Unntakstilstanden i Midt-Norge var en sivil unntakstilstand som ble innført av den tyske okkupasjonsmakten i fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Grane Herred i Nordland fylke mellom 7. oktober og 12. oktober 1942. Unntakstilstanden kom som en reaksjon på en rekke sabotasjeangrep fra norsk motstandsbevegelse og det britiske Special Operations Executive (SOE) og skulle avskrekke ytterligere motstand mot okkupasjonen. 34 nordmenn ble henrettet som represalier under unntakstilstanden, og alle jødiske menn over 15 år arrestert. Samtidig ble situasjonen utnyttet av den lokale NS-fylkesføreren Henrik Daae Rogstad til å styrke partiets posisjon i regionen, ved å avsette en lang rekke personer i norsk næringsliv, skolevesen, administrasjon og industri.
Bakgrunn Bakgrunnen for innføringen av unntakstilstand var en rekke sabotasjeangrep mot viktig tysk infrastruktur i Norge våren og høsten 1942. Kommandosoldater fra Kompani Linge utførte 5. mai 1942 en sabotasjeaksjon mot en transformatorstasjon ved Bårdshaug på Orkanger, og forstyrret tysk forsyning av svovelkis som var viktig for den tyske krigsindustrien. Britiske og norske SOE agenter gjennomførte 20. september 1942 et angrep mot et kraftverk i Glomfjord. Denne aksjonen fikk kallenavnet «Operasjon Muskedunder» og ble utført av tolv SOE agenter (ni britiske, to norske og en kanadier). Kraftverket forsynte Aluminiumsfabrikken Haugvik smelteverk, som produserte aluminium brukt i produksjon av tyske krigsfly. Under aksjonen ble to kommandosoldater drept, to ble også tatt til fange og senere henrettet. I tillegg ble to tyske soldater drept under aksjonen.
En annen viktig hendelse i denne sammenhengen var den såkalte Majavatnaffæren i september 1942, der to tyske soldater ble drept under en skuddveksling med norske motstandsmenn under en razzia på Tangen gård i Majavatn, Nordland. Hendelsen skulle få alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningen under unntakstilstanden. Om morgenen 5. oktober 1942 sprengte norske SOE agenter kompressorhuset til Fosdalens Bergverks jernmalmgruver i Malm i Nord-Trøndelag. Med dette hadde Reichskommissar Josef Terboven sett seg lei av angrepene på tysk infrastruktur, og bestemte seg for å innføre en unntakstilstand. Unntakstilstanden ble erklært neste dag. miniatyr|Adresseavisen 6. oktober 1942. Unntakstilstanden erklæres. Kilde: Digitalt Museum Forordningene Forordningene som befolkningen i de aktuelle områdene skulle forholde seg til, ble publisert i avisene om morgenen 6. oktober 1942.
Höherer SS- und Polizeiführer Wilhelm Rediess kunngjorde deretter retningslinjene:
Terrorvelde Innføringen av unntakstilstanden miniatyr|Fylkesfører Henrik Rogstad møter Reichskommissar Terboven i Trondheim 6. oktober 1942 i anledning unntakstilstanden. Kilde: Fritt Folk 9. oktober 1942. venstre|miniatyr|Reichskommissar Josef Terboven, leder for det tyske okkupasjonsregimet i Norge under krigen. venstre|miniatyr|Höhere SS-und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. miniatyr|Sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Heinrich Fehlis. Den sivile representanten for okkupasjonsmakten Gebietskommissar Heinrich ChristenHeinrich Christen, dagbok fra Bergen og Trondheim 1941-43 hadde natt til 6. oktober 1942 fått i oppgave å sørge for at unntakstilstanden ble erklært tidsnok. Dette gjorde han ved å låse inne typografene i de lokale avisene Adresseavisen og Dagsposten i et rom bevoktet av væpnede soldater og tvinge dem til å trykke plakater hele natten. Samtidig ble høyttalere og plakater plassert rundt i som skulle annonsere innføringen av unntakstilstanden. I utgangspunktet var planen at avisene skulle holdes tilbake frem til Terboven hadde holdt sin tale på torget i Trondheim neste dag.
