Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022, i Norge kalt Ukraina-krisen og Ukraina-konflikten, er en pågående internasjonal diplomatisk, politisk og militær konflikt der nabolandene Russland og Ukraina står i sentrum. Krisen bunner i den russisk-ukrainske krigen, som startet i februar 2014. Denne krigen har særlig dreid seg om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 og ble ytterligere styrket i desember 2021, da Russland la frem en rekke krav for NATO og Vesten.
Vinteren 2022 økte krisen ytterligere i omfang da Russland plasserte over russiske soldater til grenseområdene mot Ukraina, hvor også Belarus’ territorium ble benyttet. Dette ble kalt militærøvelse Unionens besluttsomhet-2022. Tidlig om morgenen 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at landet hadde startet en «militær spesialoperasjon» i Donbas og en påfølgende fullskala invasjon av Ukraina.
Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satellittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus.
Utvikling Viktor Janukovitsj avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (Euromajdan) og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.
Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.
2021 Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland deployerte tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet annekterte Krim i 2014. Russland har permanente baser i Rostov, Krasnodar, på Krim (Sebastopol), i Soloti, Kursk, Klintsy og Jelnja. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo (Brjansk oblast) og rett nord for grensen ved Kharkiv.https://edition.cnn.com/2022/02/24/europe/ukraine-visual-explainer-maps/index.html
Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år. Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina. Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen NATO og Den europeiske union.
I desember 2021 la Russland frem to traktatforslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i Øst-Europa, og truet med en uspesifisert militær respons dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene. Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina. USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (multi-front invasion).
Januar 2022 miniatyr|Putin kunngjorde 21. februar 2022 at han ville sende russiske «fredsbevarende» styrker inn i regionene Luhansk og Donetsk. Det var uklart om dette gjaldt de to regionene i sin helhet, eller kun de delene som fortsatt var under kontroll av russisk-støttede separatister (markert i lyseblått og svart). USA og Russland holdt bilaterale diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået. Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst». USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av falsk flagg-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.
Februar 2022 Putin reiste 4. februar til Beijing der han og Xi Jinping gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på Taiwan. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av Vinter-OL 2022 (der Russland ikke deltok under eget flagg). På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.
Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.
Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene Folkerepublikken Donetsk and Folkerepublikken Lugansk som uavhengige stater og sendte militære styrker til Donbas-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter. Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.
Advarsler og antatte planer Ifølge New York Times arbeidet CIA nært med ukrainsk etterretning fra 2016 og CIA drev opplæring av elitestyrker som blant annet skulle kapre russiske droner med tanke å bryte krypteringen. CIA medvirket til å bygge opp 16 overvåkningsstasjoner langs grensen mot Russland. CIA bidro med avgjørende informasjon i ukene og dagene før invasjonen.
De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten. Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten. Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.
William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina. Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk. Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren. Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.
De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. De forutså samtidig at krigen ville bli kostbar for Russland fordi Ukraina hadde modernisert sitt forsvar siden 2014 og ventelig ville kjempe med nebb og klør for å holde Russland ute. Eggen advarte i april 2021 om at Russlands styrkedemonstrasjon ved grensen trolig var forkledning av noe større.
Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv.
Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008.https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504 Ifølge etterretningsrapport sitert av New York Times ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi. Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.
Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt falsk flagg-operasjon. President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke. Ifølge Iver B. Neumann gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere. Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin.
I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina. Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.
Russlands begrunnelse for invasjon