Catherine Élise Blanchett (født 1969) er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet to Oscar, tre Screen Actors Guild Awards, tre Golden Globes og fire British Academy Film Awards (BAFTA). Hun hadde sin filmdebut i krigsdramaet Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for denne rolletolkningen.
Hun fikk også god kritikk for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013); Blanchett vant Oscar-priser for henholdsvis beste kvinnelige birolle og hovedrolle for disse filmene. Skuespilleren har ellers blitt nominert for rollene i Notes on a Scandal (2006), Elizabeth: The Golden Age (2007), I'm Not There (2007), Carol (2015) og Tár (2022). Hun har også spilt i filmene Den talentfulle mr. Ripley (1999), Ringenes herre-trilogien (2001–2003), Babel (2006), Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008), Hobbiten-trilogien (2012–2014), Eventyret om Askepott (2015), Thor: Ragnarok (2017) og Ocean's 8 (2018).
Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt tittelrollen i Elektra (1992), Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og Nina i Måken (1996). Hun tok en kort pause fra teateret før hun kom tilbake i 2004 med tittelrollen i Henrik Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Hun har senere spilt i teaterstykkene En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2011) og The Present (2015, 2017). Fra 2008 til 2013 var Blanchett administrerende direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton.
Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet, og blitt utnevnt ridder av den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres. Hun fikk æresdoktorgraden Doctor of Letters fra Macquarie University i 2014 for sitt virke som skuespiller, og veldedighetsarbeid. Blanchett har også vunnet en rekke andre hederspriser for arbeidet som skuespiller, både i hjemlandet og utenlands.
Biografi thumb|Blanchett på åpningen av en Louis Vuitton-butikk i Sydney i 2011.
Catherine Élise Blanchett ble født 14. mai 1969 i forstaden Ivanhoe i Melbourne. Hun er den mellomste av tre barn, og har en storebror som er dataingeniør, og en lillesøster som er scenograf. Blanchetts australske mor, June (født Gamble), jobbet som eiendomsutvikler og lærer, og faren Robert DeWitt Blanchett jr. (fra Texas) tjenestegjorde som kvartermester i United States Navy og arbeidet senere som reklameprodusent. Paret møttes da skipet til Blanchetts far måtte søke havn i Melbourne. Da Blanchett var ti år gammel døde faren av hjerteinfarkt, og moren måtte oppdra barna sine på egen hånd.
I løpet av barndommen likte Blanchett å kle seg i mannsklær, og hun gikk gjennom både goth- og punkfaser i tenårene. Hun gikk på mange skoler i oppveksten, men det var på Methodist Ladies' College i Melbourne hvor hun oppdaget scenekunsten. Hun begynte å studere økonomi og kunst ved University of Melbourne, men hoppet av for å reise utenlands. I Egypt ble Blanchett spurt om å være statist som cheerleader i den egyptiske boksefilmen Kaboria. Hun tok jobben for pengenes skyld. Da hun reiste tilbake til Australia søkte hun om en plass på National Institute of Dramatic Art (NIDA), og hun ble uteksaminert derfra i 1992.
I 1996 møtte hun manusforfatteren Andrew Upton på settet til en TV-serie. De giftet seg 29. desember 1997. De har fått fire barn; tre biologiske sønner, født i henholdsvis 2001, 2004 og 2008, og én adoptivdatter i 2015. Blanchett har sagt at hun ville adoptere helt siden de fikk sitt første barn. De bodde i Brighton, England i nesten ti år, før de flyttet tilbake til Australia i 2006. Bakgrunnen for dette var å få et stabilt hjemsted hvor barna kunne vokse opp, og for at Blanchett og Upton kunne se familiene sine oftere. Paret har bestemt seg for å flytte til USA i 2016, men det skal ikke være permanent.
Blanchett har ofte snakket ut om feminisme og politikk, og i 2013 var hun bekymret over at «en bølge med konservatisme som feide over verden» ville true kvinnenes rolle i samfunnet. Hun har også vært negativ til presset kvinner føler i dagens Hollywood. Blanchett er ambassadør for Det australske filminstituttet, og har engasjert seg i filantropi. Hun har gitt sin støtte til organisasjonen SolarAid, og deltatt i visepresident Al Gores klimaprosjekt. I 2007 ble hun ambassadør for miljøvernorganisasjonen Australian Conservation Foundation (ACF), og hun ble senere utnevnt til æresmedlem for sitt arbeid.