Om morgenen ankom Reichskommissar Terboven sammen med en rekke andre ledende tyske nazister i Norge, deriblant HSSPF Nord Wilhelm Redieß og SiPo og SD sjefen Heinrich Fehlis Trondheim med tog. Med toget var også en styrke med tyske soldater, norske statspolitibetjenter og medlemmer av det tyske sikkerhetspolitiet. I tillegg var en Sonderkommando under ledelse av bøddelen Oscar Hans med. Det ankom stasjonen i Trondheim klokken 10.45, der nazilederne ble mottatt av den lokale NS-fylkesføreren Henrik Rogstad og en rekke andre norske og tyske nazister. Etter en konferanse inne i toget reiste de videre til stiftsgården der de møtte den lokale SD lederen Gerhard Flesch og den sivile representanten for okkupasjonsmakten, Heinrich Christen. Fylkesfører Henrik Rogstad hadde fått i oppgave å sette sammen en liste over lokale innbyggere som skulle henrettes som represalier. I utgangspunktet hadde Rogstad foreslått 15 navngitte personer, men Terboven mente det holdt med å skyte Trondheimsborgere. I dette tilfellet ble det understreket at ofrene ikke skulle være tilfeldige utvalgte sivile, men skulle alle være fremtredende borgere som hadde gjort seg bemerket som motstandere av Nasjonal Samling og okkupasjonsmakten. Under hele unntakstilstanden ble det understreket at man var ute etter å ta de store aktørene, som man hevdet var ansvarlig for motstanden og oppvigleri mot okkupasjonsmakten. De ble etter et møte som varte et par timer enige om navnene som skulle stå på listen.
Dødsdommene Sonofrene i Trondheim miniatyr|Teaterdirektøren og skuespilleren Henry Gleditsch. venstre|miniatyr|De ti sonofrene som ble skutt på Falstad 7. oktober 1942. De ti Trondheimsborgerne som skulle henrettes for å statuere et eksempel er kjent som sonofrene i Trondheim. Disse var:
Henry Gleditsch (39), direktør ved Trøndelag Teater. Otto Skirstad (60), advokat og kommunepolitiker for Høyre i Trondheim. Harald Langhelle (52), tidligere avisredaktør og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hirsch Komissar (55), en jødisk klesforhandler i Trondheim, som var aktiv i norsk samfunnsdebatt. Gunnar Sandberg Birch (48), banksjef i Forretningsbanken i Trondheim. Hans Konrad Ekornes (31), ingeniøroffiser og byggeleder fra Ålesund, hadde tatt del i kampen mot tyskerne i 1940. Per Tangen Lykke (47), skipsmegler i Trondheim. Gunnar Bull Aakrann (43), advokat i Trondheim. Peder Eggen (53), byggeleder for Trondhjems Cementstøperi, bosatt i Klæbu. Finn Berg (45), kaptein i Hæren, bosatt i Trondheim, stabsoffiser under kampene våren 1940 og kjempet mot tyskerne i Nord-Norge.
Den kanskje mest fremtredende av sonofrene var den populære teaterdirektøren Henry Gleditsch. Det var velkjent at Gleditsch hadde sterke antinazistiske holdninger og hadde ved en rekke anledninger uttrykt passiv motstand mot både Nasjonal Samling og tyskerne. Ved flere anledninger hadde han blant annet ydmyket fylkesfører Henrik Rogstad ved å nekte å heise norske flagg på teaterets flaggstenger. Den ene anledningen var et NS-arrangement i Trondheim i november 1941 og ved utnevnelsen av Vidkun Quisling til ministerpresident. Han hadde dermed gjort seg til en kjent dissident. Under møtet i stiftsgården hadde Flesch innvendt mot å henrette Gleditsch, og begrunnet dette med at han var en populær person i Trondheim, til og med blant NS-medlemmene i byen. Dessuten skulle Gleditsch spille en viktig i rolle i kveldens forestilling av Henrik Ibsens Villanden, så det ville være for brutalt å skyte ham. Som i gjengjeld kunne få uønskede konsekvenser for okkupasjonsmakten. Teaterhistorikeren Thoralf Berg mener at Flesch ikke i utgangspunktet ønsket å spare Gleditsch av moralske grunner, eller av sympati for teaterdirektøren, men heller for å teste sin egen innflytelse på Terbovens beslutninger overfor fylkesfører Rogstad.
