Norsk legemiddelhåndbok er et norsk oppslagsverk for helsepersonell.
Formål Legemiddelhåndboken skal tilby kvalitetssikret og faglig oppdatert medisinsk informasjon til helsepersonell.
Målgruppe Hovedmålgruppene er allmennleger samt legespesialister som søker informasjon om tilstander og legemidler utenfor sitt spesialfelt. Den er også utstrakt bruk av andre grupper, som farmasøyter, sykepleiere, medisinstudenter og andre innenfor helserelaterte områder.
Historie Ideen til Norsk legemiddelhåndbok oppstod etter at i lang tid var etterlyst en faglig oppdatert og klinisk rettet kilde til terapirettet informasjon om legemidler i Norge. I 1980 ble ideene formalisert og det ble den 19. september samme år avholdt et konstituerende styremøte og Foreningen for Utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok ble stiftet. Det første styret bestod av:
Magne Moe - Norsk Medisinaldepot Øyvind Christensen - Den Norske Legeforening Magne Halse - Statens legemiddelkontroll (nå Statens legemiddelverk) Mathis Gundersveen - Norsk Apotekforening Yngve Torud - Norsk Apotekforening
I 1981 ble Legemiddelhåndbokens første redaktør, Anne Marie Vennerød, ansatt, og den første utgaven kom ut i 1984.
Juridisk organisering Norsk legemiddelhåndbok er i dag organisert som en forening med følgende medlemsorganisasjoner:
Den Norske legeforening Statens legemiddelverk Helsedirektoratet Norsk Apotekforening Folkehelseinstituttet
Representanter fra medlemsorganisasjonene utgjør foreningens styre. Statens legemiddelverk har to representanter i styret, og en av disse velges som styreleder. Foreningens høyeste organ er årsmøtet.
Foreningen er registrert i Brønnøysundregisteret med organisasjonsnummer.
Styret Per juni 2021 var sammensetningen av styret i Norsk legemiddelhåndbok som følger:
Elisabeth Bryn - Styreleder (Statens legemiddelverk) Børge Myrlund Larsen (Helsedirektoratet) Åse Skjerdal (Folkehelseinstituttet) Hanne Andresen (Norsk Apotekforening) Dag Jordbru (Statens legemiddelverk) Anita Lyngstadaas (Den Norske Legeforening)
Finansiering Legemiddelhåndboken var i begynnelsen finansiert gjennom bidrag fra medlemsorganisasjonene og helsemyndighetene. Fra 2006 ble den vedtatt fullfinansiert av Helse- og Omsorgsdepartementet over statsbudsjettet. Foreningen har også noen mindre inntekter fra avtaler med andre tilbydere av medisinsk informasjon som bruker tekst fra legemiddelhåndboken i sine publikasjoner.
Fra papir til nettside venstre|miniatyr Fra starten var legemiddelhåndboken kun tilgjengelig i papirutgave. Denne ble distribuert gratis til leger, farmasøyter, studenter og helseinstitusjoner. I 2001 ble den første nettsiden lansert, noe som ga større mulighet for kontinuerlig oppdatering av innholdet. Det ble vurdert som uhensiktsmessig å fortsette med to utgaver, og 2013 utgaven av legemiddelhåndboken ble derfor den siste som kom ut på papir. Bruken av den digitale utgaven har vist en stigende tendens over lang tid, og har i dag godt over besøkende per måned.
Faglig innhold Norsk legemiddelhåndbok er delt inn i tre hovedområder, terapikapitler, legemiddelkapitler og generelle kapitler.
Terapikaptitlene Terapikapitlene samsvarer i hovedsak med WHOs sykdomsklassifikasjon (diagnosegrupper). Eksempler på terapikapitler er «Hjerte-karsykdommer», «Mage-tarmsykdommer», «Hudsykdommer». I hvert terapikapittel omtales de viktigste sykdommene med en kort beskrivelse av sykdommen som grunnlag for indikasjonsstilling og valg mellom ulike behandlingsalternativer, primært medikamentell behandling, men også ikke-medikamentell. Der det er mulig, gis det råd om valg av behandling, fortrinnsvis på objektivt faglig grunnlag, men rådene preges delvis av empiri og norske terapitradisjoner.
