Ingrid Elisabeth Semmingsen (født Gaustad 29. mars 1910 i Hamar, død 30. mai 1995) var en norsk historiker og grunnleggeren av forskning på emigrasjonsbølgen til Amerika.
Hun ble dr.philos. i 1951. I 1963 ble hun utnevnt til professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo. I perioden 1968 til 1978 arbeidet hun samme sted som professor i historie. Hun var Norges første kvinnelige professor i historie, og den første som hadde tatt doktorgraden.
Hun var tredje varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1952 til 31. desember 1972.
Ingrid Semmingsen arbeidet med innsamling av husmannsminner på Norsk Folkemuseum i årene 1954-1961.
Referanser
Litteratur Sogner, Sølvi: Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum. I: Forskning og fornyelse (By og bygd nr. 45). Oslo 2013.
Bibliografi 1941 og 1950 Veien mot vest (2 bd. dr.avh.) 1946 En verdensmakt blir til. De forente staters historie. I ny revidert utgave 1972. 1954 Standssamfunnets oppløsning i Norge Tittelen var ikke valgt av henne selv, siden en i juridisk forstand ikke hadde et klassisk standssamfunn i Norge. Standssamfunn ble forklart som et rent sosiologisk begrep. Perpektivet med overgang fra stands- til klassesamfunn har senere blitt videreutviklet av bla. Tore Pryser. 1958 Amerikabrev 1960 Husmannsminner 1975 Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika
Eksterne lenker
Kategori:Norske historieprofessorer Kategori:Norske historikere Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Personer fra Hamar kommune Kategori:Fødsler i 1910 Kategori:Dødsfall i 1995