Gleditsch ble arrestert på kontoret sitt ved 14-tiden om ettermiddagen 6. oktober 1942. Med unntak av to av sonofrene, Hirsch Komissar og Hans Konrad Ekornes som allerede satt fengslet på Falstad, ble alle sonofrene arrestert i løpet av samme ettermiddag under regi av Gerhard Flesch. Sonofrene som ikke allerede satt fengslet, ble ført til misjonshotellet. Kl. 22 om kvelden ankom Fehlis og bøddelen Oscar Hans for å hente ut fangene. De ble dermed ført til en politibil og fraktet nordover til Falstad-leiren. Komissar og Ekornes ble hentet ut og ført sammen med de åtte andre til Falstadskogen, der de ble skutt ved daggry 7. oktober 1942 av Oscar Hans Sonderkommando med tre kuler i brystet og to i hodet, som var hans vanligste henrettelsesmetode.
De følgende dagene ble også ytterligere 24 nordmenn dømt til døden ved standrett og henrettet i Falstadskogen, som hevn for hendelsene i Majavatn i september. Neste dag ble ytterligere 18 menn dømt ved standrett. 15 av de dømte ble henrettet, to ble dømt til 10 års fengsel, og en ble frikjent. De dødsdømte ble skutt neste morgen. Senere samme dag ble enda 10 personer dømt til døden. I dette tilfellet ble den 16 år gamle Rolf Lorås som i utgangspunktet ble dømt til døden, skånet på grunn av sin unge alder, Lorås fikk i stedet 15 år i fengsel. To menn ble frikjent. De ni dødsdommene ble fullbyrdet i Falstadskogen om morgenen 9. oktober. Mellom 7. og 9. oktober 1942 ble 34 nordmenn henrettet av tyskerne i sammenheng med unntakstilstanden. I tillegg ble 12 875 mennesker, 3 373 kjøretøyer og 1 434 hus og gårder ransaket. 91 personer ble arrestert for forskjellige brudd på retningslinjene.
Henrettet 8. oktober 1942 miniatyr|Henrettelsene av de 15 fangene som ble henrettet 8. oktober 1942 blir annonsert i avisene. Fra Dagsposten 8. oktober 1942 Peder Oddvar Stor-Tjønnli (20), Majavatn Odvar Olsen (21), Majavatn Magnus Lien (22), Stavasdalen Edvard Sæter (31), Sæter Peter Lund Sæter (24) , Sæter Arne Holmen (31), Holmen Mikal Holmen (33), Holmen Aksel Johansen (48), Østerfjorden Ingvar Mellingen (49), Majavatn Tormud Tverland (33), Tverland Leif Sjøfors (25), Holmen Bjarne Lien (29), Stavasdaen Nils Møllersen (36), Stavasdalen Arne Moen (37), Majavatn Agnar Bogfellmo (26), Bogfjellmo
Henrettet 9. oktober 1942 miniatyr|Henrettelsene av 9 fanger annonseres i avisene 9. oktober 1942. Kilde: Dagsposten 9. oktober 1942. Johan Audun Bogfjellmo (31), Bogfjellmo Johann Øygard (36), Aursletten Einar Øygard (33), Aursletten Ole Sæter (41), Sæter Olaf Svebakk (36), Svebakk Alf Stormo (38), Trofors Ragnar Emil Øyum (37) , Majavatn Peder Forbergskog (33), Majavatn Rasmus Skjerpe (33), Trondheim
Jødenes skjebne Unntakstilstanden viste seg også skjebnesvanger for jødene i Trøndelag. Alle mannlige jøder over 15 år ble arrestert. I Trondheim ble 29 jøder arrestert, og over hele fylket var antallet omkring 70 (dette tallet inkluderer jødiske kvinner). Disse ble ikke løslatt etter unntakstilstanden ble erklært over. Arrestasjonene ble foretatt av vanlig norsk politi i likhet med de andre jødeaksjonene noen uker senere. De arresterte kvinnene og barna ble internert i to leiligheter i Trondheim, de fleste i Museumsplass 3. De fleste av jødene som ble arrestert under unntakstilstanden, døde i tyske konsentrasjonsleirer. Av 772 norske jøder som ble deportert under krigen, overlevde kun 34.
Henrik Rogstads rolle venstre|miniatyr|Nasjonal Samlings Fylkesfører i Sør-Trøndelag, den 26 år gamle Henrik Daae Rogstad. Nasjonal Samlings fylkesfører Henrik Rogstad spilte utvilsomt en sentral rolle under unntakstilstanden i Midt-Norge i oktober 1942. Rogstad hadde hovedansvaret for å sette sammen listen over sonofre som skulle henrettes som represalier. Utover dette holdt han en rekke taler der han på det sterkeste fordømte motstanden mot «det nye Norge». I en radiotale 7.oktober uttalte han følgende: