Philip Johnson (1906–2005) var en amerikansk arkitekt.
Han ble utdannet ved Harvard i arkitekturhistorie (1930) og arkitektur (1940). Deretter var han kurator ved Museum of Modern Art i New York og tok eksamen som arkitekt i 1943. Han arbeidet med de amerikanske arkitektene Richard Foster fra 1964 til 1967, John Burgee fra 1967 til 1987.
Johnson er kjent for å ha introdusert den europeiske, modernistiske arkitekturen i USA. På 1930-tallet fremmet han dette synet på flere vis; ved å nytte sin stilling på Museum of Modern Art og ved utgivelser som boken The International Style: Architecture since 1922 (1932 - sammen med Henry Russell Hitchcock).
Blant hans mest kjente bygg er det modernistiske Glass House i New Canaan i Connecticut, det postmoderne 550 Madison Avenue i New York, tegnet for AT&T, og 190 South La Salle Street i Chicago.
I løpet av 1960-årene fikk han et friere forhold til modernismens grunnideer og senere også til postmodernismens.
År 1988 arrangerte han utstillingen «Deconstructivist Architecture» på Museum of Modern Art, og presenterte der Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind, Coop Himmelblau og Bernard Tschumi som framtidens dekonstruktivister. Etter hvert ble de alle kjente arkitekter, men deres arkitektoniske uttrykk skilte seg etterhvert så mye at det knapt kunne betegnes som en stil.
I 1978 ble Johnson tildelt American Institute of Architects gullmedalje, året etter ble han første mottager av Pritzker-prisen.
Johnson er blant annet representert på Metropolitan MuseumMetropolitan Museum, Museum of Modern ArtMuseum of Modern Art och Art Institute of ChicagoArt Institute of Chicago.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Arkitekter fra USA