Rhynchophorinae er en gruppe av biller i overfamilien snutebiller (Curculionoidea).
Utseende Små til store (opptil 50 millimeter) snutebiller, de fleste av artene forholdsvis store til snutebiller å være, og gruppen omfatter de største av alle snutebiller. Kroppsformen er vanligvis avlang og mer eller mindre sylindrisk, og de har en lang, krum snute som er rund i tverrsnitt. Grunnfargen er vanligvis mørkebrun eller svart, men de har ofte rødlige eller hvite tegninger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne. Hos noen arter møtes fasettøynene på undersiden av hodet. I midten er hodet trukket ut til en lang snute. Antennene sitter festet på sidene av snuten. Disse består av et langt indre ledd, en midtre svøpe (funiculus) på 4-6 ledd, og en ytre, tre-leddet kølle. Antennene er knebøyde mellom det første leddet og svøpen. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis stort, omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Det er gjerne kraftig punktert, men mangler tydelige groper eller furer. Dekkvingene er gjerne omtrent så brede som brystskjoldet, avlange og parallellsidige, ofte med tydelige punktrekker. Beina er forholdsvis kraftige og middels lange, forbeina kan være sterkt forlengede. Lårene kan ha en tann på undersiden. Føttene er fem-leddete, det fjerde leddet varierer i størrelse fra ganske stort og tydelig til meget lite og nesten usynlig. Det tredje leddet er tolappet.
Levevis De fleste av artene lever i tropene på enfrøbladete planter, særlig på palmer (Arecaceae), arter i ananasfamilien (Bromeliacaceae) og orkidéer (Orchidaceae), også på gress (Poaceae) og halvgress (Juncaceae). Unntaket mellom de artene som lever på levende planter er slekten Rhodobaenus som lever på kurvplantefamilien (Asteraceae), en tofrøbladet gruppe. Larvene minerer vanligvis inne i stengler og skudd. Det finnes også noen arter som ser ut til å være knyttet til død ved, og noen (i slekten Sitophilus) lever på lagrede matvarer. Ursnutebillene er mest tallrike i lavlands-regnskoger i tropene.
Skadedyr Noen av ursnutebillene er betydelige skadegjørere. Artene i slekten Sitophilus lever på korn, frø og andre lagrede matvarer. Kornsnutebillen (Sitophilus granarius) gjør særlig mye skade på lagret korn. Denne billen er 3 –5 mm lang og brun. Hver hunn kan legge 150-200 egg. Hun gnager et hull i et korn, legger et egg der og forsegler hullet. Larven utvikler seg inne i kornet og huler det etter hvert helt ut slik at bare skallet blir igjen. Kornsnutebillen er avhengig av relativt høye temperaturer og høy luftfuktighet – fuktighetsinnholdet i kornet må være minst 10 % og luftfuktigheten minst 50 %. Billene kan gå gjennom flere generasjoner på et år. Som de fleste andre skadedyr på lagrede matvarer stammer artene i slekten Sitophilus fra varme områder, men er i dag spredt over det meste av verden. De kan ikke overleve utendørs i Norge. Sitophilus oryzae er også funnet innendørs i Norge, men har ikke etablert permanente kolonier her. En tredje art, Sitophilus linearis, angriper belger og frø av tamarind i tropiske områder. Andre arter er skadedyr på levende planter. Polytus mellerborgii og Cosmopolites sordidus gjør skade på bananplanter, og har spredt seg til de områdene der disse blir dyrket. Artene i slekten Sphenopterus gjør skade på mais. Noen arter kan også gjøre skade på orkidéer og planter i ananasfamilien som blir dyrket som prydplanter.
