MS «Venus» (kallesignal LDSV - LJRK) var et motorskip bygd i 1931 som passasjer- og lasteskip. Skipet ble bygget som Englandsbåt for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Det gikk i rute mellom Bergen og Newcastle.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipet sine etter fenomen og objekt på nattehimmelen. Dette skipet var kalt opp etter planeten Venus. Skipet var det andre skipet i flåten til BDS med dette navnet, etter DS «Venus» fra 1890. venstre|miniatyr|Kong Haakon VII går om bord på «Venus» 30. april 1931. Skipet ble bygget ved Helsingør Jernskibs & Maskinbyggeri i Helsingør i Danmark og hadde en prislapp på 5,2 millioner kroner da det ble levert i april 1931. MS «Venus» ble det dyreste skipet BDS hadde eiet på denne tiden. Den første offisielle prøveturen gikk 29. april i Helsingør med 150 inviterte gjester. Blant gjestene var den norske konsulen i Helsingør, en rekke direktører og velstående kjøpmenn. 30. april 1931 gikk «Venus» til Oslo for å vises fram for kongen og representanter av regjeringen og Stortinget på Oslofjorden. Det var taler av direktør Kristofer Lehmkuhl, kongen, stortingspresident Hambro og statsråd Oftedal. Kongen gratulerte selskapet med det nye skipet og utringet en skål på vegne av fedrelandet og mente at et så vakkert skip som «Venus» måtte være til gang for hele landet. 2. mai ble det gjennomført nok en tur på Oslofjorden med 200 inviterte gjester fra næringsorganisasjoner, viktige forretningsfolk og reiselivs- og hotellfolk fra både Norge og Sverige. Rundt 100 passasjerer var med MS «Venus» fra Oslo til Bergen, deriblant statsminister Mowinckel, en rekke representanter for handelsdepartementet og shipping- og forretningsfolk. Direktør Christensen ved verftet i Helsingør var også med. Han hadde med en gave til Bergen Sjøfartsmuseer, en modell av en fregatt fra 1672. Tusenvis av tilskuere var møtt opp på Skoltegrunnskaien for å hilse på det nye skipet da det ankom 3. mai. Et musikkorps spilte Bergenssongen om bord på DS «Hardangerfjord», mens det ble skutt salutt fra DS «Rosendal».
5. mai 1931 ble det arrangert en tur på fjorden utenfor Bergen med lunsj om bord for 300 inviterte gjester. Den danske kongen Christian inviterte seg selv. Han ville se skipet som ble regnet som en triumf for danske skipsverft. Etter å ha sett skipet uttalte den danske kongen at det bare var en feil ved skipet; at det ikke tilhørte et dansk rederi.
6. mai 1931 gikk jomfruturen fra Bergen til Newcastle. Med på turen var førstemaskinisten på DS «Britannia», det første skipet som gikk i rute mellom Bergen og Newcastle. Skipet hadde med 70 passasjerer, 45 på første klasse og 35 på andre klasse. Med på turen var blant annet direktør Lehmkuhl og flere andre høytstående folk i BDS. Den første overfarten tok 20 timer, men skipet måtte stoppe en halvtime i innseilingen på grunn av tåke. På samme vis som i Bergen og Oslo, ble MS «Venus» presentert med en turer på sjøen i Newcastle for prominente gjester.
31. mai seilte dronning Maud med «Venus», etter å ha besøkt det britiske kongeparet i Windsor. Dronningen ble møtt av kongen selv på kaien og etter å ha drukket te på Gamlehaugen gikk reisen videre til Oslo med nattoget. Dronningen kom til å reise med «Venus» til England mange ganger i løpet av 1930-årene. Andre storfine folk seilte også med skipet, som den thailandske kongefamilien i 1936.
6. september 1931, da MS «Venus» skulle legge til kai i Bergen, ble wiren som akterskipet skulle festes til kaien slakket for mye av, og ble viklet inn i den ene propellen. En dykker fikk wiren løs, og skipet fortsatte til Newcastle dagen etter. Det viste seg derimot at hylsa til propellen hadde blitt skadet, og skipet gjorde derfor overfarten med kun en propell. Skipet ble satt i dokk i Newcastle for å reparere skaden.
Sent i april 1934 ble MS «Venus» leid inn av Handelsforening for en reise til Shetland, hvor de skulle ha møte. Turistsesongen 1934 ble særdeles bra for landet og MS «Venus» bidro til dette med britiske turister. Til sammen fraktet MS «Venus» 200 biler denne sommeren.
