miniatyr|Au pair-jente og to gutter. miniatyr|Kaci Kullmann Five (1951–2017) hadde et år som au pair i Frankrike.
Au pair er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der. En au pair bor hos en vertsfamilie som gir kost, losji og lommepenger, passer barna deres dersom de har noen, og gjør litt lett husarbeid. Som au pair er det vanlig med eget rom og kanskje eget bad.
Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake.
En kan bli og få au pair gjennom en organisasjon eller sette opp en avtale på egen hånd.
Historie og utvikling Au pair og nanny Au pair: Det franske uttrykket au pair betyr «på like fot», «på like vilkår». Pair det er det samme ord som man har på engelsk som peer eller som norsk lånord pari, paritet.
Au pair-konseptet i strikt forstand har sitt opphav fra 1800-tallets slutt. I Sveits, der stadig flere flyttet til byene, var det en engstelse for at unge jenter ikke skulle klare livet på egen hånd, og kanskje ta moralsk skade, og de ble således oppfordret til å flytte inn hos familier i stedet for å slå seg frem alene, slik at de der skulle kunne lære seg husarbeid. Opprinnelig ble altså betegnelsen anvendt om en ung kvinne som inngikk i husholdningen i franskspråklige borgerskapshjem (snart også i selve Frankrike), som en nanny gjorde det i England.
Rundt 1840 ble uttrykket benyttet for å indikere økonomisk paritet mellom «den ansettende» og «den ansatte». Uttrykket au pair ble benyttet i denne betydning i 1840 av forfatteren Honoré de Balzac:
«Sylvie Rogron fut envoyée à cent écus de pension en apprentissage....Deux ans après, elle était au pair: si elle ne gagnait rien, ses parents ne payaient plus rien pour son logis et sa nourriture» (BALZAC, Pierrette, 1840, s.17).
(Sylvie Rogron ble sendt ut på en lærlingperiode til en årlig kostnad av ett hundre écus... Etter to år var hun au pair: hun tjente ingenting, men hennes foreldre trengte i det minste ikke å betale for hennes kost og losji.)
Nanny: Betegnelsen «nanny» stammet fra i England der unge kvinner på 1800-tallet underviste barn i private herskapshjem i hjemmet. En nanny var ikke lønnet, fordi hun ikke var en del av tjenestefolket. Hun arbeidet i hjemmet, sidestilt eller på like fot i hjemmet med familiens øvrige medlemmer. Hun arbeidet primært i de samme herskapsmiljøer som hun selv kom fra. Skikken gav mulighet for at unge kvinner fikk innsikt i kultur i samme herskapsmiljøer hos andre herskaper innenfor samme arbeidsområde. Det var primært innenfor undervisning og passing av mindreårige barn i hjemmet på privat basis.
I løpet av 1900-tallet endret rekrutteringen seg til arbeidet som nanny. Unge europeiske kvinner arbeidet som lærerinne og guvernante i private herskapshjem. De kunne motta en symbolsk betaling, som var å ligne med lommepenger. Lommepengene var en erkjentlighet, en ekstra ytelse som kunne rekke til personlige fornødenheter. De unge kvinnene arbeidet på like fot med familiens øvrige medlemmer. Det fant i stigende grad en variert kulturell utveksling sted, idet flere og flere unge kvinner fra andre miljøer passet barn i private hjem under herskapelige forhold og inngikk i herskapshusholdninger.
Sent 1800-tall, 1900-tallet Ved århundreskiftet 1800/1900 begynte det å bli grenseoverskrivende utveksling. Snart innledet stadig flere land utbytte av kvinner med Sveits. Samtidig ble britiske og tyske jenter sendt til Frankrike for å lære seg kulturen, og husholdets sysler. Etter første verdenskrig ble dette stadig mer en måte å bringe verden sammen igjen.
Etter andre verdenskrig tilkom enda flere land.
Den europeiske au pair-avtale Den 24. november 1969 vedtok Europarådet en avtale om au pair-plassering og reglene for det. Au pairen skulle ha rettigheter til språkkurs med avsluttende eksamener, kost og losji og familiær stilling. På et senere tidspunkt, tidlig i 2000-årene, åpnet Europarådet for at au pair-ordningen i Europa også kunne søkes av borgere utenfor EU og EØS-landene. Dette var en tilpasning til noe som allerede var en etablert virkelighet i en rekke av de berørte land.
