godkjenning for 11 personer. Den 11. personen var Semjon Zolotarjov, som tidligere hadde fått godkjenning til å reise med en annen ekspedisjon av lignende vanskelighetsgrad (Sogrinekspedisjonsgruppen). Djatlovgruppen forlot byen Sverdlovsk (i dag Jekaterinburg) på samme dag som de mottok ruteboka si.
EkspedisjonsmedlemmeneNavn (romanisert)Russisk navnFødselsdatoAlderKjønnAntatt dødsårsakIgor Aleksejevitsj DjatlovИгорь Алексеевич Дятлов13. januar 193623MannHypotermiJurij Nikolajevitsj DorosjenkoЮрий Николаевич Дорошенко29. januar 193821MannHypotermiLjudmila Aleksandrovna DubininaЛюдмила Александровна Дубинина12. mai 193820KvinneIndre blødninger som følge av alvorlig brystskaderGeorgij (Jurij) Aleksejevitsj KrivonisjtsjenkoГеоргий (Юрий) Алексеевич Кривонищенко7. februar 193523MannHypotermiAleksandr Sergejevitsj KolevatovАлександр Сергеевич Колеватов16. november 193424MannHypotermiZinaida Aleksejevna KolmogorovaЗинаида Алексеевна Колмогорова12. januar 193722KvinneHypotermiRustem Vladimirovitsj SlobodinРустем Владимирович Слободин11. januar 193623MannHypotermiNikolaj Vladimirovitsj Tibo-BrinolНиколай Владимирович Тибо-Бриньоль5. juli 193523MannDødelig hodeskadeSemjon (Aleksandr) Aleksejevitsj ZolotarjovСемён (Александр) Алексеевич Золотарёв2. februar 192138MannAlvorlige brystskaderJurij Jefimovitsj JudinЮрий Ефимович Юдин19. juli 193721MannForlot ekspedisjonen 28. januar på grunn av sykdom, døde 27. april 2013 75 år gammel
Ekspedisjonen
Gruppen ankom byen Ivdel (), nord i Sverdlovsk oblast, med tog i de tidlige morgentimene 25. januar 1959. Deretter reiste de med lastebil til Vizjaj (), en landsby som er den siste bebodde utposten mot nord. De tilbragte natten der, og kjøpte og spiste brød for å holde energinivået oppe før turen som skulle starte neste dag.
Den 27. januar la de ut på turen mot Gora Otorten. Dagen etter, den 28. januar, avbrøt Jurij Judin turen på grunn av kne- og leddsmerter som gjorde at han ikke klarte å fortsette. Han led av flere helseplager (inkludert revmatisme og en medfødt hjertefeil). De øvrige ni turgåerne fortsatte.
Dagbøker og kameraer som ble funnet i den siste leiren gjorde det mulig å følge gruppens rute inntil dagen før hendelsen. Den 31. januar kom de til utkanten av et høyfjellsområde og begynte å forberede seg på klatring. De la igjen et depot med mat og utstyr som skulle brukes på tilbaketuren i en skogkledd dal. Neste dag begynte gruppen å ta seg gjennom passet. Det virker som de planla å komme gjennom passet og slå leir på motsatt side den kvelden, men fordi været ble verre – med snøstorm og redusert sikt – gikk de i feil retning, lengre vest enn planlagt, mot toppen av Kholattsjakhl. Da de innså hva som hadde skjedd bestemte de seg for å slå leir i fjellskråningen, heller enn å flytte seg 1,5 kilometer ned lia til et skogsområde som ville ha gitt noe ly fra vær og vind. «Djatlov ønsket sannsynligvis å ikke miste høyden de hadde gått opp, eller han bestemte seg for å øve på overnatting i fjellet.», spekulerte Judin.
Leteaksjon og funn Før han reiste hadde Djatlov sagt at han skulle sende et telegram til idrettsklubben sin så snart gruppen kom tilbake til Vizjaj. Det var forventet at dette skulle skje innen 12. februar, men Djatlov hadde sagt til Judin (før han forlot gruppen), at han regnet med at det kom til å ta lengre tid. Den 12. kom og gikk uten at noen melding hadde blitt mottatt, men det kom ingen umiddelbar reaksjon. Forsinkelser på et par dager var vanlig på slike ekspedisjoner. Den 20. februar krevde turgåernes familier en redningsaksjon og instituttlederen sendte de første letemannskapene. De bestod av frivillige studenter og lærere. Senere ble hæren og politiet involvert, med fly og helikoptre beordret til å delta i operasjonen.
