Johannes Vermeer eller Jan Vermeer (nederlandsk uttale: ), i sin samtid også kalt Joannis ver Meer og Joannis van der Meer, (1632–1675) var en nederlandsk maler som i dag regnes som en av den nordeuropeiske barokkens fremste kunstnere fra den nederlandske gullalderen.
Vermeer spesialiserte seg på interiørscener fra borgerskap og middelklasse, og var en moderat fremgangsrik, provinsiell sjangermaler mens han levde. Det ser ut til at han aldri var særlig velstående, og han etterlot seg gjeld som gikk i arv til ektefelle og barn.
Bare 35 malerier kan med sikkerhet tilskrives Vermeer. De mest kjente er «Pike med perleøredobb», «Melkepiken» og «Utsikt over Delft». Vermeers malerier eies av 17 ulike museer og institusjoner i Europa og USA. Kvalitetene i Vermeers malerier er blant annet forklart som «fast og enkel komposisjon» og at «lyset er tillagt en verdi som til da var ukjent; det faller gjerne bløtt inn fra venstre og omslutter person og interiør i et mykt skjær som står i kontrast til det samtidige skarpe clair-obscurmaleri.»Stephan Tschudi-Madsen. Jan Vermeer van Delft i Store norske leksikon
Mens han levde, var han kjent og høyt verdsatt i Delft og Haag. Senere var hans ettermæle lenge svært beskjedent. Dette endret seg da han i 1842 ble gjenoppdaget av franskmannen Théophile Thoré-Bürger, som i 1866 ga ut et essay om Vermeer. To større utstillinger i 1995–96 og 2001 har i nyere tid bidratt til å etablere Vermeer som en av de mest populære av de gamle mestere.
Vermeers liv Forholdsvis lite er kjent om Vermeers liv. Han levde hele livet i Delft, og de eneste kildene til informasjon er offentlige registre, noen få offisielle dokumenter og kommentarer fra andre kunstnere.
Faren var kunsthandler og vertshusholder Johannes Vermeer var sønn av Reijnier Jansz. Vos og hans ektefelle Digna Baltens og døpt i den reformerte kirke.Vermeer' Life fra Essential Vermeer Fra før av hadde paret datteren Gertruy. Reijnier arbeidet med silke eller caffa; en blanding av silke og bomull eller ull. Familien flyttet til Delft, hvor Reijnier opprinnelig kom fra, og slo seg ned i herberget «De Drie Hamers» med adresse Beestenmarkt 14–14a.
Rundt 1625 begynte Reijnier å handle med malerier, og tre år senere flyttet han og familien til herberget «De Vliegende Vos» som hadde adresse Voldersgracht 25, og Reijnier ble i tillegg til å være kunsthandler nå også vertshusholder. I 1641 kjøpte han et større vertshus kalt «Mechelen» ved det store torget, Markt, i Delft. Kjøpet av vertshuset innebar en betydelig finansiell byrde. Fra 1640 tok Reijnier navnet Vermeer i bruk, uvisst av hvilken grunn. Da Reijnier Vermeer døde i 1652, begynte Johannes Vermeer også å forhandle malerier.