Karriere 1992–2000: Oscar og Lucinda og Elizabeth Blanchetts første store teaterrolle var mot Geoffrey Rush i Oleanna for Sydney Theatre Company i 1992. Hun spilte deretter flere teaterroller i Australia, blant annet Klytaimnestra i Elektra, Felice i Kafka Dances og Ofelia i Hamlet. For rolletolkningene i Kafka Dances og Oleanna vant hun to Sydney Theatre Critics'-priser for henholdsvis beste nykommer og beste kvinnelige hovedrolle. I 1993 spilte hun i miniserien Heartland, om mordet på en aboriginer, og i 1995 spilte hun mot Hugo Weaving i miniserien Bordertown, om en flyktningleir etter andre verdenskrig. Blanchett dukket opp i episoder av de australske TV-seriene Police Rescue og G.P., og spilte hovedrollen i kortfilmen Parklands (1996), om gjenforeningen av en far og datter.
Blanchett etablerte seg som en kjent skuespiller i hjemlandet i 1997 med tre filmroller. Spillefilmdebuten hennes kom med krigsfilmen Paradise Road. Blanchett spilte en australsk sykepleier som blir tatt til fange av den japanske hæren under andre verdenskrig. Det året fikk hun også sin første hovedrolle i den romantiske dramafilmen Oscar og Lucinda, om to personer som drar til en annen verdensdel for å realisere drømmene sine. Hun fikk god kritikk for denne rolletolkningen. Blanchett spilte mot Richard Roxburgh i komedien Thank God He Met Lizzie, om bryllupet til et kjærestepar (Blanchett og Roxburgh).
Gjennombruddet hennes kom imidlertid da hun spilte Elisabeth I av England i dramafilmen Elizabeth (1998). Filmen tar for seg hendelsene før og rett etter Elisabeth I ble kronet. Hun fikk god kritikk for rolleskildringen. Liv Jørgensen fra Dagbladet kalte henne «et funn», og roste måten hun gav liv til figuren sin på. Blanchett vant en Golden Globe og en BAFTA-pris for rolletolkningen, og ble nominert til en Screen Actors Guild Award og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Blant de mange filmskildringene av Elisabeth I er Blanchett den eneste skuespilleren til å bli nominert i denne kategorien for denne rollen.
Hun spilte i og produserte den australske kortfilmen Bangers i 1999, som var regissert av ektemannen Andrew Upton. Hun spilte også mot Billy Bob Thornton og Angelina Jolie i komedien Pushing Tin, og rolleskildringen hennes ble utpekt blant filmkritikere som det beste ved filmen. Blanchett spilte Lady Gertrude Chiltern i komedien Den perfekte ektemann, og den rike jenta Meredith Logue i den psykologiske thrilleren Den talentfulle mr. Ripley, begge i 1999. Sistnevnte handler om en skruppelløs ung mann som bruker alle midler for å passe inn i overklassemiljøet. Blanchett fikk god kritikk for rolletolkningen, og ble nominert til en ny BAFTA-pris for innsatsen. I 2000 spilte hun Lola i dramafilmen The Man Who Cried, og Annie i thrilleren The Gift.
2001–2007: Ringenes herre og The Aviator Cate Blanchett fikk en større tilhengerskare etter at hun spilte alven Galadriel i filmtrilogien Ringenes herre (Ringens brorskap i 2001, To tårn i 2002, Atter en konge i 2003), som var basert på bøkene til J.R.R. Tolkien. Hun vant en Screen Actors Guild Award og en Critics' Choice Movie Award for beste ensemble med de andre skuespillerne i filmserien. I tillegg til Ringens brorskap, hadde hun tre andre filmroller i 2001. Hun spilte i dramafilmene Charlotte Gray og The Shipping News, samt i krimkomedien Bandits. Hun fikk god kritikk for disse tre rollene, og ble nominert til en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for rolletolkningen som husmoren Kate Wheeler i Bandits. I 2002 spilte hun i thrilleren Heaven, om en engelsk kvinne som tar loven i egne hender etter at mannen dør av overdose.