Avtalen ble ratifisert i 1971 av tre stater (Danmark, Frankrike og Norge) og trådte der i kraft den 30. mai 1971. Senere fulgte ratifiseringer i Italia (1973), Spania (1988) og Luxembourg (1990). Avtalen ble undertegnet av Vest-Tyskland den 2. oktober 1976, men er fortsatt ikke ratifisert. Også Belgia, Bulgaria, Finland, Hellas, Moldova og Sveits har undertegnet, men fortsatt ikke ratifisert (september 2018).https://www.coe.int/de/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/Underskrifter og ratifiseringsstatus av avtale 068, Europarådet, lest 2018-09-19.
Danske unge kvinner inngikk i mønstret. Unge piker som arbeidet i huset på 1900-tallet i Danmark (ung pige i huset) tok arbeid i private hjem som ledd i deres utdannelse og dannelse. Lignende også for norske unge kvinners vedkommende, men ikke like tidlig som i Danmark.
I løpet av 1960-ene tok et stigende antall unge danske og norske kvinner arbeide som unge piker i huset i England og i Frankrike. De ble kalt au pairer. De tok arbeid i utlandet særlig i England og Frankrike for å lære språket til videre utdannelse som for eksempel korrespondent. Au pairene passet barn i private hjem, fikk kost og losji, inngikk i familien og gikk på språkskoler for å utdanne seg i landets språk og kultur. Au pair-oppholdet var ledd i kulturell utveksling. Mange au pairer knyttet seg under oppholdet i vertsfamilien til nasjonale miljøer som de hjemlige statskirkers menigheter i utlandet, som holdt aktiviteter for au pairer. Disse menighetene fremmet kontakt mellom au pairer innbyrdes, rådgav i tilfelle av konflikter og hjalp til med å finne nye familier i tilfelle av konflikt.
Norge Au pair-ordningen ble innført i Norge i 1969.
Etter norske regler skulle au pairen få fri kost og losji og minst kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien. Vertsfamilien var i tillegg forpliktet å betale kroner for et norskkurs.
Au pairen skulle jobbe maks 30 timer per uke, og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter. Vertsfamilien og au pairen måtte underskrive en standardkontrakt utarbeidet av Utlendingsdirektoratet (UDI), og foregikk å gjengi alle bestemmelser og betingelser og all relevant informasjon, også for de tilfeller der problemer kunne oppstå. I tillegg til standardkontrakten som regulerte ordningen, var det etablert en rekke ordninger som blant annet skulle hjelpe med rådgivning og praktisk hjelp; for vertsfamilier var det også obligatoriske forberedende e-læringskurs.
De som ønsket om å være au pair måtte søke UDI om lov for å komme til Norge. Flere foretak formidlet au pairer i Norge.
De fleste au pairer i Norge kom (2019) fra Filippinene (over 80 %, og de utgjør et merkbart innslag av alle filippinere i Norge).
I 2018 gav UDI aupairtillatelser til 887 personer – et overslag over totalt antall i Norge må ta i mente at det er vanlig at au pairer blir i to år. Rangering etter statsborgerskap var Filippinene (781 dvs. 88 %), Ukraina (18) Thailand (12), USA (10), Kina (9), Russland (8), Brasil (7), Indonesia (7), Vietnam (5), Mexico (4), Peru (4), Sør-Afrika (4), Colombia (3), Venezuela (3), Serbia (2), Zambia (2), Aserbajdsjan (1), Belarus (1), Canada (1), Kenya (1), Malaysia (1) og Nepal (1) og to av andre land.
Au pair-ordningen ble besluttet lagt ned 29. mars 2023.
