thumb|IC4-togtypen som lyntog 210 bestod av. Togulykken på Storebæltsbroen fant sted 2. januar 2019 kort etter klokken 07.30 på Storebæltsforbindelsens vestbro mellom Sprogø og Fyn. Åtte passasjerer ble drept og 18 ble skadet, da den forreste delen av et lyntog på vei mot København med 134 personer om bord ble rammet av en løsrevet transporttrailer fra et motgående godstog. Togulykken var den mest alvorlige i Danmark på 30 år.
Den aktuelle morgenen blåste det med vindstøt av stormstyrke fra nord, og broen var lukket for biltrafikk, men eksperter vurderte i etterkant at vindforholdene ikke i seg selv kunne ha forårsaket ulykken. Ifølge Havarikommissionen for Civil Luftfart og Jernbanes foreløpige undersøkelser i dagene etter ulykken, var det konstatert en potensiell sikkerhetsbrist ved den typen godsvogner som anvendtes i det aktuelle godstoget, men det var ifølge Havarikommissionen for tidlig å konkludere om dette hadde forårsaket ulykken. Som følge av den potensielle sikkerhetsbristen forbød Trafik-, Bygge- og Boligstyrelsen den 8. januar 2019 øyeblikkelig bruk av semitrailere lastet på lommevogner gjeldende for hele jernbanenettet i Danmark. Samtidig ble vilkårene for godstransport over Storebæltsbroen under særlige værmessige forhold skjerpet.
Den 11. januar 2019 meddelte DB Cargo at man med omgående virkning hadde suspendert en av de stasjonsbetjentene som hadde ansvaret for sikkerheten på godstoget som var involvert i ulykken. I oktober ble den tidligere medarbeideren idømt 20 dagers betinget fengselsstraff for å ha forfalsket bevis i forbindelse med etterforskningen.
Havarikommissionens endelige rapport ble offentliggjort i desember 2019. Ifølge rapporten var det tre årsaker til ulykken. For det første var semitraileren på godstoget ikke låst fast, og derfor kunne den blåse av og ramme IC4-toget. For det andre var det ingen hastighetsrestriksjoner for togtrafikken, selv om det blåste sterk kuling med stormkast direkte inn på lavbroen fra nord. Likevel valgte lokomotivføreren på IC4-toget å sette hastigheten ned, og toget kjørte på tidspunktet for kollisjonen 121 km/t, hvilket ifølge Havarikommissionen muligvis har redusert antallet av omkomne. Godstoget kjørte med 119 km/t og stanset først da det manglet kjørestrøm. For det tredje utløste sammenstøtet en enorm energi. Ifølge rapporten var IC4-togets konstruksjon likevel med på å begrense skadene og muligvis også antallet av drepte og skadde i ulykken.
Ulykken thumb|Ulykken skjedde på Storebæltsforbindelsens lavbro (Vestbroen) mellom Sprogø og Fyn. thumb|Jernbanesporene på Vestbroen. thumb|Stillesonen på IC4 MG 5855 sett mot kjøreretningen i forhold til IC Lyn 210. thumb|DB Cargos øltog passerer Odense i 2015.
Hendelsesforløp Det første togsettet i InterCityLyn 210, bestående av to IC4-togsett på vei fra Aarhus (avgang kl. 05.19) til Københavns Lufthavn (planlagt ankomst kl. 09.04), ble rammet av én eller flere deler fra et motgående godstog fra DB Cargo Scandinavia, umiddelbart etter lyntogets avgang fra Nyborg, hvilket resulterte i en kraftig oppbremsning av lyntoget.
Om bord på lyntoget var 131 passasjerer og tre ansatte. Godstoget, G 9223, bestod av åtte lommevogner lastet med gardintrailere hhv. vekselflak med tomme ølkasser, som skulle transporteres mellom kombiterminalen i Høje Taastrup til Carlsbergs bryggeri i Fredericia.
I timene etter ulykken var Storebæltsbroen sperret for all trafikk. Togtrafikken mellom Fyn og Sjælland ble innstilt til kl.10.00 det etterfølgende døgnet. Passasjerer på lyntoget som ikke var drept eller skadet, ble transportert i busser til et opprettet krisesenter i Nyborg, hvor de ble tilbudt krisehjelp.Seks døde i togulykke på Storebælt. DR. Hentet 2/1-2019
I et intervju publisert i Berlingskes netavis dagen etter ulykken, gjenfortalte lokomotivførerens bisitter, advokat Torben Koch, hvordan lokomotivføreren hadde opplevd ulykken. Ifølge advokaten var lokomotivføreren allerede før kollisjonen urolig for kjøreforholdene på Storebæltsforbindelsen.
