thumb|right|200x200pk|Animasjon av girebevegelse i et fly thumb|right|Tyske navn på de 3 Tait-Bryan rotasjonene, illustrert på et fly. thumb|right|Skisse av de 3 Tait-Bryan rotasjonene på et skip, her ved engelske navn Innen fartøydynamikk er giring eller dreining (engelsk: yaw rotation) et stivt legeme sin rotasjon om sin vertikale akse. Det kan for eksempel vise til dreiingen av en bil, båt eller fly. Giring kan oppstå på grunn av ytre påvirkning av vær og vind, eller som et resultat av styring av fartøyet. Noen eksempler hvor giring naturlig oppstår er styring og overstyring på en bil, bruk av sideror på fly, eller ror og sidepropell på båt. Giringen er knyttet til fatøyets kompassretning, som brukes for å oppgi fartsretning eller stevnelei.
Historie Det første flyet som demonstrerte aktiv styring om alle tre aksene var Brødrene Wright sitt seilfly fra 1902.
Deriverte Gireraten eller girehastigheten (engelsk: yaw rate eller yaw velocity) er den tidsderiverte av gireposisjonen, og beskriver vinkelhastigheten av denne rotasjonen og oppgis vanligvis i vinkelgrader per sekund eller radianer per sekund.
Giremomentet er komponenten av dreiemomentet om gireaksen, og er en annen viktig parameter innen fartøydynamikk.
Måling Gireraten kan måles ved å måle bakkehastigheten på to geometrisk separerte punkter på legemet, eller med et gyroskop, eller det kan syntetiseres fra akselerometre og lignende. Det er det primære målet på hvordan sjåfører føler at en bil svinger visuelt.
Gireraten er viktig i elektronisk stabiliserte kjøretøy. Ved svinging med konstant hastighet rundt en konstant radius er den direkte relatert til lateral (sideveis) akselerasjon av kjøretøyet.
Se også Coriolis-kraft Frihetsgrader (mekanikk)
Referanser
Kategori:Dynamikk