Sverige og NATO omfatter perioden da Sverige videreførte sin tradisjonelle nøytralitetspolitikk under den kalde krigen frem til forhandlinger om og endelig medlemskap i Den nordatlantiske traktatsorganisasjon (NATO) den 7. mars 2024.
Sverige holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra 1814 frem til 2024. Landet var nøytralt både under første og andre verdenskrig. Det stod utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Likevel samarbeidet landet med NATO under den kalde krigen. Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Sverige har også deltatt i NATO-oppdrag i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.Sweden: one of NATO’s most active and effective partners, nato.int, 14. januar 2013, oppdatert kl. 15:52
I 2014 signerte landet en avtale som tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. Denne avtalen ble ratifisert den 25. mai 2016.
Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Den 18. mai 2022 kl. 8:00 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.
Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023 kl. 14:45, på NATOs 74-årsdag. Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024 kl. 17:25.
Den 11. mars 2024 kl 12:15 ble det svenske flagget heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel.
Finland og Sverige er også med i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Norge, Danmark, Sverige og Finland har også bilaterale avtaler med USA. De skaper et forsvars-samarbeid som er mer enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.
Bakgrunn Svensk nøytralitet
Et resultat av at Sverige involverte seg i Napoleonskrigene (1803–1815) og Finskekrigen (1808–1809), var at landet mistet Finland til Tsar-Russland og Storfyrstedømmet Finland ble opprettet. I 1812 la derfor den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) grunnlaget for det som senere ble kjent som den svenske nøytralitetspolitikken. Mottoet var «alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig».Daniel Ryden: Sverige och Nato – en hemlig historia, popularhistoria.se, 2 .april 2019 thumb|upright|Den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) la i 1812 grunnlaget for den svenske nøytralitetspolitikken, i kjølvannet av Napoleonskrigene. I 1907 ble nøytralitetsretten en del av folkeretten gjennom Haagkonvensjonene. Av disse konvensjonene fremgår det at:
Fra 1955 til 1991 ble begrepet «nøytralitetspolitikk» anvendt i Sverige, for å beskrive målsetningen om å stå utenfor en europeisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten. Dette innebar å stå utenfor allianser, men samtidig opprettholde et grunnleggende forsvar.neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se, www.ne.se, besøkt 13. mars 2022
Da andre verdenskrig gikk mot slutten, stod det klart at de stridende parter ville splittes i vestblokken og østblokken. Sveriges utenriksminister i årene 1935–1945, Christian Günther, sa i denne forbindelse:
Utad støttet svenske politikere og militære vestblokken. Fra 11. oktober 1946 til 14. oktober 1969 var Tage Erlander (1901–1985) Sveriges statsminister. Han var USA-orientert og en sterk motstander av kommunismen.
Etter andre verdenskrig ville den svenske regjeringen begynne nedmonteringen av det svenske forsvaret. Kuppet mot Alexander Dubček den 21. august 1948, i kjølvannet av Prahavåren, og Koreakrigen (1950–1953) gjorde at nedmonteringen uteble.
Samarbeid med NATO under den kalde krigen
Sverige holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Etter at forhandlinger om en mulig nordisk forsvarsallianse med Danmark og Norge var avsluttet, og begge landene hadde blitt NATO-medlemmer, valgte Sverige å holde fast ved nøytralitetsprinsippet.Hans Blix, Rolf Ekéus, Sven Hirdman, Lars Ingelstam, Stina Oscarson, Pierre Schori, Linda Åkerström: Sverige, Nato och säkerheten: betänkande av Natoutredningen, 2. opplage, 2016, Celanders förlag, Lund, ISBN 9789187393365, side 146
Svenske diplomater hadde frem til begynnelsen av 1990-årene forbud mot å besøke NATOs hovedkvarter SHAPE i Mons i Belgia, og mot å delta i alliansens pressekonferanser. NATOs pressemeddelelser ble formidlet gjennom svenske journalister som var på plass i Brüssel.Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato, Dagens Nyheter, 16. mai 2022 I og med at Sverige ikke hadde direkte kontakt med hovedkvarteret, kunne landet også hevde at man ikke hadde noen formelle bånd med NATO.