Systematisk inndeling thumb|400px| Cyrtotrachelus dux er trolig den største av alle snutebiller
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802 Familien ursnutebiller, Dryophthoridae Schönherr, 1825 (ev. underfamilie av snutebiller Curculionidae) Underfamilien Rhynchophorinae Schönherr, Stammen Diocalandrini Zimmerman, 1993 - Australia Slekten Diocalandra Faust, 1894 Stammen Litosomini Lacordaire, 1866 Slekten Anogelia Slekten Autonopis Slekten Brenthidogenia Slekten Calandrites Slekten Calandrotopus Slekten Catapyges Slekten Crepidotus Slekten Daisya Anderson, 2003 Slekten Dichthorrhinus Slekten Dyspnoetus Slekten Eugnoristus Slekten Fursovia Slekten Ganae Slekten Gypsophorus Slekten Laocalandra Slekten Laodaria Slekten Laogenia Slekten Laostates Slekten Melchus Lacordaire, 1866 Slekten Microspathe Slekten Myocalandra Slekten Neocalandra Slekten Neophrynoides O'Brien & Wibmer, 1982 Slekten Oliabus Slekten Paramorphorrhinus Slekten Periphemus Slekten Sitophilus Schönherr, 1838 Kornsnutebille, Sitophilus granarius (Linnaeus, 1758) Rissnutebille, Sitophilus oryzae (Linnaeus, 1767) maissnutebille Sitophilus zeamais Motschulsky, 1855 Sitophilus linearis (Herbst, 1797) Slekten Symmorphorhinus Slekten Tatiotimus Slekten Toxorhinus Lacordaire, 1866 Slekten Tryphetus Stammen Ommatolampini Lacordaire, 1866 Slekten Aphiocephalus Slekten Cylindrodcyba Slekten Lampommatus Slekten Ommatolampes Stammen Polytini Zimmerman, 1993 Slekten Polytus Faust, 1894 Stammen Rhynchophorini Slekten Abrachius Slekten Cyrtotrachelus Schönherr, 1838 - omfatter noen av de største snutebillene Slekten Dynamis Chevrolat, 1883 Slekten Macrocheirus Slekten Mahakamia Slekten Omotemnus Slekten Otidognathus Slekten Paratasis Slekten Pristirhina Slekten Protocerius Slekten Rhynchodynamis Slekten Rhynchophorinus Slekten Rhynchophorus Herbst, 1795 Slekten Stockwellius Stammen Sphenophorini – mange slekter Slekten Abacobius Slekten Acantharhinus Slekten Acherus Slekten Adapanetus Slekten Aeetes Slekten Alloscolytoproctus Hustache, 1929 Slekten Anapygus Slekten Anathymus Slekten Anoxyopisthen Slekten Aphanomastix Slekten Aplotes Slekten Aporophemus Slekten Atarphaeus Slekten Barystethus Slekten Belopoeus Slekten Belorhynus Slekten Billbergia Slekten Cactophagoides Slekten Cactophagus LeConte, 1876 Slekten Cercidocerus Slekten Conopisthen Slekten Coptopisthen Slekten Coraliphorus Slekten CosmopolitesChevrolat, 1885 Cosmopolites sordidus (Germar) – viktig skadedyr på banan Slekten Cryptocordylus Slekten Cyrtomasias Slekten Diathetes Slekten Disodontogenus Slekten Dolichopisthen Slekten Eucalandra Faust, 1899 Slekten Foveolus Slekten Gnamptorrhinus Slekten Haptorhynchus Slekten Heterotoxus Slekten Ichthyopisthen Slekten Iphthimorhinus Slekten Korotyaevius Slekten Liocalandra Slekten Megastethus Slekten Meroplus Slekten Metamasius Horn, 1873 Slekten Metaprodioctes Slekten Nassophasis Slekten Neos Slekten Odoiporus Slekten Oresciorrhinus Slekten Oryctorhinus Slekten Paradiaphoras Slekten Paramasius Slekten Perissoderes Slekten Phacecorynes Slekten Platyopisthen Slekten Pleurothorax Slekten Poteriophorus Slekten Procosmopolites Slekten Prodioctes Slekten Pseudacanthorrhinus Slekten Rhabdoscelus Slekten Rhinocles Slekten Rhinogrypus Slekten Rhodobaenus LeConte, 1876 – på kurvplantefamilien Slekten Schlaginhaufenia Slekten Sciabregma Slekten Scoliopisthen Slekten Scyphophorus Schönherr, 1838 – lever på agavefamilien Slekten Sipalomimus Slekten Sparganobasis Slekten Sphenocorynes Slekten Sphenophorus Schönherr, 1838 – på gress og halvgress, bl.a. mais Slekten Stenophida Slekten Tapinosthetas Slekten Temnoschoita Slekten Tetratopos Slekten Trigonotarsus Slekten Trochorhopalus Slekten Trymatoderus Slekten Tyndides Slekten Zetheus
Eksterne lenker
Kategori:Snutebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Johan Schönherr