Hibernian FC er en skotsk fotballklubb som hører til i Edinburgh i Skottland. Byen har to lag i den profesjonelle ligaen – Hibernian og Hearts. Hearts er fra gammelt av det protestantiske laget, mens Hibernian er det katolske. «The Hibs» kalles laget av sine fans. Laget blir også kalt for «The Hibees» (uttales «high-bees») og «The Cabbage», en forkortelse for et rim i en gammel klubbsang for «Cabbage and Ribs», som er livretten i Leith. Hibernian-supporterne omtales gjerne som «Hibbies» (i entall «Hibby»).
Klubben Hibernian FC ble grunnlagt av irske, katolske innvandrere til Edinburgh i 1875 og dannet modellen for Broder Walfrid da han tok initiativet til en tilsvarende aktivitet for de irske, katolske innvandrerne til Glasgow under navnet Celtic FC 6. november 1887. Navnet «Hibernian» skriver seg fra romernes gamle navn på Irland, «Hibernia». En «hibernian» betyr altså opprinnelig «en som kommer fra Irland», «en irsk innvandrer». Det var irske innvandrere til Skottland som grunnla klubben. Klubben holder til i Leith, som fram til 1920 var en egen by, havnebyen til Edinburgh. I dag bor det ca. 90 000 mennesker i Leith, og mange av Leiths innbyggere regner fremdeles bydelen nordøst i Edinburgh som en egen by.
De fleste av klubbens spillere og tilhengere er i dag ikke katolikker. Rivaliseringen mellom Hearts (som holder til på Tynecastle Stadium i Gorgie Road på sørvestkanten av byen) og Hibernian kan derfor ikke sammenlignes med stridighetene mellom Rangers og Celtic i Glasgow. I Edinburgh dreier rivaliseringen seg bare om bosted og familiære bånd, ikke om trosretning. Likevel holdes Hibernians irske opprinnelse fremdeles i hevd, gjennom klubbnavnet, draktfargene og klubbvåpenet. Klubben eies av den fremstående forretningsmannen sir Tom Farmer (f. 1940). Farmer kontrollerer 90 prosent av aksjene i klubben, men klubben styres av styreformann Rod Petrie (som igjen har seks til sju prosent av aksjene). Farmer har delegert hele driften til styrelederen og en administrerende direktør, siden han selv ikke er videre opptatt av fotball. De siste årene har klubben gått med ca. £5 millioner i årlig overskudd. Regnskap for året 1. august 2009 til 31. juli 2010 ble lagt fram 9. september 2010. Det viser et nettooverskudd på £100.000. Nedgangen i overskuddet skyldes vesentlig byggingen av nye East Stand (som kostet ca. £10 millioner). Hibs var da den eneste skotske klubben som gikk med overskudd, og Hibs gjorde det for sjette året på rad. Regnskapet for regnskapsåret 1. august 2010 til 31. juli 2011 ble lagt frem den 18. oktober 2011. Det viser et underskudd på £900.000 (tilsvarende ca. 8,1 millioner kroner). Styreformann Rod Petrie la vekt på fire forklaringer for den røde bunnlinjen: 1) Lave inntekter fra spillersalg (salgene av Anthony Stokes, Sol Bamba og Merouane Zemmama), 2) tidlig utslagning av de tre cupene (bl.a. Europaligaen), 3) lavere publikumsoppmøte på Easter Road og 4) generell finanskrise i skotsk næringsliv.
Hjemmebanen Easter Road
Hjemmekampene blir spilt på Easter Road Stadium i Leith. Stadionet består av 20 250 sitteplasser og ligger faktisk i Albion Road, en sidegate til Easter Road. Easter Road Stadium er vanligvis kjent som det mest betydelige fotballstadionet utenfor Glasgow. Easter Road Stadium er det femte største fotballstadionet i Skottland. Hibernian FC har spilt på Easter Road siden 1893. Før 1893 holdt klubben til i Hibernian Park. Mandag 1. mars 2010 startet rivingen av den eldste langsidetribunen, East Stand. Da det nye East Stand ble tatt i bruk i hjemmekampen mot Rangers søndag 22. august 2010, var kapasiteten på Easter Road økt til 20 250.