Samtidig hadde Sverige et omfattende samarbeide med USA innenfor militærteknikk og etterretningsvirksomhet.Blix, 2016, s. 47 Sverige ble også nøkkelen til den militære etterretningen mot Sovjetunionen, noe som ble konstatert av USAs nasjonale sikkerhetsråd i 1948, og fra den kalde krigens begynnelse hadde Sverige hemmelige avtaler med Danmark og Norge, som begge var medlemmer av NATO.
thumb|En svensk Douglas C-47A (DC-3), tilsvarende etterretningsflyet som ble skutt ned av Sovjetunionen den 13. juni 1952. Flyet var på militært etterretningsoppdrag for USA under den kalde krigen. Alle åtte om bord omkom.
Samarbeidet omfattet også Storbritannia, deriblant under Catalinaaffæren den 13. juni 1952, da et svensk militærfly forsvant sporløst under et hemmelig signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Et svensk letefly (Catalina sjøfly) ble tre dager senere skutt ned av et sovjetrussisk fly. Samme år besluttet NATO at alliansens kontakter med Sverige skulle skje gjennom Norge og det nordiske militære samarbeidet.
Sverige ble fra 1950-årene en del av NATOs etterretningssystem, og hver dag fikk Sveriges forsvar informasjon fra NATO om blant annet militære forflytninger innenfor Warszawapakten (order of battle).
Den 1. juli 1952 ble det undertegnet en avtale med USA i henhold til Mutual Defense Assistance Act. Sverige ble derigjennom sidestilt med NATO-land i visse spørsmål, og fikk kjøpe forsvarsmateriell og råmaterialer fra USA. I mai 1957 ble det fastslått at Sverige skulle inkluderes i NATOs forsvar, da medlemslandenes forsvarsministre erklærte at «Skandinavia bør forsvares som helhet så snart som mulig». I 1958 ble Sverige inkludert som «medkrigførende» i NATOs strategier for å håndtere et angrep fra Sovjetunionen. Likevel fortsatte Östen Undén (1886–1974), Sveriges utenriksminister fra 1946 til 1962, med å presisere Sveriges nøytralitet. I motsetning til Erlander, hadde han en negativ innstilling overfor USA, og hadde gode relasjoner med Sveriges ambassadør i Moskva, Rolf R:son Sohlman (1900–1967).
I 1962, knapt et år etter at Berlinmuren ble bygd, utformet president John F. Kennedy en sikkerhetsgaranti for Sverige. Men i 1963 utløste Wennerströmsaken en diplomatisk krise med USA. Denne krisen ble senere løst av statsminister Olof Palme.
I 1969 dannet de norske, danske, svenske og finske sosialdemokratiske partiene en sikkerhetspolitisk kontaktkomité. Samtidig bedrev Sverige en politikk som gjorde landet stadig mer avskjermet fra vestblokken. Vietnamkrigen (1955–1975) gjorde relasjonene med USA spente, Sverige sa nei til medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskap (EF) og politikken inkluderte forslag om nedrustning. Men samtidig som Sverige kritiserte Vietnamkrigen, ble det hemmelige samarbeidet med USA forsterket.
I 1973 og 1974 prøvde Olof Palme å påvirke Island til å beholde USAs millitærbase i landet. Deretter ble det en tradisjon å utdanne dyktige svenske offiserer i USA.