Giftermål og familie I april 1653 giftet Johannes Reijniersz Vermeer seg med Catherina Bolnes, en katolsk kvinne.Vermeer's catholic Marriage fra Essential Vermeer Vielsen fant sted i den nærliggende og rolige landsbyen Schipluiden. Svigermoren, Maria Thins, var en velstående kvinne. Det antas vanligvis at Vermeer konverterte fra kalvinisme til den katolske kirke i forbindelse med ekteskapet, men det finnes ingen entydige kilder til dette.essentialvermeer.com Vermeer Research: Religion Enkelte forskere tviler på at Vermeer ble katolikk, men et av hans malerier, «Allegori over den kristne tro», utført mellom 1670 og 1672, regnes for å ha en katolsk tendens.Norbert Schneider. Vermeer. 2007 Flere har reflektert over om bildet er utført på oppdrag fra en katolsk menighet eller institusjon.Walter A. Liedtke Dutch Paintings in the Metropolitan Museum of Art
thumb|«Utsikt over Delft» er et av Vermeers malerier hvor man antar at han kan ha benyttet et camera obscura som hjelpemiddel i fremstillingsprosessen.Olje på lerret, 98,5 × 117,5 cmMauritshuis På et tidspunkt flyttet paret inn hos Catherinas mor, som bodde i et romslig hus ved Oude Langendijk, nesten ved siden av en skjult jesuittkirke. Her bodde Vermeer resten av livet og produserte malerier i forrommet i andreetasjen. Hans kone fødte 14 barn; fire av dem ble begravet før de ble døpt, men ble registrert som «barn av Johan Vermeer». I testamenter skrevet av slektninger er ti navn nevnt: Maria, Elisabeth, Cornelia, Aleydis, Beatrix, Johannes, Gertruyd, Franciscus, Catharina og Ignatius. thumb|left|«Den lille gaten»Olje på lerret, 53,3 × 44 cmRijksmuseum I 1672 ble Nederlandene rammet av det såkalte Rampjaar – et katastrofeår av krig og økonomisk ruin. Både England og Frankrike invaderte De forente Nederlandene under den tredje anglo-nederlandske krig. Vermeers svigermor Maria Thins, var forholdsvis velstående og man antar at hun støttet familien økonomisk.Vermeer's catholic Marriage fra Essential Vermeer Hun led imidlertid store økonomiske tap da hennes landområder i nærheten av Schoonhoven ved elven Lek ble oversvømmet i et forsøk på å forhindre den franske hæren i å krysse den hollandske vannlinjen.
I 1674 foretok Vermeer flere forretningsreiser på vegne av Maria Thins; først til Gouda og senere til Amsterdam. I Amsterdam snøt han henne tilsynelatende da han lånte et større beløp ved å benytte hennes navn som kausjon uten at hun visste det. Vermeer hadde da selv store økonomiske problemer og døde kort tid etter – ifølge ektefellen som følge av stress på grunn av økonomien. Han ble gravlagt i familiegraven i den protestantiske Oude Kerk, uten at enken hadde råd til å betale hverken gravsten eller den vanlige gaven til de fattige. I kirkeboken er det angitt at det ikke var noe å hente hos familien økonomisk sett, der står det «niet te halen».Some Vermeer-Related Documents fra Essential Vermeer Ettersom enken nå sto alene med 11 barn å forsørge og uten økonomisk understøttelse, anmodet hun retten om å hjelpe henne slik at gjelden Vermeer hadde opparbeidet seg kunne avskrives.
Til å dømme i saken utnevnte rådhuset Anton van Leeuwenhoek som administrator. Fortegnelsen over boet viste at huset hadde åtte rom som var fylt med malerier, tegninger og møbler. I atelieret var det to stoler, to staffelier, tre paletter, ti lerreter, et skrivebord, et eketresbord, et mindre treskap med skuffer og andre ting uten verdi.
Nitten av Vermeers malerier var testamentert til ektefellen og hennes mor. Enken solgte to av bildene til bakeren Hendrick van Buyten for å betale en gjeld.
Maria Thins døde i 1680 og ble begravet ved siden av Johannes Vermeer i Oude Kerk. Catherina døde i 1687 under et besøk hos sin datter Maria Vermeer.Catharina after Vermeer's Death fra Essential Vermeer Hun ble også begravet i Oude Kerk.
Vermeer som maler thumb|«Pike med perleøredobb». Et av Vermeers mest berømte malerier.Olje på lerret, 46,5 x 40 cmGirl with a pearl earring hos Essential VermeerMauritshuis thumb|left|«Portrett av en ung kvinne»Olje på lerret, 44,5 x 40 cmStudy of a young woman hos Essential VermeerMetropolitan Museum of Art Det er usikkert hvor Vermeer fikk opplæring som maler, eller hos hvem, men det antas at han studerte i hjembyen. Ettersom Vermeer eide malerier eller tegninger av Carel Fabritius, er det antatt at Fabritius var hans lærer. Den lokale autoriteten, Leonaert Bramer, var en venn, men malerstilen deres er svært forskjellig.Vermeer-biografi fra National Gallery of Art Forfatteren Liedtke har anført at Vermeer kunne ha vært autodidakt og fått informasjon fra en av farens kontakter.Walter A. Liedtke, side 866 Noen forskere tror at Vermeer ble opplært under den katolske maleren Abraham Bloemaert. Vermeer arbeidet i tilnærmet samme stil som noen av Utrecht-caravaggistene. I Delft var Vermeer samtidig med Pieter de Hooch og Nicolaes Maes, som produserte sjangermalerier i en lignende stil.
