Ernesto Cardenal Martínez (1925–2020) var en katolsk prest og dikter. I 1970- og 1980-årene var han en av Latin-Amerikas mest kjente frigjøringsteologer.
Liv og virke Bakgrunn Pedro Joaquín Chamorro var hans nevø.Ernesto Cardenal: La revolución perdida. Memorias, Bd. 3. 2. Auflage, Managua: Anamá, 2004, S. 65. Han begynte sin skolegang i Léon, og ble så elev ved jesuittenes kollegium i Granada.
Fra 1943 til 1947 studerte han ved Universidad Nacional Autonoma i Mexico, deretter til 1949 ved Columbia University i New York. Fra 1949 og 1950 reiste han i Italia, Spania og Sveits. Ved slutten av 1950-årene studerte han teologi i Mexico og Columbia.
Prest Ernesto Cardenal ble presteviet i Granada. i Nicaragua.
Opposisjon Nicaragua var et diktatur fra 1935 til 1979. I 1950-årene var Cardenal aktiv i kampen mot diktaturet, som medlem av den opposisjonelle ungdomsbevegelse UNAP. I 1954 var han med på et forsøkt opprør mot diktatoren Anastasio Somoza García. Planene ble røpet og mange av hans venner døde da myndighetene slo ned på opposisjonen. Cardenal unnslapp med nød og neppe massakren. Han fortsatte å kritisere diktatoren med litterære midler, blant annet med et smededikt om hans far «Tacho» Somoza. I 1956 måtte han forlate landet.
Munk Han flyktet til USA og levde fra 1957 et munkeliv i trappistklosteret Gethsemani i Kentucky. I 1960-årene vendte han tilbake og grunnla et kristent fellesskap på Solentiname, en liten øygruppe i Nicaraguasjøen. Han ble ordinert til prest i 1962.
Politiker Han deltok i den folkelige oppstanden som til slutt felte diktatoren i 1979, og ble kulturminister i den nye, revolusjonære regjeringen som utgikk fra sandinistene (FSLN). Diktene og tekstene hans er oversatt til mange språk.
Den 4. februar 1984 suspenderte pave Johannes Paul II Cardenal a divinis på grunn av at Cardenal nektet å trekke seg fra sitt politiske verv. Denne suspensjonen stod ved lag til den ble opphevet av pave Frans i februar 2019.
Cardenal forble kulturminister til 1987, da hans ministerium ble stengt av økonomiske grunner.
Cardenal forlot FSLN i 1994 i protest mot den autoritære retning som Daniel Ortega tok partiet, men insisterte på at han beholdt sine venstreradikale overbevisninger intakt.
Han var blant rådgiverne for TV-stasjonen TeleSUR.
Referanser
Litteratur
William Rowe: Ernesto Cardenal. Eros, Glaube und die Folgerichtigkeit des Epischen. In: Nana Badenberg, Florian Nelle, Ellen Spielmann (Hg.): Exzentrische Räume. Festschrift für Carlos Rincón. Verlag Hans-Dieter Heinz, Stuttgart 2000. ISBN 3-88099-678-4. S. 209–228.
Kategori:Nicaraguanske politikere Kategori:Nicaraguanske katolske prester Kategori:Nicaraguanske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Ikkeamerikanske katolske prester i USA Kategori:laiserte katolske prester Kategori:Katolske teologer Kategori:Frigjøringsteologer Kategori:Personer fra departementet Granada