mini|Estiske partisaner hviler etter en skyteøvelse i 1953. Fargelagt fotografi.
Skogsbrødrene var en motstandsbevegelse mot Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske landene.
Mange av partisanene hadde tjenestegjort i Estland, Latvia og Litauens væpnede styrker før okkupasjonen. Partisanene drev sabotasje og geriljakrigføring mot sovjetarméen og etterretningstjenestene fra sine skjulesteder i skogene. De likviderte også tusenvis av sovjetstatens baltiske kollaboratører.
Skogsbrødrene mottok i begynnelsen støtte fra amerikansk, britisk og svensk etterretning, men kontakten ble brutt etter at KGB fikk fatt i informasjon og brukte den til å rulle opp spionnettverk og infiltrere motstandsgrupper. Skogbrødrene håpet at vestmaktene ville ta opp en væpnet kamp mot Sovjetunionen og frigjøre de baltiske landene. I stedet ble det en kald krig og stor forbitrelse blant skogsbrødrene (se vestmaktenes svik).
Sovjetunionens massedeportasjoner av baltere, spesielt bønder som motsatte seg tvangskollektivisering, svekket skogsbrødrene, som lente seg på støtten fra landsbygdbefolkningen. De fleste av motstandsgruppene ble slått ned eller overgav seg i løpet av 1950-årene, men enkelte levde i skjul i flere tiår.
De baltiske landene gjenvant til slutt sin frihet på fredelig vis under den syngende revolusjonen. I Latvia kom den siste av skogsbrødrene ut fra skjul i 1995, 70 år gammel, da de siste russiske troppene hadde forlatt landet.
Referanser
Kategori:Estlands historie Kategori:Latvias historie Kategori:Litauens historie Kategori:Geriljagrupper