«Han mærkede straks blæsten, den er voldsom, også mere voldsom end han brød sig om. Toget rystede. Han kunne se køreledningerne blafre, sådan opfattede han det. Han blev urolig og sænkede farten til måske – det er hans vurdering – 100–120 kilometer i timen på en strækning, hvor hastigheden normalt er 180 kilometer i timen.»
Det gikk ikke lang tid etter før lokføreren så det motgående toget. Deretter så han gnistene.
«Gnister fra køreledningerne er ikke usædvanligt. Men de her gnister var længere nede. Gnisterne kom fra skinnerne, og lokomotivføreren vidste derfor, at der var noget galt. Fra førerhuset så han nu, hvordan noget stort hang ud fra godstogets anden vogn på vej i modsatte retning. Og et splitsekund efter hørte han braget.»
Ifølge Torben Koch var det lokomotivførerens opplevelse at det var trykketsom oppstod, da IC4-toget møtte godstogetsom fikk traileren til å rive seg løs.
Materiell Lyntoget bestod av IC4-togsett nr. 61 forrest og togsett 82 bakerst.Jernbanen.dk forum Hentet den 4. januar 2019 Togsett 61 var levert til DSB den 11. august 2011 og satt i drift i januar 2013. Fremste vognsom ble hardest rammet ved ulykkenvar MG 5861, som var innredet med førerrom, to kupéer med stillesone med henholdsvis 16 og 8 sitteplasser, toalett, vestibyle med tre klappseter og en kupé med 32 sitteplasser i såvel flyoppstilling som vis-à-vis.
Godstoget bestod av et ellokomotiv av typen Bombardier BR 185 levert til DB Cargo Scandinavia i en serie på 21 i perioden fra 2007 til 2009 og åtte godsvogner til transport av lastebiltrailere og vekselflak.
Aktører Fyns politi håndterte krise- og oppklaringsarbeidet, mens Sund & Bælt og Banedanmark var ansvarlige for adgangen til broen på tidspunktet for ulykken. Havarikommissionen for Civil Luftfart og Jernbane var ansvarlig for å finne årsaken til ulykken. De døde og skadde ble brakt til Odense Universitetshospital. I løpet av formiddagen på ulykkesdagen ble det meddelt på DR1 at National Operativ Stab (NOST) var trådt sammen. Såvel infrastrukturforvalteren som de to involverte jernbaneoperatørene bidro til oppklaringsarbeidet liksom den tyske eieren av godsvogna som var involvert i ulykken, VTG, og det tyske verkstedet SEMA, som hadde vognen til revisjon i 2013.
Konsekvenser I første omgang, under en halv time etter ulykken, meldte DSB til DR Nyheder at åtte personer var kommet lettere til skade av den harde oppbremsingen. Senere på dagen kom det frem at seks personer hadde mistet livet i ulykken. Dette tallet ble oppjustert dagen etter på en ny pressekonferanse den 3. januar, hvor det endelige antallet omkomne ble oppgitt til åtte. De fleste omkomne befant sig til venstre i togets forreste del som ble hardest rammet. På grunn av at noen av de avdøde hadde voldsomme skader anvendte rettsmedisinerne DNA og tannkort for å foreta en endelig identifikasjon.
Senere på ulykkesdagen utstedte politiet bøter til 40 bilister som tok bilder av ulykkesstedet da de passerte på broen etter den var gjenåpnet.40 bilister får bøder for at fotografere togulykke. TV 2. Hentet 21-2019 På Twitter meldte Fyns politi at det var «ulovlig for bilførere og ellers uetisk å filme det forulykkede toget».Fyns Politi. Twitter. Hentet 2/1-2019
DB Cargo som frem til ulykken transporterte de over 550 tonn tunge godstogene med ølkasser over Storebæltsbroen 30 ganger i uka, besluttet å innstille denne typen transporttog i Danmark mens årsaken til ulykken ble undersøkt. Den 11. januar 2019 meddelte DB Cargo ifølge Berlingske, at man med umiddelbar virkning hadde suspendert en av de ansatte som hadde ansvaret for sikkerheten på godstoget som var involvert i ulykken. Ifølge fraktselskapet hadde han i strid med reglene strøket noen avgjørende opplysninger på godstogets vognliste. I oktober 2019 ble den tidligere medarbeideren idømt 20 dagers betinget fengsel for å forfalske bevis i forbindelse med etterforskningen av ulykken. Medarbeideren, som var tillitsmann for stasjonsbetjentene på terminalen i Høje Taastrup, valgte å slette et navn og en dato fra et dokument som ledelsen hadde bedt om å få utlevert umiddelbart etter ulykken.
