Giorgio Napolitano (1925–2023) var en italiensk politiker (Democratici di Sinistra) og Italias ellevte president. Han ble valgt til president første gang den 10. mai 2006 og tiltrådte embedet 15. mai. Napolitano ble 20. april 2013 i en alder av 87 år, gjenvalgt som Italias president av det samlete parlament.Italias grunnlov § 85 Präsident Napolitano wiedergewählt Heute.de besøkt 21. april 2013Italy crisis: President Giorgio Napolitano re-elected BBC News Europe, besøkt 21. april 2014 14. januar 2015 ble det meldt at han ville trekke seg som president av helsemessige grunner.Italian President Giorgio Napolitano to step down, Deutsche Welle 14. januar 2015, besøkt 14. januar 2015

Bakgrunn

Napolitano ble født 29. juni 1925 i Napoli i Italia. Han begynte å studere i 1942 ved universitetet i Napoli og ble medlem av universitetets fascistgruppe, Gruppo Universitario Fascista. Der ble han kjent med flere andre studenter som var kritiske til fasciststyret. Senere grunnla han en kommunistisk partisangruppe som kjempet mot fascistene. Han ble ferdig utdannet jurist i 1947.

Politisk utvikling og karriere Napolitano ble i 1945 medlem av Italias kommunistparti (Partito Comunista Italiano, PCI) og innvalgt i parlamentet i 1953. I 1956 ble han medlem av partiets nasjonalkomité og ble leder for kommisjonen for Sør-Italia.

Oppstanden i Ungarn i 1956 ble slått ned av de sovjetiske okkupantene, og det italienske kommunistpartiet kalte ungarerne for «kontrarevolusjonære», «undergravere» og andre skjellsord. Napolitani støttet partiets linje. Senere har han tatt avstand fra og beklaget denne holdningen.

Partiets håndtering av den ungarske oppstanden førte til at det ble splittet i 1956, da den største fagbevegelsen tok avstand fra kommunistpartiets linje og støttet oppstanden. Mange hevdet at Italias vei til sosialisme måtte baseres på demokrati. Deres synspunkter ble støttet av Giorgio Amendola.

Napolitano stod nær Amendola, og ble etterhvert en av partiets mest innflytelsesrike politikere og ledende representant for den moderat-sosialdemokratiske fløyen i partiet, de såkalte Miglioristi. Napolitano gikk aktivt inn for endringen partiets navn til Democratici di Sinistra (venstredemokratene). I sitt eget parti ble han av og til kritisert for å være for USA-vennlig.

Fra 1992 til 1994 var Napolitano president for det italienske deputertkammeret og fra 1996 til 1998 innenriksminister. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1999 til 2004. I oktober 2005 ble han utnevnt til senator på livstid av president Carlo Azeglio Ciampi, sammen med Sergio Pininfarina.

Den 7. mai 2006 foreslo Romano Prodi ham som kompromisskandidat for det italienske presidentvervet. Han ble valgt i den fjerde avstemningen den 10. mai. I april 2013 ble han, som den første president i Italias historie, gjenvalgt for en ny 7-årsperiode.«Italy crisis: President Giorgio Napolitano re-elected», BBC News, 20. april 2013. Napolitano ble valgt i åttende valgomgang.Parlamentets internettside Besøkt 22. april 2013

Familie Giorgio Napolitano var gift med Clio Maria Bittoni, og fikk to sønner.

Utmerkelser

Nasjonale

frameless|upright=0.25 – Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1998; Storkors med kjede 2006)

Internasjonale frameless|upright=0.25 – Storkjede av Sydkorsordenen, Brasil (2008) frameless|upright=0.25 – Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2008) frameless|upright=0.25 – Storkors av Æreslegionen, Frankrike (2012) frameless|upright=0.25 – Storkors av Kong Tomislavs stororden, Kroatia (2011) frameless|upright=0.25 – Kommandør av Litauens fortjenstorden, Litauen (2004) frameless|upright=0.25 – Storkors av Den nederlandske løves orden (2012) frameless|upright=0.25 – Den nasjonale fortjenstorden, Malta (2010) frameless|upright=0.25 – Storkors av Den hvite ørns orden, Polen (2012) frameless|upright=0.25 – Ordenskjede av Stjerneordenen, Romania (2011) frameless|upright=0.25 – 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden, Slovakia (2007) frameless|upright=0.25 – Ordenen for eksepsjonelle fortjenester, Slovenia (2011) frameless|upright=0.25 – Storkors av Isabella den katolskes orden, Spania (1998) frameless|upright=0.25 – Ridder av Serafimerordenen, Sverige (2009) frameless|upright=0.25 – Ummayad-ordenen, Syria (2010) frameless|upright=0.25 – Republikken Tyrkias statsorden (2009) frameless|upright=0.25 – Piusordenens kjede, Vatikanstaten (2006) frameless|upright=0.25 – Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, Østerike (2007)

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Italienske politikere Kategori:Italienske livstidssenatorer Kategori:Italienske presidenter Kategori:Personer fra Napoli