Den 26. februar fant letemannskapene gruppens forlatte og ødelagte telt på Kholattsjakhl. Leiren forbløffet letemannskapene. Mikhail Sjaravin, studenten som fant teltet, sa: «teltet var halvveis revet og dekket med snø. Det var tomt, og alle gruppens eiendeler og sko hadde blitt etterlatt i teltet.» Etterforskerne sa teltet hadde blitt skåret åpent fra innsiden. Ni sett fotspor - etterlatt av folk som gikk barføtt, kun iført sokker eller én enkelt sko – kunne følges ned til skogbrynet på motsatt side av passet, 1,5 kilometer mot nordøst. Etter 500 meter var sporene snødekte. Under en stor sibirsk sembrafuru i skogbrynet fant letemannskapene restene av et lite bål. Der lå de to første likene, Krivonisjtsjenko og Dorosjenko, uten sko og i bare undertøyet. Greinene på treet var brukket opp til fem meters høyde, hvilket tydet på at en av ekspedisjonsdeltakerne hadde klatret opp for å se etter noe, kanskje leiren. Mellom furua og leiren fant letemannskapene tre lik til: Djatlov, Kolmogorova og Slobodin. De hadde dødd i positurer som tydet på at de hadde prøvd å vende tilbake til teltet. De ble funnet henholdsvis 300, 480 og 630 meter fra treet.
Det tok mer enn to måneder å finne de resterende fire ekspedisjonsmedlemmene. De ble til slutt funnet 4. mai under fire meter snø i en ravine 75 meter unna furua. Tre av de fire var bedre kledd enn de andre, og det var tegn til at noen av plaggene til de som var døde først hadde blitt tatt av de andre. Dubinina hadde på seg Krivonisjtsjenkos brente, opprevne bukser, og den venstre foten og leggen hennes var omviklet med en opprevet jakke.
Etterforskning miniatyr|Teltet slik det ble funnet av redningsarbeiderne 26. februar 1959: teltet hadde blitt skåret åpent fra innsiden, de fleste av turdeltakerne hadde flyktet i sokkelesten eller barbent. En rettslig undersøkelse startet umiddelbart etter at de første fem likene ble funnet. En medisinsk undersøkelse fant ingen skader som kunne ha forårsaket dødsfallene, og det ble konkludert med at alle hadde dødd av nedkjøling. Slobodin hadde en liten fraktur i kraniet, men det ble ikke ansett for å være noen dødelig skade.
En undersøkelse av de fire likene som ble funnet i mai endret synet på hendelsen. Tre av turgåerne hadde dødbringende skader: Tibo-Brinol hadde alvorlig skade på hodeskallen, og Dubinina og Zolotarjov hadde brudd i brystet. Ifølge Boris Vozrozjdennyj måtte kreftene som skulle til for å forårsake slike skader ha vært svært store, sammenlignbare med en bilulykke. Det ble særlig bemerket at ingen av likene hadde ytre skader forbundet med benbruddene, som om de hadde vært utsatt for høyt trykk.
Alle fire likene som ble funnet i vannet i bekken hadde bløtvevsskader i hode og ansikt. Dubinina manglet for eksempel tungen, øynene, en del av leppene, samt ansiktsvev og et kraniebeinsfragment, mens Zolotaryov manglet øyeeplene, og Aleksander Kolevatov øyenbrynene. V. A. Vozrozjdennyj, den rettsmedisinske eksperten som utførte obduksjonen, antok at disse skadene inntraff etter døden fordi likene ble funnet i en bekk.
Det var først spekulasjoner om at urfolket mansiene, reingjetere som bor i området, hadde angrepet og drept gruppen fordi den var kommet inn i deres landområder. Flere mansier ble avhørt, men etterforskningen viste at måten turgåerne døde på ikke ga støtte til denne hypotesen: kun fotspor fra turgåerne ble funnet, og sporene tydet ikke på at det hadde vært noen slåsskamp.
Selv om temperaturen var svært lav, rundt -25 til -30°C og det blåste storm, var de døde bare delvis påkledd. Noen hadde bare én sko, mens andre kun var iført sokker. Noen ble funnet pakket inn i tøystykker revet av plagg som så ut til å ha kommet fra de som allerede var døde.
Journalister som rapporterte fra de tilgjengelige delene av etterforskningsdokumentene hevder at dokumentene sier at:
Seks av gruppens medlemmer døde av nedkjøling og tre av dødelige skader. Det var ingen indikasjoner på at det var andre mennesker enn de ni ekspedisjonsmedlemmene i nærheten av Kholattsjakhl. Teltet hadde blitt revet åpent fra innsiden. Ofrene hadde dødd seks til åtte timer etter at de spiste sitt siste måltid. Spor fra leiren viste at alle medlemmene av gruppen forlot leiren for egen maskin, til fots.