Rock er en form for populærmusikk som oppsto som rock and roll i 1950-årenes USA og utviklet seg til en rekke ulike stiler i 1960-årene og senere, spesielt i USA og Storbritannia. Det har sine røtter i 1940- og 1950-årenes rock and roll og rockabilly, som igjen var sterkt påvirket av rhythm and blues og country. Rock ble også sterkt påvirket av blant annet blues og folkemusikk, og en del påvirkning fra gospel, jazz, klassisk, afrikanske rytmer og andre musikalske kilder. Musikken bruker ofte sang, elektrisk gitar og slagverk. Andre instrumenter, som saksofon, tverrfløyte eller fele, kan være vanlig i noen typer rock.
Da rockemusikken oppstod, var flertallet av pionerene fargede artister som formet sjangeren ut fra afroamerikansk blues, rhythm and blues og gospel. Rocken bredte seg raskt over USA, godt hjulpet av hvite artister som Bill Haley and His Comets med «Rock Around the Clock» (1952) og fargede pionerer som Chuck Berrys «Maybellene» (1955). En annen artist som senere ble svært kjent, var vokalisten Elvis Presley. I 1954 spilte Elvis inn sangen «That's All Right (Mama)». En opptreden på utendørsscenen Levitt Shell (idag: Overton Park Shell) 30. juli samme år blir gjerne regnet som den første Rock-n'roll-konserten. Storbritannia fikk sin første virkelig store rockestjerne med Cliff Richard i 1958, da han slo gjennom med singelen «Move It».
Begrepet en "rocker" ble brukt på ungdom innen rocker-subkulturen, med klassisk “rocker”-stil, med en rebelsk holdning, lærjakker, tatoveringer og en livsstil knyttet til motorsykler og rockemusikk.
Rockemusikere på midten av 1960-tallet begynte å fremme albumet foran singelen som den dominerende formen for innspilt musikkuttrykk, med The Beatles i forkant av denne utviklingen. Ved slutten av 1960-tallet hadde noen få distinkte subsjangre dukket opp, inkludert hybrider som bluesrock, folkrock, countryrock, sørstatsrock og jazzrock. Andre nye sjangre som oppstod, inkluderte progressiv rock, som utvidet kunstneriske elementer, heavy metal, som la vekt på en aggressiv, tykk lyd, og glamrock, som fremhevet showmanship og visuell stil. I andre halvdel av 1970-tallet reagerte punkrocken med å produsere nedstrippet, energisk sosial og politisk kritikk. På 1980-tallet ble punken en viktig innflytelse på new wave, post-punk og etter hvert alternativ rock. Fra 1990-tallet begynte alternativ rock å dominere rockemusikken og bryte inn i mainstreamen i form av grunge, britpop og indierock. Ytterligere undersjangere har siden dukket opp, inkludert pop-punk, elektronisk rock, raprock og nu metal.
De viktigste tekniske nyvinningene som formet rocken var Fender Stratocaster, Gibson Les Paul og kraftigere forsterkere gjorde det mulig å spille høyere og tyngre, Marshall‑forsterkere ble vanlige fra midten av 1960‑tallet, og ble et standardvalg for rockgitarister gjennom slutten av 60‑tallet og hele 70‑tallet. Bruken av effektpedaler eksploderte på slutten av 60‑tallet. Overstyring (distortion) gikk fra å være en feil til å bli et sentralt rockelement. Synthesizere og elektroniske instrumenter ble en revolusjon, Moog og Mellotron ga strykere og kor i rock før ekte strykere var vanlig. På 70‑tallet ble synth en bærebjelke i progressiv rock, i band som Yes, Genesis, ELP, og senere i hardrock i band som Rainbow, Rush. Mikrofoner og opptaksutstyr hadde også en stor utvikling.
Ifølge Allmusic «har den reneste formen for rock ’n’ roll tre akkorder, et sterkt, stødig etterslag (backbeat) og en fengende melodi. Tidlig rock ’n’ roll var inspirert av flere musikkstiler, hovedsakelig blues, R&B, og country, men også gospel, tradisjonell pop, jazz, folkemusikk og afrikanske rytmer. Alle disse ble kombinert til en enkel, bluesbasert sangstruktur som var rask, fengende og mulig å danse til.»
