Klotar I (født ca. 497, død 29. november 561), på fransk også omtalt som «den gamle» (le Vieux),Også ulik stavet Chlothachar, Chlotar, Clothar, Clotaire, Chlotochar, eller Hlothar, sistnevnte ga opphav til navnet Lothair. var konge av frankerne, og en av de fire sønnene til Klodvig I fra merovingerdynastiet. Brødrene til Klotar var Kildebert I, Klodomer og halvbroren Teoderik I.
Selv om Klotars far hadde forent frankerne for første gang, hadde hans far i henhold til germanske tradisjoner fordelt sitt rike da han døde i 511 mellom sine fire sønner. Rundt 14 år gammel arvet Klotar to store områder ved den vestlige kysten, adskilt av landområdene til broren Kildeberts kongerike i Paris. Klotar tilbrakte det meste sitt liv i en lite oppbyggelig strid i å øke sine egne områder på bekostning av sine slektninger og naboriker i alle retninger. Direkte krig med sin brødre ble stort sett unngått; de samarbeidet i å angripe naboland eller å fordele landområder seg imellom når en hersker døde. I begge tilfaller ble krigsbyttet fordelt mellom de deltagende brødrene. Ved slutten av sitt liv hadde Klotar greid å gjenforene det frankiske riket ved å leve lengre enn sine brødre og overta deres områder etter deres død. Da han selv døde ble Frankerriket på nytt splittet opp og fordelt mellom hans fire sønner som hadde overlevd ham.
Hans far Klodvig hadde konvertert til katolske kristendom, men Klotar, som andre merovinger, betraktet ikke monogami som gyldig for de kongelige, og hadde selv fem hustruer, først og fremst av politisk nødvendighet framfor personlige motiver. Han var langt fra en entusiastisk kristen, og fikk gjennomført skattelegging på kirkeeiendom. Kanskje på grunn av tilskyndelse fra sine dronninger ga han penger til flere nye bygninger.
Innledning thumb|Ekspansjonen av Klotars områder, vist i brunt. Datidens frankiske skikk og tradisjon tillot en mann å praktisere polygami (flerkoneri), særlige de kongelige. Det var ikke uvanlig å se kongen med flere hustruer og flere konkurrerende arvinger ved hans død. Det var et betydelig avvik fra senromerske skikker påvirket av den kristne kirke om monogami. Frankiske herskere skaffet seg flere hustruer for å øke sin innflytelse over større landområder i kjølvannet av Romerrikets sammenbrudd. Målet var å opprettholde freden og sikre bevarelse av kongeriket ved å knytte allianser med flere lokale ledere og høvdinger.Rouche, Michel (1979): Aquitaine from the Visigoths to the Arabs, 418-781: naissance d'une région, Paris, École des hautes études en sciences sociales, Jean Touzot
Innenfor det meste av germansk tradisjon gikk etterfølgelse ikke til sønner, men til yngre brødre, og kanskje onkler og fettere. Imidlertid hadde Klodvig innført, under salisk lov, skikken at sønner var hovedarvingene i alle henseender. Imidlertid var det ikke et system med førstefødselsrett,«førstefødselsrett» , Bokmålsordboka hvor den eldste sønnen mottok det meste av arven framfor at den ble fordelt likt mellom alle sønnene. Av den grunn ble det store frankiske riket jevnlig delt inn i flere underkongedømmer, men likevel ble Frankerriket, slik som med Romerriket med flere samtidige keisere, oppfattet som et enhetlig rike.
Liv og virke Tidlig liv thumb|left|Byste av Klotar. Klotar var den femte sønnen til Klodvig I, og den fjerde til dronning Klotilde. Navnet Klotar er germansk og har betydningen «ære».Fetjaine, Jean-Louis (2006): The Purple Queens: The Robes of Fredegonde. Kapittel 1, Paris: Belfond, s. 14. Han ble født ca. 497 i Soissons (nå i Aisne). Da hans far døde den 27. november 511 fikk han sin andel av kongeriket, byen Soissons, Laon, Noyon, Cambrai, og Maastricht; og det nedre løpet av elven Maas. Soissons ble hans hovedstad. Som sine brødre søkte han å ekspandere sine områder.
Hans brødre var Ingomer (født og døde i 494); Klodomer (495–524), konge av frankerne ved Orléans; Kildebert I (496–558), konge av frankerne ved Paris. Klotar hadde også en yngre søster som var oppkalt etter moren, Klotilde (500-531), og ble gift bort til Amalarik, konge av vestgoterne i Spania. Han hadde også en halvbror, Teoderik, som var den eldste dem alle.
