Nederlands herrelandslag i fotball

Nederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i elleve VM-sluttspill (inkludert VM i Qatar) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.

Nederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.

Nederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).

Nederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.

Historie Nederland var tidlig ute i OL-sammenheng, men det var først i 1920 og utover at OL fikk større status som følge av økt deltakelse. Nederland fortsatte å levere gode resultater på begynnelsen av 1920-tallet. OL på hjemmebane gikk imidlertid dårlig, og Nederland leverte svake resultater i de to VM-sluttspillene de var med.

Etter andre verdenskrig var det en lang periode kun tillatt med amatørspillere på Nederlands landslag. De deltok i hovedsak i OL fram til 1954. Deretter ble profesjonell fotball innført i Nederland og det ble tillatt med profesjonelle spillere på landslaget. Det ble ikke noen umiddelbar bedring for landslaget, da de mislyktes i å kvalifisere seg til de fire neste VM-sluttspillene. Nederland deltok ikke i det første EM i fotbal og de kvalifiserte seg ikke til de neste tre sluttspillene heller.

Den store forandringen for Nederland kom på begynnelsen av 1970-tallet, da Rinus Michels introduserte totalfotball. Feyenoord vant Serievinnercupen i 1969/70 og Ajax vant tre år på rad – 1970/71, 1971/72 og 1972/73. Med spillere fra lag som nå dominerte europeisk klubbfotball og med en bevegelig og dynamisk spillestil, gikk Nederlands landslag fra å være et av europas svakeste til å bli et av verdens beste. Under VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland tok Nederland sølv etter å ha imponert med fantastisk spill gjennom hele turneringen. De tok bronse under EM i fotball 1976 i Jugoslavia og nok et sølv under VM i fotball 1978 i Argentina. Nederland vant EM i fotball 1988 i Vest-Tyskland og tok sin tredje sølvmedalje i VM under VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. Under VM i fotball 2014 i Brasil, vant de bronse.

1904–1928: Begynnelsen med semifinaler i OL thumb|left|Nederlands første landslagstropp Nederland var en av de åtte medlemslandene som var med på å danne FIFA i 1904. Nederlands første kamp var 30. april 1905 mot . Kampen endte 1–1 etter ordinær tid, men etter ekstraomganger vant Nederland 4–1. Samtlige av Nederlands mål ble scoret av Eddy de Neve. 21. desember 1907 spilte Nederland for første gang i sine oransje drakter. Det var mot Englands amatører (England hadde et amatørlag og et profesjonelt lag) i Darlington. Nederland tapte 2–12, noe som fremdeles er landslagets største tap.Voetbal: het Nederlands elftal en zijn geschiedenis] – infonu.nl, hentet 14. februar 2013

1908–24: Suksess i stadig større OL-turneringer Nederlands deltok i sin første turnering, OL i 1908, sammen med sju andre lag. Nederlands første motstander i kvartfinalen var , som trakk seg før kampen av økonomiske årsaker. I semifinalen møtte de og tapte 0–4. De skulle møte i bronsefinalen, men etter at Frankrike tapte semifinalen 1–17, trakk de hele laget, og Nederland møtte i stedet . Nederland vant 2–0 og fikk bronse bak Storbritannia og . Samme valør på medaljene ble det under OL i 1912, da Nederland først slo Sverige etter ekstraomganger i åttendedelsfinalen, før de slo 3–1 i kvartfinalen. De tapte imidlertid solid 1–4 mot Danmark i semifinalen, og møtte i bronsefinalen, som Nederland vant hele 9–0.Fixtures and Results – FIFA.com, hentet 14. februar 2013

OL i 1920 ble svært populært og mange land deltok, inkludert Nederland, som slo i sin første kamp. I neste kamp møtte Nederland nok en gang Sverige, og nok en gang vant Nederland en jevn kamp etter ekstraomganger. I semifinalen møtte de Belgia, og tapte 0–3. Bronsefinalen skulle spilles mellom Nederland og Frankrike, men det ble en del forvirringer. Belgias motstander i finalen, , trakk laget i protest mot dommeren. Deretter ble de diskvalifisert, og man skulle spille om sølvet. Problemet var at Frankrike hadde dratt hjem etter at de tapte sin semifinale, og dermed var det ingen å spille mot. Reglene krevde at de tapende kvartfinalistene skulle spille, og vinnerne skulle møte hverandre. Vinneren av det oppgjøret skulle så møte Nederland i bronsefinalen. Det ble til slutt som ble Nederlands motstander. Spania vant kampen 3–1, og Nederland fikk dermed bronse for tredje gang på rad.

I OL i 1924 ble Nederland seedet til andre runde. Turneringen hadde vokst enda litt mer siden 1920. Nederland beseiret komfortabelt 6–0, før de slet seg til seier over , som for første gang var med i en turnering som selvstendig landslag - formelt som «Den irske fristaten». Kampen endte 2–1 til Nederland etter ekstraomganger.Third round Netherlands – Irish Free State 2:1 a.e.t. FIFA.com, hentet 12. februar 2013 Nederland kom igjen til semifinalen, og ble nok en gang utslått der. ble for sterke, og vant 2–1. I bronsefinalen opprettholdt Nederland tradisjonen og møtte Sverige, som denne gangen vant 3–1 i omkamp etter 1–1 i første kamp. Dermed ble det første gang at Nederland ikke vant medalje.

1925–1930: Bob Glendenning og nedgang Nederland hadde mange utskiftninger i trenerstaben, men i 1925 fikk de Bob Glendenning som trener. Glendenning hadde et par kamper som trener for Nederland tidligere, men først nå tok han over helt. Glendenning ledet Nederland fra 1925 til 1940, da fotballen ble avbrutt av andre verdenskrig.