18. februar 1935 var det en ulykke om bord på MS «Venus» som nære kostet et menneskeliv. Mannskapet på skipet var i gang med å laste om bord en del tørrfiskbunter, og da lasten var kommet omtrent midt over lasteluka raste hele bunten ut og en av fiskebuntene traff en engelsk fiskekontrollør, som stod ved lukekanten, i hodet. Han falt ned og mistet dels bevisstheten. Kontrolløren ble kjørt til Nødhjelpestasjonen. Mannen ble etter behandling kjørt hjem og politiet opprettet en etterforsking for å finne ut hvordan hendelsen kunne skje.
I februar 1936 lå skipet i dokk og fikk pusset«» opp 1. klasse med 22 nye lugarer.
Historie Bergingen av «Trym» 18. januar 1937 blåste det orkan i Nordsjøen og DS «Trym» av Trondheim sendte kl. 21.15 ut SOS-signal med melding om at skipet hadde brukket rorledningen og drev hjelpeløst omkring i uværet. MS «Venus» og Ostasiatiske Compani sitt skip, MS «Panama» telegraferte raskt tilbake om at de var på vei til havaristen. Klokken 22.00 telegraferte kapteinen på MS «Trym»: «Vi synkler langsomt. Er der nogen nær oss?». MS «Venus» var på dette tidspunktet seks timer unna. Utsira radio satte i gang autoalarm som varslet alle skipstelegrafister på skip i nærheten om at de ønsket forbindelse med de, i håp om at det var skip som lå nærmere enn MS «Venus» og MS «Panama». Senere meldte MS «Venus» at de kunne komme frem til havaristen i løpet av tre timer, på tross av uværet. Klokken 00.30 meldte MS «Venus» at de var like i nærheten av MS «Trym». MS «Venus» ba de sende opp nødraketter klokken 01.00, slik at de kunne få øye på MS «Trym». En tråler var kommet frem til «Trym», som sendte opp mange raketter uten at noen på MS «Venus» så de. Klokken 01.30 var sikten blitt dårligere på grunn av tett snø. Klokken 05.00 var MS «Venus» enda ikke nær MS «Trym», som telegraferte at situasjonen var kritisk, men at pumpene enn så lenge klarte å holde skipet flytende. Klokken 06.20 telegraferte MS «Venus» at de var kommet frem til havaristen, hvor de ventet på dagslys og bedre vær. Klokken 11.15 meldte MS «Trym» at situasjonen ennå ikke hadde forverret seg. Pumpene om bord gikk for fullt. Været var like hardt som det hadde vært om natten, men værvarslinga mente at været skulle bli bedre snart, med langt roligere vind som man håpet ville trekke østover og inn over havaristen.
Klokken 20.55 gikk en brottsjø over MS «Trym» og telegrafisten om bord telegraferte da: «Kommer dere ikke snart? Det er snart ute med oss.» MS «Venus» svarte: «Vi ber dere holde ut. Vi er snart ved eders side.» En ny brottsjø slo over MS «Trym». Skipet tok inn vann i maskinrommet. MS «Venus» pumpet olje på sjøen for å dempe de verste brottsjøene. En av livbåtene til MS «Trym» var knust og den andre lå langt ned i sjøen på grunn av slagsida til skipet. Dette gjorde at det ikke kunne settes på sjøen. MS «Venus» satt derfor en livbåt på sjøen med en line festet til, men straks denne var kommet på sjøen ble livbåten knust langs skipssiden. MS «Venus» valgte derfor å vente på forbedring i været. På kvelden den 19. januar kom de to skipene fra hverandre i snøtjukke, men klokken 21.30 hadde MS «Venus» funnet veien tilbake til MS «Trym».