Titler
Hibernian FC har vunnet den skotske eliteserien fire ganger (1903, 1948, 1951 og 1952). Bare tre ganger har Hibernian FC vunnet den skotske FA-cupen, i 1887, 1902 og 2016, men hele ni ganger har laget vært tapende finalist, siste gang i 2001. I 2007 vant laget imidlertid den skotske ligacupen (under manager John Collins).
Managere De managerne som har vært lengst i klubben er Dan McMichael (1904-1919), Bobby Templeton (1925-1936), Willie McCartney (1936-1948), Hugh Shaw (1948-1961), Eddie Turnbull (1971-1980) og Alex Miller (1986-1996). Mestvinnende manager er Hugh Shaw som sto bak tre av klubbens fire eliteserietitler (1948, 1951, 1952).
Historie
Hibernian FC ble grunnlagt av en irsk prest, Father Edward Joseph Hannan (født i 1836 i Ballingarry, County Limerick, Irland), og 21-åringen Michael Whelahan (født i 1854 i Kilglass, County Rosscommon, Irland) på et møte i den romersk-katolske kirken St. Patrick's i Cowgate i Edinburgh i 1875. Father Hannan ankom Edinburgh og St. Patrick's som nyutdannet prest i 1861 og registrerte fort at de irske ungdommene i Little Ireland (området rett sør for Edinburgh Castle) ble undertrykket pga. sitt irske opphav. Han startet derfor et stort juniorarbeid i kirken som skulle holde ungdommene vekk fra gjengopprør i gatene. Michael Whelahan var en talentfull fotballspiller og foreslo at kirken også kunne opprette et eget fotballag, siden de irske ungdommene hadde problemer med å vinne innpass i de skotske gatelagene. Cowgate var på denne tiden i realiteten et irsk slumstrøk i Edinburgh. Klubben vant fort anerkjennelse. Først i 1890 flyttet klubben til en bane i Leith, sitt nåværende tilholdssted, ettersom mange av irene også hadde flyttet dit, pga. nye jobber i det aktive havnestrøket. Våpenhuset i St. Patrick's i Cowgate inneholder fortsatt glassmontere med trofeene fra Hibernians første år. Da Hibernian vant den skotske FA-cupen i 1887, ble de den første klubben fra østkysten av Skottland til å gjøre nettopp det. Senere samme år møtte de og vant over Englands beste lag, Preston North End, i det som ble beskrevet som «Association Football Championship of the World Decider». Tidlig på 1900-tallet opplevde klubben stor fremgang under ledelse av den irske manageren Dan McMichael. Med McMichael ved roret vant Hibs den skotske FA-cupen i 1902 og det skotske ligamesterskapet i 1903.
Sesonger SesongNivåLigaPlassEksterne lenker 2025–2026 1. Premiership 5. http://www.rsssf.com/tabless/scot2026.html 2024–2025 1. Premiership 3. http://www.rsssf.com/tabless/scot2025.html 2023–2024 1. Premiership 8. http://www.rsssf.com/tabless/scot2024.html 2022–2023 1. Premiership 5. http://www.rsssf.com/tabless/scot2023.html 2021–2022 1. Premiership 8. http://www.rsssf.com/tabless/scot2022.html 2020–2021 1. Premiership 3. http://www.rsssf.com/tabless/scot2021.html 2019–2020 1. Premiership 7. http://www.rsssf.com/tabless/scot2020.html 2018–2019 1. Premiership 5. http://www.rsssf.com/tabless/scot2019.html 2017–2018 1. Premiership 4. http://www.rsssf.com/tabless/scot2018.html 2016–2017 2. Championship 1. http://www.rsssf.com/tabless/scot2017.html 2015–2016 2. Championship 3. http://www.rsssf.com/tabless/scot2016.html 2014–2015 2. Championship 2. http://www.rsssf.com/tabless/scot2015.html 2013–2014 1. Premiership 11. http://www.rsssf.com/tabless/scot2014.html 2012–2013 1. Premiership 7. http://www.rsssf.com/tabless/scot2013.html 2011–2012 1. Premiership 11. http://www.rsssf.com/tabless/scot2012.html 2010–2011 1. Premiership 10. http://www.rsssf.com/tabless/scot2011.html
The Famous Five 1948-1956
Hibernians mest vellykkede periode er uten tvil tiåret etter at den andre verdenskrig var slutt. Angrepslinjen bestående av Gordon Smith, Bobby Johnstone, Lawrie Reilly, Eddie Turnbull og Willie Ormond blir bare benevnt som «The Famous Five» i Leith, og er for øvrig betraktet som det beste angrepet i skotsk fotball gjennom tidene. Det var bare Ormond som kostet Hibs overgangspenger, da manageren fram til januar 1948, Willie McCartney, signerte Ormond for £1200 fra Stenhousemuir FC. De fire andre spillerne i angrepsrekken ble rekruttert gratis fra ungdomsklubber eller amatørfotball. Kvaliteten på de fem spillerne kan dessuten sees i det faktum at alle fem figurerer på topp seks-listen over de fremste målskytterne i Hibernians historie, og nordenden av Easter Road Stadium er oppkalt etter dem. Det var den neste manageren, Hugh Shaw (manager for Hibs fra januar 1948 til november 1961), som i 1948 introduserte den siste av de fem angrepsspillerne, Bobby Johnstone.