Rocken startet som et eksplosivt ungdomsopprør på 1960-tallet, anført av britiske giganter som The Beatles og The Rolling Stones. Musikken beveget seg raskt fra ren rock 'n' roll til psykedeliske eksperimenter og politiske protestviser, med Jimi Hendrix som viste den elektriske gitarens muligheter. Dette la grunnlaget for 1970-tallet, rockens absolutte storhetstid. Sjangere splittet seg i alt fra den tunge metallen til Led Zeppelin, via King Crimson og Pink Floyds progressive konseptalbum, til det teatralske ved band som Queen og Kiss. På slutten av tiåret kom punken som en protest mot det pompøse.
Gjennom 1980-tallet kom rocken ut til folk via den nye musikkvideo-kanalen MTV. Musikken ble preget av kommersiell puddelrock og enorme gitarsoloer, samtidig som Bruce Springsteen og U2 samlet titusenvis på store stadioner. Motreaksjonen kom brutalt på begynnelsen av 1990-tallet da Nirvana begynte å gi ut album. 1990-tallet ble dermed preget av skitten grunge og melankolsk alternativ rock, side om side med den britiske pop-rock-bølgen ledet av Oasis.
Ved årtusenskiftet tvang internett frem nye lyttervaner. 2000-tallet bød på en energisk garasjerock-bølge med The Strokes, før Linkin Park lyktes med å smelte rocken sammen med rap og elektronika. Utover 2010-tallet mistet rocken sin dominerende plass på hitlistene til fordel for hiphop og pop. Sjangeren overlevde ved å tilpasse seg strømmetidsalderen, band som Arctic Monkeys, Muse og Imagine Dragons blandet rockens kjerne med moderne sound.
På 2020-tallet er fremdeles rockeband som The Rolling Stones, AC/DC og The Cure blant de mestselgende med sine nyutgitte album, men også nyere band som Blink-182, Foo Fighters og The Killers er blant de mestselgende. Blant norske band finner man Kvelertak, Honningbarna, Motorpsycho, The Good The Bad and The Zugly og mange, mange flere.
Fram mot nåtiden har rocken funnet sin form i den digitale tidsalderen. Den eksisterer ikke lenger som en hovedsjanger, men står fremdeles sterkt. Italienske Måneskin beviste at klassisk rockrifting fortsatt kan fenge massene, mens TikTok har gitt gamle klassikere nytt liv for en helt ny generasjon. Rocken har endret form fra vinyl til strømming, men den udødelige energien forblir den samme.
Enkelte norske rockeband har oppnådd en viss suksess også internasjonalt. På 1970-tallet var det band som Ruphus, som hadde en stor og lojal tilhengerskare i Tyskland. De turnerte omfattende i det vesttyske klubb- og festivalmarkedet gjennom hele tiåret, og albumene deres solgte tidvis bedre i Sentral-Europa enn hjemme i Norge. Et annet band var Aunt Mary som med sin tunge, blues- og orgel-baserte progrock vakte oppsikt utenfor Norges grenser. Bandet turnerte også hyppig i land som Danmark og Tyskland. Deres album Janus (1973) regnes i dag som en internasjonal kult-klassiker innen sjangeren. På 80-tallet var norsk hardrock også populært i USA med band som TNT og Stage Dolls. Da TNT rekrutterte den amerikanske vokalisten Tony Harnell ble det suksess, og hitsingelen «10,000 Lovers (In One)» (1987) snek seg inn på den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Bandet turnerte tungt i både USA og Japan. Stage Dolls leverte polert og fengende melodiøs hardrock, og singelen «Love Cries» (1989) klatret helt opp til en 44. plass på Billboard Hot 100. De turnerte omfattende i både USA og Europa som oppvarmingsband for store internasjonale stjerner. På 90-tallet ble Turbonegro et av de mest omtalte undergrunnsband i verden. Med sin banebrytende punk og låter som «I Got Erection» (1996) og «Get It On» (1998), kapret de en fanatisk tilhengerskare. De etablerte sin egen globale supporterklubb, Turbojugend, som spredte seg til hundrevis av byer over hele verden, spesielt i Tyskland og USA, der fansen kledde seg opp i bandets varemerke dongerijakker. Motorpsycho beveget seg i grenselandet mellom alternativ rock, grunge og progrock på samme tiår. De opparbeidet seg en lojal tilhengerskare i Tyskland, Benelux-landene og Italia, hvor de fylte klubber og spilte på store festivaler tiåret ut. På 2000-tallet slo den unike, norskspråklige "ompa-rocken" til