Fra 1977 deltok den svenske forsvarssjefen Stig Synnergren (1915–2004) og det svenske utenriksdepartementets kabinettsekretær Leif Leifland (1925–2015) i de uoffisielle sikkerhetssamtalene med Norge, Danmark og Finland. Disse møtene ble avholdt to ganger årlig med hvert land og vekselvis i hverandres hovedsteder. Samtalene skjedde med stor diskresjon, ettersom det ble ansett som ytterst følsomt at det nøytrale Sverige diskuterte en felles strategi med NATO-land. Dette var årsaken til at svenske ministre aldri deltok i disse samtalene.
I 1980-årene ble Flygenhet 66 oppbygd. I samarbeid med Danmark og Norge gjennomførte den øvelser med skjulte forflytninger, og infiltrerte finske områder i nærheten av grensen mot Sovjetunionen.
Offisielt samarbeid Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-organisasjonen Partnerskap for fred (PFF). I 1997 ble Sverige tilsluttet det euro-atlantiske partnerskap,Blix, 2016, s. 157 og den 1. januar 1995 ble Sverige medlem av den europeiske union.
Sveriges EU-medlemskap i 1995 innebar forkastelsen av nøytralitet som prinsipp. Sverige ble en del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009, har EUs felles solidaritetsklausul vært gjeldende for Sverige sammen med andre EU-land:
Artikkel 42.2 spesiferer at NATO er hovedforumet for gjennomføring av kollektivt selvforsvar for EU-land som også er NATO-medlemmer. De andre EU-landene støtter seg på EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP).
I 1995 ble Sverige for første gangen delaktig i en av NATOs internasjonale innsatser. Landet deltok i den militære brigaden IFOR, og senere SFOR, i Bosnia-Herzegovina.Blix, 2016, s. 160
I juli 1997 var statsminister Göran Persson (S) den første svenske regjeringssjef som deltok på et NATO-toppmøte, og i 1998 ble den første svenske NATO-ambassadøren utnevnt. Det stadig mer utviklede samarbeidet med NATO og EU gjorde at det ble stilt spørsmål ved nøytralitetspolitikken. thumb|Tyske og baltiske NATO- fartøy i Stockholm den 20.–23. mars 2022. I 1999 inngikk Sverige i den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR i Kosovo. Samme år endret Liberalerna (tidligere Folkpartiet), som det første politiske partiet i Sveriges Riksdag, sin mening om NATO-spørsmålet og ble tilhenger av svensk medlemskap. Noen år senere, på begynnelsen av 2000-årene, gjorde Moderaterna det samme, og begynte å forsvare et svensk NATO-medlemskap.
Ideologiske splittelser ble synlige i november 2006, da Sverige enten kunne kjøpe to nye transportfly eller bli med i NATO's flypolitikk, og i desember 2006, da Sverige avslo en invitasjon til å slutte seg til NATO Response Force. Sverige ble senere medlem i 2013.
Den 18. juni 2008 ble FRA-loven vedtatt, med virkning fra 1. januar 2009. Denne loven forsterket etterretningssamarbeidet med NATO. Opp i mot 80 % av Russlands kontakter passerte gjennom svenske kabler, og dette var den viktigste årsaken til den nye loven. Men dette ble aldri sagt offisielt. Under store deler av den kalde krigen, og endog etterpå, har signalspaningen gjennom Försvarets radioanstalt (FRA) blitt brukt for å bytte etterretningsinformasjon med andre land.
Under Fredrik Reinfeldts regjering undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016. Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.
Dette skjedde noenlunde parallelt med en finsk avtale. Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen i april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO. Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».
I 2014 ble Sverige tildelt et «gullkort» og opphøyd til Enhanced Opportunity Partner i NATO. Sverige og Finland anvendte sitt nye parterskap til å få økt innflytelse i NATO, og «28+2 samarbeidet» ble innledet. Gjennom dette samarbeidet fikk Sverige en eksklusiv mulighet til å forme utviklingen i Østersjøregionen.
Fra 2017 til 2021 økte forsvarets andel av BNP fra 1 % til 1,7 %.Intelligence Agency , The World Factbook, 8. mars 2022