Neste OL, på hjemmebane, ble en skuffelse for Nederland. De tapte 1. runde-kampen mot Uruguay og var dermed allerede ute av turneringen. Uruguay var regjerende mester, de vant OL det året og to år senere vant de VM på hjemmebane.

1930–1970: Et middelmådig landslag thumb|Nederland på vei ut mot i VM i 1934. Nederland takket nei til deltakelse i det første VM i fotball i Uruguay, men kvalifiserte seg til VM i fotball 1934 i Italia. Igjen ble det skuffelse for nederlenderne, som tapte for i første runde. Nederlands første VM-mål ble scoret av Kick Smit.Netherlands World Cup History – World Cup Blog 7. mai 2010, hentet 12. februar 2013 I kvalifiseringen til VM i 1938 kom Nederland i gruppe med Belgia og Luxembourg. Nederland slo Luxembourg 4–0 hjemme, mens Luxembourg greide et hederlig 2–3 mot Belgia hjemme, og i den siste kampen ble det uavgjort mellom Belgia og Nederland. Både Belgia og Nederland kvalifiserte seg. I VM var det fortsatt cup-spill. Nederland møtte i Le Havre, og kampen endte 0–0 etter 90 minutter. Tsjekkoslovakia scoret tre ganger i ekstraomgangene, og sendte Nederland ut med 3–0.Match report Czechoslovakia – Netherlands 3–0 aet – FIFA.com hentet 12. februar 2013

Det ble et par kamper til, men etter hvert satte andre verdenskrig en stopper for fotballen. Bob Glendenning døde i november 1940.

1946–1954: Amatørlandslag Etter krigen deltok Nederland bare som amatørlag og landslaget deltok ikke i kvalifisering til VM, kun OL. De deltok i OL i 1948 i London. De begynte med å slå Irland 3–1, før de tapte 3–4 mot Storbritannia etter forlegning. Som amatørlandslag takket Nederland nei til å spille kvalifisering til VM i 1950, som et av flere lag (også nabolandet Belgia og takket nei før kvalifisering, og Frankrike, og var blant lagene som trakk seg etter kvalifisering). De trakk seg fra kvalifiseringen til VM i 1954. Likevel hadde Nederland fått markante profiler på laget, som Abe Lenstra som var blant toppspillerne. Lenstra debuterte på landslaget som 19-åring i 1940.

1954–1970: Tilbake til VM-kvalifisering thumb|left|Nederland foran en kamp mot Belgia 1955 I 1954 startet imidlertid Nederland opp en nasjonal liga og åpnet for profesjonelle spillere.Netherlands – Profile – Supersport 2010 (udatert), hentet 12. februar 2013 Dette medførte at Nederland meldte de seg på igjen til VM-kvalifisering.Geschiedenis van het Nederlands elftal – geschiedenisfeiten.nl, 14. februar 2013 Før denne kvalifiseringen spilte Nederland en kamp mot for første gang siden andre verdenskrig. Dette var en spesiell kamp for nederlenderne mot de regjerende verdensmestrene, og Nederland vant 2–1 med begge de nederlandske målene av Lenstra.

Nederland fortsatte etter krigen med store utbytter på treningssiden. Det var elleve landslagstrenere for Nederland fra 1946 til 1957. I 1957 tok imidlertid den rumenske treneren Elek Schwartz over, som den tolvte landslagstreneren etter krigen. Nederland kom først med i kvalifiseringen til VM i 1958, der de havnet i gruppe med Østerrike og Luxembourg. Etter et knepent bortetap 2–3 og uavgjort 1–1 hjemme mot Østerrike, klarte ikke Nederland å kvalifisere seg. På femtitallet markerte også den driblesterke Faas Wilkes seg. Han scoret 35 mål på 38 kamper, og det kunne ha blitt flere kamper på Wilkes hadde ikke KNVB nektet profesjonelle spillere å spille i de første årene etter krigen. Wilkes var toppscorer for Nederland fram til Dennis Bergkamp gikk forbi ham i 1998. Lenstra, Wilkes og playmakeren Kees Rijvers utgjorde «den gyldne innertrioen» på 1950-tallet på tross av at de bare spilte ti kamper sammen.Kees Rijvers - goals in international matches – rsssf.com Dessverre for Schwartz la den gyldne innertrioen opp i respektive 1959 (Lenstra), 1960 (Wilkes) og 1961 (Rijvers).

Nederland valgte å ikke stille opp i det første EM i fotball, så neste kvalifisering ble til VM i 1962 der de møtte Ungarn og . Nederland tapte borte mot Ungarn, som allerede hadde slått Øst-Tyskland. Etter at Nederland spilte uavgjort mot Øst-Tyskland borte og Ungarn slo Øst-Tyskland en gang til, var Ungarn allerede kvalifisert, og da Øst-Tysklands spillere ikke fikk visa til Nederland, ble kampen ikke spilt, da den ikke hadde noen betydning. Imidlertid spilte Ungarn mot Nederland i Nederland, en kamp som endte 3–3.

Nederland stilte med lag til kvalifiseringen til neste EM og fikk hevn på Sveits med 4–2. I neste kvalifiseringsrunde møtte de Luxembourg. Første kamp, i Luxembourg, endte 1–1. Nederland var store favoritter til å vinne den andre kampen, og det ble sagt at Oranje hadde holdt igjen borte slik at de kunne vinne med stil hjemme. Slik gikk det ikke. Hjemmekampen ble tapt 1–2, og Nederland var ute til fansens store skuffelse. De Telegraaf undret seg dagen etterpå hvem Nederland skulle spille mot nå; , eller (i 1963 hadde ingen av de tre landene landslag).Euro qualification shocks – ESPN 7. oktober 2010, hentet 12. februar 2013 Schwartz måtte gå av.