thumb|right|Håndøks av flint funnet i Winchester, England Håndøks eller steinøkser er et forhistorisk steinverktøy med to sider som er det lengst brukte verktøyet i menneskets historie. Den er vanligvis laget av flint eller kiselskifer.Corbey, Raymond; Jagich, Adam; Vaesen, Krist; Collard, Mark (2016): «The acheulean handaxe: More like a bird's song than a beatles' tune?», Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews. 25 (1): 6–19. doi:10.1002/evan.21467. PMC 5066817. PMID 26800014. Den er karakteristisk for tidlig acheuléen og den midterste paleolitikum (Moustérienkulturen), for omtrent 1,6 millioner år siden til rundt 100 000 år siden, og ble benyttet av Homo erectus og andre tidlige mennesker, men sjelden av Homo sapiens.Barkai, Ran (2011): «The evolution of Neolithic and Chalcolithic woodworking tools and the intensification of human production: axes, adzes and chisels from the southern Levant». Stone axe studies III, s. 39-54
Steinøkser er funnet over hele Norge. De ble framstilt av et stort avslag (skiver) fra flint. Øksen ble kanthugget og fikk to smalsider og to breisider. Disse kalles skiveøkser og inndeles i varianter som kanthugget, symmetrisk og asymmetrisk flathugget og dateres til mesolittisk tid, epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid.Østmo & Hedeager (2005), s. 456 Den arketypiske modellen er et tosidig litisk flak som er mandelformet. Håndøksene tenderer mot å være symmetriske langs lengdeaksen og ble dannet av trykk eller perkusjon. De vanligste håndøksene har en spiss ende og en avrundet base, som gir dem deres karakteristiske form, og begge sider har blitt knekt for å fjerne den naturlige cortex, i det minste delvis. Håndøkser er en type innenfor de tosidige verktøy eller våpen.
thumb|left|upright=0.8|Det første publiserte bilde av en forhistorisk håndøks, tegnet av John Frere i 1800. Økser med skaftehull, som er en senere og mer sofistikert utgave, ble alltid laget av andre bergarter enn flint som ikke egnet seg til boring av hull. Skaftehull ble laget ved å hogge et leie for hullet og hullet ble boret ut med fullbor eller et rørbor, antagelig fra en knokkel. Løse bortapper er sjelden gang gjenfunnet på eller i nærheten av boplasser. Økser med borhull defineres som våpen, stridsøks, eller som arbeidsøks. Jo større hull betyr antagelig arbeidsøks. En del slike økser synes å ha kobberøkser som forbilde ved at støpefuren er etterlignet i stein.Østmo & Hedeager (2005), s. 460
Håndøkser var de første forhistoriske verktøyene som ble anerkjent som sådan: den første publiserte representasjonen av en håndøks ble tegnet av den engelske oldtidsforskeren John Frere (1740–1807) og ble publisert i 1800.Frere, John (1800): «Account of Flint Weapons Discovered at Hoxne in Suffolk», Archaeologia. Society of Antiquaries of London. 13: 204–205. doi:10.1017/s0261340900024267 Inntil den tid ble deres opprinnelse antatt å være naturlig eller overnaturlig. I England ble kalt «tordensteiner», ettersom en populær tradisjon mente at de hadde falt fra himmelen under stormer eller ble dannet inne i jorden ved et lynnedslag og deretter dukket opp på overflaten. De brukes i noen landlige områder som en amulett for å beskytte mot stormer.Simpson, Jacqueline; Roud, Steve (2003): «Thunderstone», A Dictionary of English Folklore. Oxford University Press.«thunderstones», Oxford Reference
Håndøkser antas generelt å ha blitt brukt primært som skjæreverktøy, Key, Alastair J.M.; Lycett, Stephen J. (2017): «Influence of Handaxe Size and Shape on Cutting Efficiency: A Large-Scale Experiment and Morphometric Analysis», Journal of Archaeological Method and Theory. 24 (2): 514–541. doi:10.1007/s10816-016-9276-0. ISSN 1072-5369. S2CID 254609180. med den brede basen som tjener som et ergonomisk område for hånden for å gripe verktøyet,Wynn, Thomas; Gowlett, John (2018): «The handaxe reconsidered», Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews. 27 (1): 21–29. doi:10.1002/evan.21552. PMID 29446559. S2CID [3678641 3678641]. selv om andre bruksområder, som å kaste våpen og dessuten også forslått at det ble brukt som prestisjevåpen innenfor sosial og seksuell signalisering. Steinøksene, iallefall øksehammeren, fra steinalderen har også blitt videreformidlet i norske språket. Hammer er avledet fra norrønt hamarr, «stein, steinhammer, hammer (redskap)»,hammer, NAOB fra urgermansk *kammoro-.Østmo & Hedeager (2005), s. 467«hammer (n.)», Online Etymology Dictionary
Referanser
Litteratur Østmo, Einar og Hedeager, Lotte, red. (2005): «Øks», Norsk arkeologiske leksikon, Oslo: Pax Forlag, ISBN 82-530-2611-0; s. 456-467 Boyd, Robert (2008): How Humans Evolved. New York: W. W. Norton & Company. ISBN 978-0-393-93271-3. Fish, P.R. (1979): «Beyond tools: middle palaeolithic debitage: analysis and cultural inference», J. Anthr. Res. s. 374–386. Knowles, F. (1953): Stone-Worker's Progress, Oxford.
Eksterne lenker
«Prehistoric Stone Hand Axe» , Joy of Museums Virtual Tours «Rediscovery and the cognitive aspects of toolmaking: Lessons from the handaxe» , av William H. Calvin «Hands-On Archaeology: How to Make a Stone Axe», av Allen Denoyer, bevaringsarkeolog og ekspert på oldtidsteknologi
Kategori:Arkeologiske artefakter