I tillegg til Atter en konge, hadde hun tre andre filmroller i 2003. Hun ble nominert til en Independent Spirit Award for rolleskildringen i antologifilmen Coffee and Cigarettes, hvor hun spilte seg selv og sin fiktive kusine Shelly. Blanchett spilte også tittelrollen i den biografiske filmen Sannhetens time – Historien om Veronica Guerin, om en journalist som skriver en rekke artikler om doplangere. Hun fikk god kritikk, og ble nominert til en ny Golden Globe for rolleskildringen. The Seattle Times kalte henne «medrivende», og mente at hun gav liv i ellers uengasjerende replikker. I 2003 spilte hun også i westernfilmen The Missing – Bortført.
thumb|Blanchett på pressekonferansen til The Good German under filmfestivalen i Berlin i februar 2007.
I 2004 spilte hun skuespilleren Katharine Hepburn i dramafilmen The Aviator. Filmen handler om livet til industrimannen Howard Hughes, og Hepurn var blant hans mange elskerinner. Rolletolkningen fikk god kritikk, og Aftenposten og Filmpolitiet kalte rolleskildringen «overbevisende». Blanchett vant en BAFTA-pris, en Screen Actors Guild Award og en Oscar for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen. Det året spilte hun også reporteren Jane Winslett-Richardson i komedien Livet under vann med Steve Zissou, om hevntoktet til en avdanka filmregissør. Blanchetts eneste filmrolle i 2005 var dramafilmen Little Fish, men kortfilmen Bangers fra 1999 ble utgitt på nytt som en del av antologifilmen Stories of Lost Souls.Stories of Lost Souls hos IMDb. Besøkt 12. desember 2015. Hun spilte også tittelrollen i teaterstykket Hedda Gabler for Sydney Theatre Company i 2004, og forestillingen ble kjøpt opp av Brooklyn Academy of Music i 2006. Blanchett fikk god kritikk og vant Ibsenstatuetten for rollen.
I 2006 spilte hun i dramafilmen Babel, krigsfilmen The Good German og thrilleren Notes on a Scandal. Babel består av fire historier fordelt på tre ulike steder i verden, og Blanchett og Brad Pitt spilte et ektepar i én av historiene. Når Blanchetts figur blir skutt, gir det innvirkninger på de andre historiene. I The Good German spilte hun en jøde som holder på en mørk hemmelighet, og i Notes on a Scandal spilte hun en kunstlærer som har en affære med en 15 år gammel student. Hun fikk god kritikk for innsatsen i de tre filmene, og spesielt for rolletolkningen i den siste. Dagbladet roste samspillet med Judi Dench, og skrev at hun «evner å gjøre [figuren] til en tragisk skikkelse i andres følelsers vold», til tross for «lite å spille på». Hun ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen.
Blanchett hadde tre filmroller i 2007. Én av dem var en cameorolle i politikomedien Hot Fuzz. Hun gjentok også rollen som Elisabeth I av England for dramafilmen Elizabeth: The Golden Age, om det spanske komplottet om å myrde den britiske dronningen på 1500-tallet. Adresseavisen var fornøyd, og skrev at «Blanchett har styrke til å trenge gjennom med sin personlighetsstudie av jomfrudronningen». Bergens Tidende beskrev skuespillerens mimikk, og mente at skiftningene mellom figurens ulike evner lå i øynenes uttrykk og vekslende drag rundt munnen. Den siste filmen i 2007 var musikkfilmen I'm Not There, hvor hun skildret Bob Dylan i hans internasjonale gjennombrudd på 60-tallet. Blanchett fikk god kritikk for denne skildringen, og Filmpolitiet kalte henne «overbevisende». Filmkritikeren Roger Ebert kalte filminnsatsen hennes i 2007 et «skuespillunder», og Blanchett ble nominert til Oscar-priser for både Elizabeth: The Golden Age og I'm Not There.
2008–2014: En sporvogn til Begjær og Blue Jasmine