thumb|Idd kirke Idd prestegjeld (Idde prestegjeld) var et prestegjeld tilhørende Sarpsborg prosti (i dag: Søndre Borgesyssel prosti) i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Idd kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Idd kirke.

Idd prestegjeld og dets sogn er nå en del av Halden kirkelige fellesråd underlagt Søndre Borgesyssel prosti.

Historikk

Iddar sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet, og Idd kirke, Iddar kirkja har stått siden 1100-tallet eller der omkring. Det er en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor, hvor skipet og koret er bevart fra middelalderen. Det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen.Idd kirke, norske-kirker.net/

Idd utgjorde i høymiddelalderen Iddar skipreiða i Borgarsysla.

Prestegjeldet

I Biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1390 er følgende kirker i Haldensområdet nevnt: Berg, Asaka, Rodka og Iddar. Fra gammelt av fulgte grensen mellom Berg og Idd elven Tista i Haldenvassdraget, med Berg prestegjeld på nordsiden og Idd prestegjeld på sydsiden, følgelig kom alle de tre første sognene under Berg.

Idd prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Ide Sogenn: Ide Hoffuidt Kiercke Enningedall Annex

De er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Jdde lehn och sogen og Ennigdals annexa i Jdde och Marker lehne.

I forbindelse med avståelsen av Båhuslen til Sverige ved freden i Roskilde i 1658 oppstod det uenighet om Enningdalen skulle tilhøre Norge eller Sverige. Før 1658 hørte området geistlig til Naverstad prestegjeld i Båhuslen, men lå verdslig under Idd og Marker len. Først tre år senere ble den siste delen av fredsavtalen underskrevet og Enningdalen lagt til Norge, og Enningdal annekssogn til Idd fra 1661.

Etter etableringen av byen Fredrikshald i 1665, gikk det et drøyt hundreår før Fredrikshald ble eget prestegjeld, iflg. kgl.res. av 13. desember 1769. Da ble Nordre Fredrikshald utskilt fra Berg og Søndre Fredrikshald fra Idd prestegjeld.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Østfold Nordre Fredrikshald omfattet bymessige strøk nord for elven Tista, mens Søndre Fredrikshald var bymessige strøk syd for elven.

Nyere tid

Idd prestegjeld dannet grunnlaget for Idd formannskapsdistrikt opprettet i 1837.

I 1987, som følge av vedtak om endring av den kirkelige inndeling, ble Idd prestegjeld utvidet med Asak sogn fra Berg prestegjeld, og opprettelse av nytt Tistedal sogn ved deling av Idd.Endringer i den kirkelige inndeling, Halden kommune, Østfold.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no

Menigheter Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter: Idd Asak Tistedal Enningdal

Referanser

Kategori:Haldens historie Kategori:Prestegjeld i Borg bispedømme Kategori:Prestegjeld i Østfold