29. desember 1653 ble Vermeer medlem av Sint-Lucasgildet,Johannes Vermeer i RDKs database et laug for malere. Laugets opptegnelser viser at Vermeer ikke betalte den vanlige avgiften for å bli tatt opp som medlem. Ikke bare var Vermeers finansielle omstendigheter vanskelige, det var også et år med pest, krig og økonomisk krise. I 1654 led Delft under eksplosjonen kjent som «tordenskrallet i Delft», som ødela en stor del av byen.Delft in Johannes Vermeer's Time fra Essential Vermeer I 1662 ble Vermeer valgt som leder av Sint-Lucasgildet og han ble gjenvalgt i 1663, 1670 og 1671. I ulike offentlige dokumenter skrev han seg alltid som «maler», men det er kjent at han også livnærte seg som kunsthandler, og han kan også ha hatt inntekt av å bistå faren i hans vertshus.
Lite av Vermeers kunst ser ut til å ha blitt laget for et «åpent marked» i moderne forstand; de fleste maleriene var bestillingsverk fra personer som kjente ham. En av de som kjøpte bilder av ham var bakeren Hendrick van Buyten, en annen var Pieter van Ruijven.essentialvermeer.com The Dissius Auction
Dissius-auksjonen I mai 1696 fant det sted en auksjon i Amsterdam, hvor det blant annet ble solgt 21 malerier av «avdøde J. van der Meer med flere av hans beste verk....» Maleriene innbrakte tilsammen gulden, litt over 70 gulden for hvert maleri. Det antas at maleriene opprinnelig hadde vært del av Vermeers beskytter Pieter van Ruijvens store kunstsamling, som i tillegg til verker av Vermeer også inneholdt tre av Emanuel de Witte, fire av Simon de Vlieger og et av Jan Porcellis.
Auksjonen er av stor betydning for Vermeer-forskningen, ettersom oversikten beskriver maleriene såpass detaljert at det i mange tilfeller er mulig å identifisere hvilke malerier som er utført av Vermeer og hvilke som ikke er det. Enkelte av beskrivelsene er svært vage, og en del av maleriene som er omtalt, har senere forsvunnet.
Det er ikke kjent at Vermeer satte titler på noen av maleriene sine, og mange av titlene som fremdeles brukes har bakgrunn i denne auksjonen.
Metoder og motiv thumb|«Soldaten og den smilende piken»Olje på lerret, 50,5 × 46 cmFrick Collection Vermeer arbeidet minutiøst og langsomt og med eksepsjonell presisjon, slik at han produserte kun rundt tre malerier i året. Han benyttet lyse farver, noen ganger inneholdt de dyre pigmenter, og ofte kombinert på lerretet slik at farvekontrastene fremstår sterkt og skjærende. Ofte brukte han marineblå og sitrongul side om side. Han er også kjent for en effektfull bruk av lys.
Noen av Vermeers verker er kjennetegnet ved en tilsynelatende perspektivforskyving, for eksempel «Soldaten og den smilende piken», slik at det ved første øyekast kunne se ut som om perspektivet var fordreiet eller direkte feil. Perspektivet er imidlertid riktig; effekten er et resultat av at rommet er lite. Resultatet blir en effektfull fornemmelse av å stå helt tett inntil personene i motivet slik at man selv er en del av selskapet.
Midt på 1660-tallet fikk Vermeer plutselig et fremragende grep på lys og perspektiv. Det har blitt spekulert i om han benyttet seg av et camera obscura for å oppnå den bemerkelsesverdige, nesten fotografiske, minutiøse presisjon og detaljrikdom.essentialvermeer.com Vermeer Research: Camera ObscuraPhilip Steadman: Vermeer and the Camera ObscuraVermeer and the Camera Obscura fra Essensial Vermeer Detaljer i flere av maleriene nærmer seg impresjonistiske aspekter og har glorieligende lyseffekter som begge kan være et produkt av et bilde prosjektert gjennom et camera obscura. En av de tidlige utviklere av camera obscura, Anton van Leeuwenhoek, var fra Delft og var en venn av Vermeer. En gjennomgang av Vermeers konkursbo, som ble gjort opp av Leeuwenhoek, viser imidlertid at Vermeer ikke eide noe Camera Obscura-apparat på dét tidspunktet, og det finnes heller ingen annen entydig dokumentasjon på hypotesen.