I 0630-tiden hadde vinden løyet nok til at det ble satt en livbåt på vannet. I grov sjø klarte åtte mann fra MS «Venus» å manøvrere seg frem til MS «Trym». Her var det stor fare for å komme inn under slingrekjølen til skipet. Dette hadde resultert i en knust livbåt. På grunn av den kraftige vinden klarte ikke mennene i livbåten å kaste en line over til MS «Trym». Lettmatros Perry Opsahl på MS «Trym» hoppet i sjøen og klarte å svømme over fra skipet til livbåten med en line. Da fem mann av besetninga var halt om bord ved hjelp av lina, vart livbåten dratt forbi baugen på MS «Trym» og de måtte kutte lina. Det ble vanskelig å komme seg tilbake til MS «Venus». Roturen tilbake tok en og en halv time. En etter en vart mennene om bord heist opp til MS «Venus». Dekksgutten på MS «Trym» var så utmatta at han fall ned frå leideren og i sjøen mellom skipet og livbåten. Han kom under livbåten. Han unngikk å bli knust mellom livbåten og skipssida på grunn av dette. Til slutt lyktes mannskapet i livbåten i å få han opp på MS «Venus» ved hjelp av en line. Livbåten måtte de la gå. Det var umulig å heise den opp fra sjøen. For å berge resten av mannskapet på MS «Trym» ble det skutt en line over til skipet for å opprette en redningsstol ved hjelp av en livbøye. Ved hjelp av denne klarte mannskapet på MS «Venus» å berge de resterende 13 mennene over til MS «Venus». Hele bergingsoperasjonen tok fire timer totalt. Senere prøvde MS Venus å finne tilbake til det tomme skipet, men MS «Trym» hadde på dette tidspunktet sunket.
MS «Venus» seilte videre til Newcastle etter alle fra MS «Trym» var om bord. Det var blitt skader om bord på MS «Venus». Dører på 2. klasse var slått inn. Alle passasjerene og det bergede mannskapet fra MS «Trym» ble plassert på 1. klasse. I Newcastle ventet tusenvis av mennesker og sirener fra fabrikkene i byen ulte for å hedre bergingsmannskapet.
Hele redningsdåden fikk bred omtale i mediene, på begge sider av Nordsjøen, og britiske aviser omtalte det som den mest heroiske redningsdåden dette hundreåret og skildret kaptein Dreyer som en klok, rolig og mesterlig viking. I tillegg fikk bergingsmannskapet, lettmatros Oppsal og telegrafisten om bord på MS «Trym» stor heder. Telegrafisten, Gade Sørensen, satt 48 timer i strekk ved telegrafen og sendte ut og tok i mot meldinger, i tillegg til at han klarte å behandle peileapparatet i den grove sjøen, slik at MS «Venus» fant frem til havaristen. Stavanger Aftenblad skrev: «Vi kan bare tenke oss hvilke anstrengelser, hvilket mot og hvilket sjømannskap det ligger bak de korte radiomeldinger fra MS «Venus». Vi kan bare løfte på hatten i ærbødighet for den sjøens adelsskap som her har gitt seg sig spiser nytt lysende utslag. Når det gjelder å redde kamerater i livsfare er det ingen opofrelse for stor, ingen vanskelighet uovervinnelig. Redingen av «Trym»s mannskap vil få sin fortjente plass i sjøfartshistorien. Ikke bar de reddede fra vraket i Nordsjøen, men hele landet vil i dag takke «Venus» for velgjort. En dåd av norske sjøfolk. Hvor fartøi flyte kan, der er han første mann.» Under en middag på slottet i Oslo 21. januar holdt kongen en tale der han takket bergingsmennene på MS «Venus».
Under overfarten tilbake til Bergen måtte MS «Venus» igjen gå til et skip i nød, stavangerskipet MS «Veni». I 17.00-tiden hadde skipet sendt ut SOS-signal etter å ha brukket roret. DS «Jupiter» nådde frem til havaristen først og pumpet olje på den grove sjøen, men gikk nesten tom for olje før MS «Venus» nådde frem. MS «Venus» telegraferte «Keeping smiling. Snart fremme.». Samtidig var bergingsfartøyene DS «Jason» og DS «San Andreas» på vei fra Kristiansand. Klokken 23.50 kom «Venus» frem til havaristen og begynte å pumpe olje. På morgenen forlot MS «Venus» havaristen, mens MS «Jupiter» ble værende. MS «Venus» hadde ikke mer olje enn det måtte ha for å komme seg frem til Bergen. Dette gjorde at «Venus» ble forsinket til den store mottagelsen som var planlagt for skipet i Bergen.
MS «Venus» fikk en stor mottagelse da det kom tilbake til Bergen. Trolig møtte 25 000 mennesker opp. Alle båter som lå i Bergen tutet i fløyter og tåkelurer. I det skipet klappet til kai spilte divisjonsmusikken «Den norske sjømann». Ordføreren i Bergen ønsket redningsmennene velkommen med en tale, før det ble sunget «Ja, vi elsker». I Domkirken ble det stelt i stand en takkegudstjeneste. I tillegg var det også en markering og innsamling for enken etter båtsmannen på MS «Venus», som ble skylt på sjøen av en stor sjø under overfarten uken før bergingsaksjonen.