thumb|Trekkende traner i klassisk V-formasjon Trekkfugler er en ikke-systematisk gruppe med fugler som årlig fugletrekk mellom hekkeplassene på høye breddegrader og overvintringsplassene på lavere breddegrader. Noen arter krysser også ekvator under trekket. Med trekkfuglene følger det også både utøy og smitte, som for eksempel flåtter og virus. Motsatsen til en trekkfugl er en standfugl.
Noen trekkfugler, for eksempel gjess, kan også tilrettelegge seg som standfugl. Gåsetrekket er allikevel kanskje det mest spektakulære man kan oppleve i Norge. Svalbardbestanden av kortnebbgås består nemlig av fugler, og hele skaren raster i Trøndelag under trekket. Et annet spektakulært skue er tranenes (Grus grus) årlige mellomlanding ved Hornborgasjön i Västergötland i Sverige, før fuglene forsvinner videre til hekkeplassene rundt om ellers i Fennoskandia. Opp mot traner kan samle seg til tranedans og etegilde, og svenskene fôrer dem med inntil korn årlig.
Formasjonsflukt miniatyr|Hvitkinngås i formasjonsflukt over Finland. Arten hekker blant annet på Svalbard og er også introdusert på det norske fastlandet Når fugler skal fly langt, som under vår- og høsttrekkene, samler de seg ofte i små og store flokker for å fly i formasjon. Slik formasjonsflyging sparer individene for energi under flukten og gjør dem tryggere mot angrep fra predatorer.
En klassisk formasjon er såkalt V-formasjon eller plogformasjon, der fuglene sprer seg ut i en V-form i luften, for å spare energi gjennom å surfe på trykkbølgen etter fuglen foran seg. En slik plogformasjon kan, om den består av mange nok individer, bestå som én primærformasjon med flere mindre sekundærformasjoner i. Prinsippet med formasjonsflukten er det samme som brettsurfere bruker, når de «rir» bølgene i vannet på et surfebrett. Fuglen som fly først i formasjonen får den største fysiske belastningen. Derfor bytter fuglene på om å fly først. Ungfugler (førstereis trekkfugler) og eldre individer ligger som regel lengre bak i formasjonen. Fuglene søker dessuten oppdrift og gunstige vinder under flukten. Underveis foretar fuglene gjerne flere mellomlandinger, typisk på strategiske steder der de vet de finner mat. Hvor ofte de mellomlander varierer imidlertid mye, både med arten, været og måten de migrerer på. Fugler som trekker i ustrukturerte større og mindre grupper, parvis eller enkeltvis, trenger oftere hvile.
Norges trekkfugler miniatyr|Rødnebbterne er en skikkelig langdistansetrekker miniatyr|Svarttrost er en dugelig vårsanger og kortdistansetrekker miniatyr|Linerle er for mange selve symbolet på våren Norges trekkfugler deles gjerne i kortdistansetrekkere (fugler som normalt overvintrer i vestre del av den palearktiske sone) og langdistansetrekkere (fugler som normalt overvintrer utenfor Vest-Palearktis, ofte såkalte tropikflyttere som overvintrer i tropiske strøk, men også andre).
Listene under (som nødvendigvis ikke er komplette) følger stort sett Miljølare.no og inkluderer kun fastlandspopulasjonene.Merethe Frøyland (red.) Når kommer våren? - Trekkfugler. Miljølare.no, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. Besøkt 2016-08-16
Tidvis kan også andre trekkfugler besøke Norge, men det er uvisst om eller i hvilken grad de hekker her. Et eksempel er dobbeltbekkasin (Gallinago media), som ikke lenger hekker i det skandinaviske lavlandet, men er registrert med en begrenset hekkende bestand i fjellene, både i Norge og Sverige.
Kortdistansetrekkere Langdistansetrekkere Bjørkefink (Fringilla montifringilla) Bokfink (Fringilla coelebs) Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) Fiskemåke (Larus canus) Gravand (Tadorna tadorna) Grågås (Anser anser) Heilo (Pluvialis apricaria) Heipiplerke (Anthus pratensis) Jernspurv (Prunella modularis) Linerle (Motacilla alba) Måltrost (Turdus philomelos) Rugde (Scolopax rusticola) Sandlo (Charadrius hiaticula) Sanglerke (Alauda arvensis) Sivspurv (Emberiza schoeniclus) Snøspurv (Plectrophenax nivalis) Storspove (Numenius arquata) Stær (Sturnus vulgaris) Svarttrost (Turdus merula) Tjeld (Haematopus ostralegus) Tornirisk (Carduelis cannabina) Trane (Grus grus) Vipe (Vanellus vanellus) Blåstrupe (Luscinia svecica) Buskskvett (Saxicola rubetra) Dobbeltbekkasin (Gallinago media) Gjøk (Cuculus canorus) Gluttsnipe (Tringa nebularia) Gråfluesnapper (Muscicapa striata) Låvesvale (Hirundo rustica) Løvsanger (Phylloscopus trochilus) Makrellterne (Sterna hirundo) Munk (Sylvia atricapilla) Rødnebbterne (Sterna paradisaea) Rødstilk (Tringa totanus) Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus) Sandsvale (Riparia riparia) Sildemåke (Larus fuscus) Småspove (Numenius phaeopus) Steinskvett (Oenanthe oenanthe) Svarthvitfluesnapper (Ficedula hypoleuca) Taksvale (Delichon urbicum) Tornskate (Lanius collurio) Trepiplerke (Anthus trivialis) Tyvjo (Stercorarius parasiticus) Tårnseiler (Apus apus) Vendehals (Jynx torquilla)
Se også Fugletrekk Bonnkonvensjonen Liste over Norges trekkfugler Liste over viktige fugleområder i Norge Liste over norske fugler Pfeilstorch, «pilstork»
Referanser Bergan, Morten (april 2007). Tranedans - Hornborgasjøen i Sverige . NOF-Travel. Besøkt 2016-08-07
Kilder Nilsen, Elisabeth Jensine (eds.). Hva er fugletrekk? Universitetet i Tromsø (UiT), 2012. Illustrert Vitenskap. Hvorfor trekker fuglene?. Ill. Vit., 15. juni 2010
Kategori:Ornitologi Kategori:Økologi