På grunn av mødrenes rettigheter, ble de ulike dronninger gitt en andel av deres sønns kongedømme til selv å styre over. Klodvig hadde to hustruer, delte riket i to for hver av dem, og fordelte deretter ut stykker til sine respektive sønner. Den eldste Teoderik var sønnen av den eldste hustruen og fikk fordelen av kongeriket Reims. Klotar delte den andre halvparten med sin to andre brødre, og hvor Klotar fikk den nordlige delen, Kildebert fikk den sentrale delen med sentrum i Paris, Klodomer fikk den sørlige delen med hovedstad i Orléans.
Området til Klotar besto av to adskilte deler: en i galliske Belgia, tilsvarte det eldre kongeriket til saliske frankere, og som også omfattet bispedømmene i Amiens, Arras, Saint-Quentin og Tournai; den andre halvparten var Aquitaine som omfattet bispedømmene i Agen, Bazas, og Périgueux.
Første krig med Burgund I 516 døde kongen av Burgund, Gundobad, og hans trone gikk til hans sønn Sigismund som lot seg konvertere til katolisismen og ble fantastisk anti-ariansk, så langt at han lot sin arianske sønn Sigerik henrette. Sigerik var sønnesønn av den østgotiske Teoderik den store. Sigismund ville ha med seg frankerne på et angrep på østgoterne i Italia, men det ble avverget da han giftet en av sine døtre, Suavegotha, til Klotars halvbror Teoderik.
Egget av sin mor Klotilde slo Klotar, Kildebert og Klodomer i 523 sine styrker sammen til et angrep på Burgund. Sigismunds hær ble slått på flukt og Sigismund selv tatt til fange og henrettet. Imidlertid overtok hans bror Godomar tronen i Burgund med støtte fra den burgundiske adelen og frankerne ble tvunget til å trekke seg ut.
Et nytt angrep kom i gang i 524, og denne gangen ble også halvbroren Teoderik med. Frankerne avanserte gjennom Isèredalen, men den 25. juni 524 gikk de på et hardt nederlag i slaget ved Vézeronce hvor Klodomer ble drept. Frankerne forlot Burgund og Godomar kunne sitte med makten i landet fram til 534.Lebecq, Stéphane (1990): Nouvelle histoire de la France médiévale. Les origines franques Ve - IXe siècle, ISBN 2-02-011552-2, s. 65
Ekteskap For lettere å få tilgang til den døde brorens besittelser giftet Klotar seg med brorens enke Gunteuk. Det ga ham tilgang på Klodomers rikdommer og sikret rettighetene til Gunteuk som enearving av kong Godégisiles landområder; salisk lov tillot en kvinne bare til å arve land om hun ikke hadde sønner.Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 6. (fransk oversettelse; latinsk oversettelse)
Klotar var også gift med Ingund, datter av kong Baderik av Thüringen. Ingund kom med en henvendelse til Klotar om han kunne finne en velegnet ektemann verdig hennes søster Aregund.Også gjengitt som Aregunda, Arnegund, Aregonda, eller Arnegonda Da han ikke fant noen som var bedre egnet enn seg selv, giftet han seg med henne. Undersøkelser av Aregunds skjelett i hans grav tyder på at hun led av poliomyelitt og haltet, og antagelig hadde født et barn som attenåring.Périn, Patrick: «Quand l’archéologie découvre des reines mérovingiennes oubliées. Que sait-on de Wisigarde, Bathilde ou Arégonde?», émission le Salon noir sur France Culture, 12. desember 2012 Det er mulig at Klotar giftet seg med henne da hun ikke var attråverdig som gifte for andre. Hun født ham sønnen Kilperik De var sammen fram til Ingunds død i 546. Deretter mistet han interessen for henne.Gregorius av Tours: Historia Francorum, IV, 3. Hun døde i 561.
Erobringen av Thüringen I 531 lovte Hermanafrid, konge av Thüringen, en del av sitt rike til Teoderik om han ga hjelp til å fjerne sin bror og rival Baderik. Teoderik ga sitt samtykke, men i et slag som han vant ble han skadet, og ba sin halvbror Klotar om å fortsette krigen. Hermanafrid døde selv på omtrent samme tid og målet for krigen ble å erobre Thüringen.