Mer om Norge Filippinske reservasjoner (1998–2010), norsk uklarhet (2019) == Filippinenes regjering forbød i 1998 sine statsborgere utreise til Europa for der å være au-pairer. Bakgrunnen var spørsmålsstillinger knyttet til at man hadde mottatt varsler om misbruk av filippinere i private husholdninger. I 2010 ble dette forbudet på grunnlag av bilaterale avtaler opphevet, hva gjaldt Sveits, Norge og Danmark.http://www.europarl.europa.eu/document/activities/cont/201110/20111020ATT29946/20111020ATT29946EN.pdf Abused domestic workers in Europe: The case of au pairs, Europaparlamentet, 2011, lest 2018-09-19, s. 8., 34–42. På grunnlag av overenskomster med ytterligere europeiske stater, som blant annet regulerte hvordan mistanker om misbruk skulle håndteres raskt og på en betryggende måte for den svakere part, åpnet den filippinske regjering i 2012 at barnløse og ugifte 18- til 30-årige borgere atter kunne reise ut til au-pair-kontrakter på inntil to års varighet. Det ble utarbeidet nye retningslinjer av en arbeidsgruppe bestående av seks filippinske styringsorganerThe new Guidelines are meant to facilitate the departure of the au pairs and at the same time to provide them safety nets and protection. It was drafted and agreed upon by the ad-hoc Technical Working Group, composed of the Department of Foreign Affairs (DFA), Department of Labor and Employment (DOLE), Department of Education (DepEd), Bureau of Immigration (BI), Philippine Overseas Employment Administration (POEA), and Commission on Filipinos Overseas (CFO). http://www.officialgazette.gov.ph/2012/02/22/ban-on-au-pairs-bound-for-europe-lifted/ Ban on au pairs bound for Europe lifted, 2012-02-22, Lest 2018-09-19http://www.thehaguepe.dfa.gov.ph/press-releases/149-guidelines-on-the-departure-of-filipino-au-pairs-to-europe Guidelines on the Departure of Filipino Au pairs to Europe, Embassy of The Philippines, The Hague, 2012-02-20, lest 2018-09-19 Blant annet måtte au pairene før utreise ta et obligatorisk forberedelsesseminar,http://www.officialgazette.gov.ph/2012/02/22/ban-on-au-pairs-bound-for-europe-lifted/ Ban on au pairs bound for Europe lifted, 2012-02-22, Lest 2018-09-19 og det ble forordnet at de filippinske ambassader og konsulater skulle monitorere hendelser og utvikling («A strict monitoring system shall also be put in place in Philippine Embassies and Consulates General in Europe for the protection of the au pairs»).
Fra filippinske myndigheters side har man siden 2010 vært godt fornøyd med de garantier som ble gitt fra norsk side med nøye og generøs regulering av deres borgeres rettigheter (som også er gjort gjeldende for enhver au pair, uansett opprinnelsesland), og norsk myndighets styrkinger av sine tiltak etterhvert som man gjorde seg erfaringer, også negative, i løpet av de første årene etter forbudet var blitt opphevet, blant annet med klare karantenebestemmelser mot vertsfamilier som misbrukte ordningenhttps://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2014-008/ Rundskriv om forvaltningstiltak mot vertsfamilier som bryter vilkårene for oppholdstillatelse for au pair- utlendingsloven § 27 b (gitt 2014), lest 16. juni 2019, gitt ved Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDI., og presiseringer fremover. Denne tilfredshet fra filippinsk myndighets side stod ved lag frem til våren 2019, da et konkret tilfelle – «Kallmyr-saken» – avdekket uklarheter rundt bytte av vertsfamilie. Dette er regulert i utlendingsforskriften §10-25a, hvor det heter at "au pairen kan først bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver i henhold til ny kontrakt så snart fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert." Den gjeldende standardkontraktUDIs lenke til PDF-versjon finnes på https://www.udi.no/skal-soke/au-pair/au-pair-tillatelse/?c=phl i punktet Du og vertsfamilien må ha undertegnet UDIs Kontrakt om kulturutveksling mellom au pair og vertsfamilie (pdf, 607 kB)., lest 18. juni 2019. stammer fra 2014.
miniatyr|St. Olav domkirke i Oslo er en av de katolske menigheter som oppsøkes av katolske au pairer i Oslo-området, med messer på engelsk, tagalog og cebuano.