Legemiddelkapitlene Legemiddelkapitlene inneholder omtaler av legemidler som har sin hovedindikasjon innunder de tilsvarende terapikapitlene,
I legemiddelomtalene beskrives legemidlenes egenskaper og forhold legen bør kjenne til ved forskrivning og oppfølging av behandlingen (farmakokinetikk, dosering og administrasjon, bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, seponering). De viktigste indikasjoner nevnes. Ikke-godkjente indikasjoner "off-label" ev. "off-licence" kan være nevnt dersom slik bruk er omtalt i terapikapitlene og/eller benyttes i klinisk praksis.
Generelle kapitler I de 27 generelle kapitlene gjøres det blant annet rede for farmakoterapeutiske emner som går på tvers av de spesifikke terapikapitlene, samt andre emner. Hovedhensikten er å gi leseren et oppslagsverk som kan gi svar på spørsmål knyttet til generelle farmakologiske prinsipper, farmakoterapi for ulike pasientgrupper og praktiske sider ved legemiddelforskrivning.
Redaksjonell organisering Det redaksjonelle arbeidet med legemiddelhåndboken administreres av en stedlig redaksjon bestående av redaktør/daglig leder og tre redaksjonsmedarbeidere. Redaksjonsmedlemmene er leger og farmasøyter. Mens det er redaksjonen som styrer den daglige driften, og som koordinerer revisjonsprosessene, er det redaksjonsutvalget som sitter med det faglige ansvaret for legemiddelhåndbokens innhold.
Redaksjonen Per juni 2021 besto redaksjonen av:
Sturla Pilskog - Daglig leder/redaktør (lege) Torkild Skjelmerud (farmasøyt) Helene Grytli (farmasøyt) Ketil Berstad (lege)
Redaksjonsutvalget Per juni 2021 besto redaksjonsutvalget i Norsk legemiddelhåndbok av:
Olav Spigset, dr. med., spes. klinisk farmakologi, overlege St. Olavs Hospital og professor NTNU Trondheim (leder) Øyvind Melien, MSc, dr. med., spes. klinisk farmakologi, seniorrådgiver og Sekretariatsleder Sekretariatet for nye metoder, Helse Sør-Øst RHF (nestleder) Trine Bjørner, dr. med., spes. allmennmedisin Majorstuhuset legegruppe, Oslo Harald Jodalen, dr. med., spes. allmennmedisin, førsteamanuensis UiO, overlege Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk, fastlege Oslo Renate Pettersen, overlege, dr. med., spes. indremed. og geriatri, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Schirmer, Henrik, overlege professor, Hjertemedisinsk avdeling, Ahus Kirsten K. Viktil, cand. pharm., PhD, spes. sykehusfarmasi Diakonhjemmet sykehusapotek, førsteamanuensis Farmasøytisk institutt, UiO Siri Wang, Cand. pharm, dr. scient., Statens legemiddelverk, Oslo Else Johanne Rønning, overlege, spesialist i infeksjonssykdommer, Bærum sykehus
Redaksjonell prosess Det faglige innholdet i legemiddelhåndboken forfattes og revideres av spesialister med høy klinisk og akademisk autoritet innenfor de forskjellige medisinske fagfeltene. Til en hver tid er rundt 100 fagforfattere tilknyttet legemiddelhåndboken. Teksten gjennomgår så fagfellevurdering (peer-review) av to fagvurderere, I liket med forfatterne er det rundt 100 fagvurderere tilknyttet legemiddelhåndboken. Etter fagfellevurderingen går teksten til den i redaksjonsutvalget som har det faglig-redaksjonelle ansvaret for det aktuelle kapittelet, før det igjen returneres til forfatter for endelig bearbeiding. Skulle det oppstå uenighet mellom forfatter, fagvurderer eller redaksjonelt-faglig ansvarlig, er det redaksjonsutvalget som har myndighet til å ta den endelige avgjørelsen.
Redaktører Anne Marie Vennerød 1981-2001 Astri Vilberg 2001 - 2008 Trygve Fjeldstad 2008 - 2018 Tor Atle Rosness 2018 - 2020 Sturla Pilskog 2020 -
Kapitteloversikt +TerapikapitlerLegemiddelkapitlerGenerelle kapitlerAllergiLegemidler ved allergiske lidelserAnestesiologiBlodsykdommer
Referanser
Kategori:Norske oppslagsverk Kategori:Legemidler