Skottland er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.«The Countries of the UK». Office for National Statistics. 6. april 2010. «Countries within a country». 10 Downing Street. Arkivert fra den 16. april 2010. Sitat: «The United Kingdom is made up of four countries: England, Scotland, Wales and Northern Ireland» «ISO 3166-2 Newsletter Date: 28 November 2007 No I-9. ’Changes in the list of subdivision names and code elements’» (Page 11)" (PDF). International Organization for Standardization codes for the representation of names of countries and their subdivisions – Part 2: Country subdivision codes. Sitat: «SCT Scotland country» Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer.«Scottish Executive Resources» (PDF). Scotland in Short. Scottish Executive. 17. februar 2007 Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee.
Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). «Scottish Local Government». Cosla.gov.uk. Arkivert fra den 13. januar 2019. Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012. «Scotland in numbers», BBC News. 25. november 2013.
Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia.Keay, J. & Keay, J. (1994): Collins Encyclopaedia of Scotland. London. HarperCollins.Mackie, J.D. (1969): A History of Scotland. London. Penguin. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøptRoyal and Parliamentary Titles Act 1927 til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927). «Parliament and Ireland», London: The Houses of Parliament.
Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett.Collier, J.G. (2001): Conflict of Laws (Third edition) (pdf) Cambridge University Press. Sitat: «For the purposes of the English conflict of laws, every country in the world which is not part of England and Wales is a foreign country and its foreign laws. This means that not only totally foreign independent countries such as France or Russia ... are foreign countries but also British Colonies such as the Falkland Islands. Moreover, the other parts of the United Kingdom – Scotland and Northern Ireland – are foreign countries for present purposes, as are the other British Islands, the Isle of Man, Jersey and Guernsey.» Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. Devine, T.M. (1999): The Scottish Nation 1700–2000, ISBN 0-14-023004-1, s. 288–289. Sitat: «created a new and powerful local state run by the Scottish bourgeoisie and reflecting their political and religious values. It was this local state, rather than a distant and usually indifferent Westminster authority, that in effect routinely governed Scotland» den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.
I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. «Devolution Settlement, Scotland», Gov.uk Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland. Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council,«Scotland / Alba», British-Irish Council. 7. desember 2011. og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen,«Members» , British-Irish Parliamentary Assembly. i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren. «StackPath», Instituteforgovernment.org.uk.
Etymologi Opphavet til navnet Skottland kommer fra Scoti, det latinske navnet på gælerne. Philip Freeman har spekulert i sannsynligheten for at en gruppe krigere/angripere adopterte et navn fra en indoeuropeisk rotord, *skot, og siterer parallellen i gresk skotos (σκότος), som betyr «mørke, dysterhet».Freeman, Philip (2001): Ireland and the Classical World, Austin, s. 93 Det senlatinske ordet Scotia («landet til gælerne») ble opprinnelig brukt for å referere til Irland,Gwynn, Stephen (Juli 2009): The History Of Ireland. ISBN 9781113155177. s. 16. og på samme måte i tidlig angelsaksisk ble Skottland brukt for å henvise til Irland. Lemke, Andreas (2015): «The Old English Translation of Bede's Historia Ecclesiastica Gentis Anglorum in its Historical and Cultural Context» (PDF), Chapter II: The OEHE: The Material Evidence; Universitätsdrucke Göttingen, s, 71 Senest på 1000-tallet ble Scotia brukt til å referere til (gælisktalende) Skottland nord for elven Forth, ved siden av Albania eller Albany, begge avledet fra den gæliske Alba. Ayto, John; Ian Crofton (2005): Brewer's Britain & Ireland: The History, Culture, Folklore and Etymology of 7500 Places in These Islands. WN. ISBN 978-0-304-35385-9. (Albania her må ikke forveksles med republikken Albania på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.) Bruken av ordene Skottland og Skottland for å omfatte alt det som nå er Skottland ble vanlig i senmiddelalderen.
Forhistorie Gjentatte istider, som dekket hele landmassen til det moderne Skottland, ødela alle spor etter menneskelig bosetninger som kan ha eksistert før mesolittisk tid. Det antas at de første gruppene av nomadiske jegere og samlere etter istiden ankom Skottland for rundt 12 800 år siden, da isdekket trakk seg tilbake etter den siste istiden.Det tidligste kjente beviset er en pilspiss av flint fra Islay. Se Moffat, Alistair (2005): Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson. s. 42. På den tiden var Skottland dekket av tett skog, hadde mer myrland, og hovedformen for transport var via vann.Forsyth (2005), s. 9 Disse nybyggerne begynte å bygge de første kjente permanente husene på skotsk jord for rundt 9500 år siden under neolittisk tid (bondesteinalderen), og første landsbyer for rundt 6000 år siden. Den godt bevarte landsbyen Skara Brae på Orknøyene stammer fra denne perioden. Neolittiske bolig-, grav- og rituelle steder er særskilt vanlige og godt bevart på de nordlige vestlige øyene, hvor mangel på trær førte til at de fleste strukturer ble bygget av lokal stein. Pryor, Francis (2003): Britain BC. London: HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4. s. 98–104 & 246–250. Bevis på sofistikerte førkristne trossystemer er demonstrert av steder som Callanish-steinene på Lewis og Maeshowe på Orknøyene, som ble bygget i det tredje årtusen f.Kr.Houston (2008), s. 38
Neolittisk gårdsdrift brakte faste bosetninger. Ved Balbridie i Aberdeenshire ble avlingsmerker undersøkt, og det ble funnet grøfter og stolpehull, som avslører en massiv tømmerrammet bygning som dateres til rundt 3600 f.Kr. En nesten identisk bygning, med levninger etter keramikk, ble gravd ut ved Claish nær Stirling.Barclay, Gordon; Brophy, Kenneth; MacGregor, Gavin (2002): «A Neolithic building at Claish Farm, near Callander, Stirling Council, Scotland, UK». Antiquity. Antiquity Publications. 76 (291): 23–24. Arkivert fra originalen den 11. oktober 2013.
Historie Tidlig historie thumb|Utgravning av fortidsminnet Skara Brae, Orknøyene Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av den greske sjømannen Pytheas fra Massalia, som kalte nordspissen av Skottland for Orcas, kilden til navnet på Orknøyene.Forsyth (2005), s. 10 I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.Forsyth (2005), s. 11