Achim Beyer (1932–2009) var en tysk opposisjonell i den kommunistiske diktaturstaten DDR (Øst-Tyskland). Han ble på sin nittenårsdag 14. oktober 1951 dømt til åtte års fengsel, for å ha delt ut løpesedler med kritikk av landets politiske system. Beyer og de andre 18 skoleelevene ved Alexander von Humboldt-Oberschule i Werdau som deltok i aksjonen, ble dømt til totalt 130 års fengsel.

Biografi Beyer ble med overbevisning medlem av det kommunistiske Freie Deutsche Jugend (FDJ). Han mente at han kunne kombinere dette medlemskapet med sin kristne tro. I 1948 stilte imidlertid FDJ seg nøytral med hensyn til partipolitikk og konfesjon. I 1949 ble han øyenvitne til arrestasjonen av den sosialdemokratiske ordføreren, den tidligere buchenwaldfangen Gerhard Weck. Han opplevde intoleranse og militarisme hos FDJ-ledere, og bestemte seg for sammen med en skolekamerat å danne en motstandsgruppe.

Ungdommene kritiserte blant annet dødsdommen avsagt mot skoleeleven Hermann Josef Flade. Flade hadde delt ut løpesedler, fordelt dem utover gater og plasser, men ble overrasket av en politimann. Han trakk opp en lommekniv, rispet politimannen og ble senere tiltalt og dømt til døden for drapsforsøk. Straffen ble senere omgjort til femten års fengsel, og han sonet ti av dem. Beyer og 18 andre ungdommer kritiserte også valgene til Folkekammeret i 1950 og regimet til det statsbærende partiet Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED).

Løpesedlene er ikke bevart i original, men Stasi noterte innholdet nøye:

Bakgrunnen for aksjonen var den voksende frustrasjonen blant ungdommene over bruddet på de sovjetiske og østtyske løftene om å etablere et demokratisk samfunn etter 1945. Det hadde dessuten gjort inntrykk på Beyer og de øvrige skoleelevene at den politiske pluralismen forsvant etter den tvangsmessige sammenslåingen av SPD og KPD.

Beyer og de andre ungdommene følte seg beslektet med Scholl-søsknene og deres gruppe, Den hvite rose fra 1943. Beyer fikk i 1949 i oppdrag fra rektor på skolen å forberede et innlegg til De unge motstandskjemperes dag 23. februar. Innlegget skulle feire Scholl-søsknene og deres venner, som hadde kjempet med løpesedler mot Hitler.

Beyer ble tatt på fersk gjerning 19. mai 1951 sammen med to andre medlemmer i gruppen, i det de delte ut løpesedlene sine. Neste morgen spredte ryktet seg på skolen. For Beyer startet dermed en eventyrlig flukt, som endte med arrestasjon. Den 14. oktober samme år, på Beyers nittenårsdag, falt dommen mot ham på åtte års fengsel. I tillegg fikk han ytterligere åtte år betinget straff i henhold til myndighetenes direktiver (Sühnemaßnahmen gemäß Kontrollratsdirektive). De øvrige 18 ungdommene som hadde deltatt i spredningen av løpesedler, ble dømt til fengselsstraffer opp til 15 år.

Etter å ha tilbragt fem år i fengsler, i Waldheim, Torgau, Halle, Luckau, Cottbus og Volkstedt, ble Beyer løslatt på prøve i 1956. Han flyktet deretter straks til Forbundsrepublikken Tyskland, som den gangen var begrenset til området for Vest-Tyskland. Der tok han abitur og studerte sosialøkonomi. Han arbeidet siden vitenskapelig med DDRs økonomiske system, ga foredrag og holdt seminarer om DDR-systemet.

Skoleelevene fra Werdau og deres familier De 19 skoleelevene fra Werdau ble dømt til totalt 130 års fengsel, for sin deltakelse i aksjonen med løpesedler. NavnAlder ved pådømmelsenIdømt straffJoachim Gäbler18 år15 årKarlheinz Eckardt16 år14 årGerhard Schneider19 år13 årSigrid Roth17 år12 årTheobald Körner18 år10 årHeinz Rasch19 år10 årAchim Beyer19 år8 årGünter Fritzsche17 år7 årGerhard Büttner16 år6 årHermann Krauß18 år6 årGottfried Karg19 år5 årSiegfried Müller19 år5 årWalter Daßler31 år5 årManfred Stets24 år3 årGünther Kahler19 år3 årGudrun Pleier18 år2 årEdgar Göldner17 år2 årWolfram Schürer18 år2 årAnneliese Stets16 år2½ år Myndighetene straffet også flere medlemmer av de dømtes familier, gjennom såkalt sippenhaft (slektningsansvar). Familien Roth mistet i perioder sin kolonihage og moren til Joachim Gäbler mistet sin leilighet. Far til Achim Beyer ble diskriminert i sitt yrke og mor til Günter Fritzsche mistet tidvis sin OdF-pensjon, en pensjon for fascismens ofre (Opfer des Faschismus).

 Beyer regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.

Se også

Det tyske demokratiets pionerer

Referanser

Kategori:Personer fra Landkreis Zwickau Kategori:Borgerrettsforkjempere i DDR