Første britiske klubb i Europa
Hibernian FC var den første britiske fotballklubben som spilte i europacupen. Selv om Hibernian bare ble nummer fem i den skotske ligaen i 1955, ble de invitert til å delta i den første sesongen av Europacupen i fotball. På den tiden ble ikke europacupdeltakelse bare basert på ligaplassering i hjemlandet. 18 klubber fra hele Europa, som UEFA mente ville generere nok interesse og som også hadde flomlys på sine stadioner, slik at kveldskamper kunne spilles der, ble invitert til å delta. Flomlys ble brukt på Easter Road for første gang i et lokalderby mot Heart of Midlothian den 18. oktober 1954.
Hibernian ble dessuten den første britiske klubben til å spille i Europa, siden forbundssekretæren for det engelske FA, Alan Hardaker, overtalte de engelske mestrene, Chelsea, om ikke å delta i den første sesongen av Europacupen. I 1956/1957-sesongen ble Manchester United den første engelske klubben til å delta i denne turneringen.
Hibs spilte sin første kamp mot Rot-Weiss Essen fra Tyskland og vant 4-0 på Georg-Melches-Stadion. Returoppgjøret på Easter Road endte uavgjort 1-1. I andre runde slo Hibs ut det svenske laget Djurgården IF og var dermed i semifinalen. I semifinalen tapte de 3-0 sammenlagt for det franske laget Stade Reims, som hadde den berømte franske landslagsspilleren Raymond Kopa på laget. Reims tapte for øvrig 4-3 for Real Madrid i finalen. Etter at Hugh Shaw trakk seg som manager for Hibs i november 1961, ønsket styret at Bobby Brown og Jock Stein skulle ta over i fellesskap. Dunfermline Athletic FC ville imidlertid ikke gi slipp på Stein, og dermed falt valget på Tranmere Rovers-manager Walter Galbraith.
Turnbulls Tornadoes
Hibernian deltok jevnlig i Europacupen gjennom hele 1960-tallet, og i et par minneverdige kamper vant de både mot Barcelona og Napoli. Men klubben vant likevel lite i de skotske turneringene, før tidligere spiller Eddie Turnbull ble overtalt til å returnere til Easter Road som manager i 1971. Turnbull hadde da vært manager for Aberdeen FC. Hibs-laget under Turnbull ble populært kalt for Turnbull’s Tornadoes og avsluttet på andreplass i ligaen i 1974 og 1975 og vant ligacupen i 1972. Klubben vant også Drybrough Cup i 1972 og 1973, mens de vant hele 7-0 over Edinburgh-rivalene Hearts på Tynecastle Stadium på første nyttårsdag i 1973. Denne seieren over Hearts regnes av mange som den beste kampen Hibs noensinne har spilt.
Viktige spillere på Turnbulls Hibernian var engelskmannen Joe Baker (fram til 1972), forsvarsspilleren Jim Black (1969–1974), forsvarsspilleren John Blackley (1967–1974), midtbanespilleren Des Bremner (1972–1980), forsvarsspilleren John Brownlie (1969–1978), midtbanespilleren Peter Cormack (1962–1981), midtbanespilleren Alex Cropley (1968–1974), midtbanespilleren Arthur Duncan (1969–1984), midtbanespilleren Alex Edwards (1971–1978), angrepsspilleren Joe Harper (1973–1976), keeperen Jim McArthur (1972–1983), angrepsspilleren Jimmy O’Rourke (1962–1974) og den offensive midtbanespilleren Pat Stanton (1963–1976).