Omkomne De åtte omkomne var fem kvinner og tre menn, alle voksne. Alle var danske statsborgere, og ingen var i familie med hverandre. Av de 16 skadde ble 14 lettere såret og to moderat såret. Ingen ansatte kom til skade.
Den 4. januar om morgenento døgn etter ulykkenopplyste politiet at alle ofrene var identifisert, og at de pårørende var informert. Myndighetene hadde ikke frigitt navnene på de omkomne, men flere av navnene ble kjent via private facebook-innlegg og mer. De omkomne var: En 30-årig mann fra Aarhus En 60-årig kvinne fra Odense En 27-årig kvinne fra det centrale Fyn 28-årige Line Grønnemose Henriksen fra det østlige Fyn 59-årige Liss Rasmussen fra Storkøbenhavn 30-årige Kasper Brix Bærndt fra Nordjylland bosatt på GrønlandEmbedsmand i Selvstyret blandt tog-ofrene - Kalaallit Nunaata RadioaNordjyde bosat i Grønland er blandt de dræbte i togulykke AF: RITZAU Publiceret 03. januar 2019Kasper, 30, avled i danska tågolyckan - Kvallsposten. 3 januar 2019. 51-årige Bo Schjørmann Wadsager fra det nordlige Fyn 45-årige Linda Jørgensen fra Odense
Lovgivning Den 8. januar 2019 forbød Trafik-, Bygge- og Boligstyrelsen ferdsel på det danske jernbanenettet med settevogner lastet på lommevogner, dvs. den type godsvogn som var involvert i ulykken. Forbudet gjaldt de virksomheter som fraktet gods, hadde oppfylt en rekke betingelser.
Forbudet møtte dog kritikk idet transport av denne typen står for omkring 40 % av den danske godstransporten, og at alt dette i stedet skal transporteres av lastbiler på veiene, hvilket kan skape økt belastning på miljøet og veinettet. Ifølge sjefsrådgiveren Michael Henriques fra ingeniørvirksomheten MOE-Tetraplan, kan det «være en stein i skoen for EU» idet transportmetoden er «økonomisk lukrativ, og fordi den har noen andre kvalitetersærligt over lange strekningerog så er den fullstendig på linje med den politikken man fører i EU, hvor man gjerne ser at man flytter godstransport vekk fra vei og over til bane og sjø».Forbudt type togvogn står for stor del af godstransporten i Danmark. TV 2. Hentet 10/1-2019
Forbudet ble innført etter at ledelsen overvar en test som viste at det var en viss risiko for at settevognen ikke ble låst godt fast, når den ble lastet på en lommevogn. Testen fant sted 7. januar 2019 og ble utført av Havarikommissionen.
Samtidig endret Trafikstyrelsen retningslinjene for når og hvor fort godstog kan kjøre over Storebælt når det er uvær. Ved stiv kuling og sidevind skal godstransport med vindfølsomme kjøretøy sette ned farten til 80 kilometer i timen. Ved stormende kuling og sidevind forbys godstransport med vindfølsomme kjøretøy. Ved storm forbys all godstransport.
Reaktioner Ulykken var gjenstand for en massiv mediedekning av såvel nasjonale som internasjonale medier. Flere høystående personer uttrykte deres medfølelse med ulykkens ofre og deres etterlatte, blant andre den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen, den svenske statsministeren Stefan Löfven og H.M. Dronning Margrethe, som på Kongehusets hjemmeside skrev:
Lars Løkke Rasmussen skrev i en pressemeddelelse:
Også DSBs administrerende direktør Flemming Jensen og styreleder Peter Schütze var berørte av ulykken, og kl. 14 dagen etter ulykken holdt DSB 1 minutt stilhet for de døde og skadede som var om bord på toget. DSB flagget på halv stang.Et minuts stilhed for dræbte i tragisk togulykke . TV Øst. Hentet den 5. januar 2019
Internationale reaktioner Ulykken ble omtalt i verdenspressen av blant andre VG, Aftenposten, Aftonbladet, Expressen, BBC, The Guardian, Le Monde, Le Monde, Bild, ABC News.BT 2. jan. 2019 "Löfven sender tanker til ofre og pårørende efter togulykke" og The New York TimesNew York Times "Denmark Train Accident Kills 6 and Shuts Down a Major Transit Artery" (Engelsk).