En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).
På kinesisk brukes også det importerte navnet dàshì (大士, «stort vesen»), som på japansk er daishi (ダイシ).
De åtte mest berømte mahāsattvaer er Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Mahāsthāmaprāpta, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin.
Referanser 菩薩大士, púsà dàshì 菩薩摩訶薩, púsà móhēsà
Kilder
Kategori:Begreper i buddhismen