Kaizers Orchestra for alvor an også utenfor Norges grenser. Med oljefat, gassmasker og en helt ekstrem energi tok de Tyskland, Danmark, Nederland og Sveits med storm. De ble et av Europas mest ettertraktede festivalband på 2000-tallet, og spilte hundrevis av utsolgte klubbkonserter for et utenlandsk publikum som sang med på flytende jærsk. Samtidig opplevde Madrugada at populariteten økte i raskt tempo. Deres mørke, melankolske og atmosfæriske rock traff spesielt publikum i Hellas og Tyskland. På 2010-tallet var det norsk tung, energisk rock som for alvor slo an internasjonalt. Kvelertak unike miks av punk og klassisk rock med elementer av black metal tok verden med storm. De turnerte verden rundt flere ganger, ble utvalgt av Metallica til å være fast oppvarmingsband på deres enorme europeiske arenaturne, og spilte i tillegg faste turneer med storheter som Ghost og Mastodon. Mens mange satset på engelsk for å slå gjennom i utlandet, beviste Honningbarna at rå energi overvinner språkbarrierer. De etablerte et spesielt sterkt og vilt fotfeste i Tyskland og Benelux-landene, i tillegg til å gjennomføre omfattende turneer i resten av Norden. Også Spidergawd traff det kontinentale Europa midt i hjertet med sin energiske, klassiske 70-tallsrock krydret med en dominerende saksofon. Bandet ble raskt et fast og svært populært innslag på store rockefestivaler, og de fylte klubber i Tyskland, Sveits og Østerrike gjennom hele tiåret.
1940–1950-årene: Rock and rolls fødsel Et av de tidligste kjente tekstene som bruker uttrykket rock og roll er The Haydn Quartet, et vokalensemble, som spilte inn «The Camp Meeting Jubilee», en sang med teksten «We've been rockin' an' rolling in your arms» i 1904.
Det er mange innspillinger som har blitt foreslått som «den første rock and roll-platen», og dette er debattert. Ifølge musikkhistorikeren Peter Guralnick var den første rock and roll-sangen «Rocket 88» (1951) av Jackie Brenston and his Delta Cats. Senere samme år ga Bill Haley and His Comets ut sangen, men på denne singlen er Ike Turner kreditert som komponist. Blant andre kandidatene finner vi «Strange Things Happening Every Day» av Sister Rosetta Tharpe (1944), «That's All Right» av Arthur Crudup (1946), som senere ble covret av Elvis Presley i 1954, «The House of Blue Lights» av Ella Mae Morse og Freddie Slack (1946), Wynonie Harris' «Good Rocking Tonight» (1948), Goree Carters «Rock Awhile» (1949), Jimmy Prestons «Rock the Joint» (1949), også covret av Bill Haley & His Comets i 1952.
Det var singler (7", 45 rpm vinyl) som musikken ble utgitt på 40 og begynnelsen av 50-tallet, LP-platene (12", 33 rpm vinyl) kom først på markedet på midten av 50-tallet. På 50-tallet var det først og fremst dansbar rock and roll, man danset Jive, Hand Jive og Jitterbug.
I 1950-årene ble den elektriske gitaren mer populær og det ble utviklet nye særegne rock ’n’ roll-stiler av artister som Chuck Berry, Link Wray og Scotty Moore. Det ble også utviklet nye innspillingsteknikker, som flersporsinnspilling utviklet av Les Paul, og elektronisk håndtering av lyd av innovatører som Joe Meek. Alt dette var med på utviklingen som skulle føre til rock. miniatyr|Bill Haley and his Comets i 1954 Den samfunnsmessige innvirkningen rock ’n’ roll hadde var verdensomspennende og massiv. Rock ’n’ roll dreide seg om langt mer enn musikkstil, og påvirket livsstil, mote, holdninger og språk. I tillegg kan rock ’n’ roll ha hjulpet borgerrettsbevegelser siden både afroamerikanske og hvite amerikanske tenåringer kom sammen for å lytte til den nye musikken.mini|Elvis promoterer filmen Jailhouse Rock i 1957 Rock ’n’ roll utviklet seg i USA sent i 1940-årene og tidlig i 1950-årene og det har en stor innflytelse fra Blues, spredte seg raskt til resten av verden. Opphavet var en blanding av forskjellige musikkformer på denne tiden som rhythm and blues, gospel og country and western. I 1951 spilte DJ-en Alan Freed fra Cleveland i Ohio rhythm and blues-musikk for både hvit og afroamerikansk ungdom og har fått æren for å være den første som brukte uttrykket «rock ’n’ roll» til å beskrive musikken.