Alliansen, sammen med støtte fra Teoderiks sønn Teodebert I, gjorde det mulig å erobre og legge Thüringen under de frankiske besittelsene. Mens de fordelte utbytte fra krigen ble de to kongene Teoderik og Klotar voldsomt uenige over den unge prinsessen Radegund, datter av Bertakar, den ene av tre kongene i Thüringen. Klotar krevde til sist sin rett til kvinnen da det var hans menn som hadde tatt henne til fange.Bachrach, Bernard (1997): Quelques observations sur la composition et les caractéristiques des armées de Clovis dans Rouche, s.700, n. 55.
Radegund thumb|Radegund er ført fram for Klotar. Han tok den unge piken med seg tilbake til Gallia,«St. Radegund» , Jesus College, Cambridge, lot henne bo i sin villa Athies I Picardie i flere år.«Radegund of Thuringia», Columbia University I 538 ble Radegund fraktet rundt atten år gammel til Soissons for å bli gift med Klotar som «ikke illegitim, men en legitim dronning» og kunne bidra til å samle hans herredømme over Thüringen. Mens tittelen og statusen som dronning var nødvendig for ham for å opprettholde sin autoritet over Thüringen, men selv ofret hun seg for sin kristne tro, kledde seg enkelt og ikke som en dronning, spiste enkel mat og insisterte på at hennes mat skulle gå til fattige. Hun tilbrakte mye av sin tid i bønn og synge salmer. Det irriterte Klotar som hadde mange krangler med henne.Duby, Georges (1987): Le Moyen Âge 987-1460. Histoire de France Hachette, s. 56.
Deres forhold synes å ha vært stort sett platonisk og hun fødte ham aldri barn. Ved 550 var Radegunds bror det siste overlevende mannlige medlemmet av den kongelige familie i Thüringen inntil Klotar antagelig fikk ham myrdet.Moreira, Isabel (2000): Dreams, Visions, and Spiritual Authority in Merovingian Gaul, Cornell University Press, s. 185 Radegund besluttet å bo i den kongelige villa Saix i Poitou for å hengi seg til fromt klosterliv, og Klotar ble rasende og krevde at hun kom tilbake. Da hun nektet sendte hun menn etter henne. Radegund flyktet og søkte beskyttelse hos kirken, og overtalte biskopen i Noyon til å utnevne henne til diakonesse. Hun grunnla klosteret Sainte-Croix ca. 560 på sin egen kongelige eiendom i Poitiers, da med kongens støtte som hadde åpenbart hadde oppgitt å få henne tilbake. Hun ble siden kanonisert som helgen og det er flere steder kalt Sainte-Radegonde i Frankrike.
Overtagelse av Orléans Klodomers andel av Frankerriket i Orléans var ment å gå i arv til hans etterkommere, hans tre små sønner. Klotar sammensverget seg med broren Kildebert for å kvitte seg med nevøene Teodebald, Guntar, og Klodoald slik at de kunne overta Klodomers andel. I henhold til Gregorius av Tours litterære framstilling, sendte brødrene i 532 Arcadius, sønnesønn av Sidonius Apollinaris, til deres mor Klotilde. Som dronningmor hadde hun autoritet som overhode av familien. Sendebudet overrakte henne en saks og et sverd. Han ga henne valget om å klippe håret av guttene, hennes sønnesønner, således frata dem deres lange hår som var frankernes symbol på kongeverdighet, eller drepe dem. Hun skal ha svart: «Det er bedre for meg å se dem døde enn kronraket. De er oppfostret til å bli konger.»Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 18. Engelsk oversettelse hos Medieval Sourcebook
thumb|Drapet på nevøene. Ifølge Gregorius av Tours gjennomførte Klotar og Kildebert sin dystre målsetning med å få drept nevøene. Klotar grep den ti år gamle Teodebald og stakk ham i armhulen mens den sju år gamle Guntar kastet seg på knærne foran Kildebert og tryglet om få leve. Kildebert begynte å gråte og nær ga etter, men Klotar egget broren og insisterte på at barna måtte dø. Kildebert dyttet Guntar til Klotar som stakk ham og kvalte ham. Klodoald, den tredje av dem, greide å slippe unna, og lojale menn skjulte ham. For å berge livet oppga han alle på farsarven og søkte trygghet ved å gå i kloster. Klotar og Kildebert kunne fordel deres besittelser mens Teoderik i mellomtiden skaffet seg selv et stykke ved provinsene Auxerrois, Berry og Sens.
Ytterligere kriger