Louis Henry Saban (født 13. oktober 1921 i Brookfield i Illinois, død 29. mars 2009 i North Myrtle Beach i Sør-Carolina) var en amerikansk fotballspiller og ‑trener. Han spilte for Indiana University i college og for Cleveland Browns i All-America Football Conference mellom 1946 og 1949. Saban startet deretter en lang trenerkarriere. Etter flere forskjellige jobber på collegenivå ble han den første treneren for Boston Patriots i American Football League (AFL) i 1960. To år senere gikk han over til Buffalo Bills og ledet laget til to AFL-titler på rad i 1964 og 1965. Saban var den første hovedtreneren til å vinne flere AFL-titler, med nest flest totalt etter Hank Stram. Etter en kort periode som hovedtrener for University of Maryland ble han ansatt til samme stilling av Denver Broncos i 1967, og forble der i fem år. Saban returnerte til Bills i National Football League etter sammenslåingen av AFL og NFL, hvor han forble fra 1972 til 1976. I perioden nådde han sluttspillet én gang, men klarte ikke å sikre enda en ligatittel for Buffalo.
Etter at han forlot Buffalo gikk Saban tilbake til å være trener på collegenivå. Han jobbet blant annet for University of Miami, Army, University of Central Florida og Peru State College. Han hadde også noen stillinger for high schools og for to lag i Arena Football League. Saban byttet jobb ofte og fikk derfor et rykte for å være midlertidig. Ved Central Florida fikk han kallenavnet Lou «two point two» Saban fordi han vanligvis holdt seg i samme jobb i omtrent 2,2 år. Saban var til å begynne med uenig i denne beskrivelsen, men tok den senere til seg. I løpet av sin 50-årige karriere holdt han 21 forskjellige trenerstillinger (i snitt 2,38 år per jobb), og endte karrieren ved Chowan University i Nord-Carolina mellom 2001 og 2002. Som trener i AFL og NFL hadde Saban et sammenlagtresultat på 95–99–7. På collegenivået var sammenlagtstillingen 94–99–4. Saban hadde hjerteproblemer og måtte innlegges etter et fall i sitt eget hjem i 2009. Han døde mars samme år.
Spillerkarriere High school og college Sabans foreldre var innvandrere fra Kroatia, og han vokste opp i nærheten av La Grange, en forstad til Chicago. Han fikk sin første jobb da han var ni år, som caddie for Al Capones bror Ralph på en golfbane i Chicago. Han gikk på Lyons Township High School og spilte amerikansk fotball på skolelaget. Han både kastet pasninger og løp med ballen og var skolens toppscorer som senior, og ble utnevnt til All-State og All-Conference halfback.
Sabans trener i high school hadde selv gått på Indiana University og overtalte Lou til å søke seg inn der. Saban spilte for Indiana Hoosiers fra 1940 av. I 1941 spilte han quarterback. Han spilte også som linebacker og placekicker. Saban ble utnevnt til Associated Press All-Big Ten andrelag som quarterback i 1942. Han var lagkapten i 1942 og ble også utnevnt til lagets MVP. Saban var også en solid kulestøter og vant en Big Ten Conference-konkurranse på Illinois Institute of Technology i 1943 med et kast på 48 fot og 11 1/2 tommer.
Senere i 1943 vervet Saban seg til United States Army etter angrepet på Pearl Harbor. I 1944 ble han utvalgt til å delta i College All-Star Game, en kamp som tidligere ble arrangert mellom ligamesterne i National Football League og et utvalg av de beste spillerne fra colleger rundt i landet. Saban, som da var utstasjonert til Fort Benning i Georgia, ble utnevnt til lagets nest beste spiller etter quarterback Glenn Dobbs fra University of Tulsa. Han scoret tre field goals og spilte på forsvaret da collegelaget tapte 24–21 mot Chicago Bears. Saban spilte også for Fort Bennings 3rd Infantry Cockades, et militærlag, mens han var utstasjonert der. Han studerte også kinesisk i fem måneder på University of California og var oversetter for hæren i Kina og India.
Cleveland Browns Saban ble draftet i tiende runde av NFLs draft i 1944 av Card-Pitt, en midlertidig sammenslåing av lagene Chicago Cardinals og Pittsburgh Steelers etter at lagene mistet spillere til militæret. Saban valgte derimot å ikke signere kontrakt med Card-Pitt og ble heller med Cleveland Browns, et nytt lag i den nye ligaen All-America Football Conference (AAFC) med Paul Brown som trener. Brown sa at Saban kun skulle brukes som linebacker på forsvaret og som kicker på ekstrapoeng. Saban var en av de første som ankom Browns’ treningsleir i Bowling Green i Ohio, kun tre uker etter å ha forlatt Kina.
Til tross for Browns planer ble Saban til tider også brukt som angrepsspiller i 1946. Han tok imot en 44-yard pasning fra quarterback Otto Graham under en kamp mot Buffalo Bisons i september. Han ble derimot i hovedsak brukt som linebacker, og hadde fire interceptions i sesongen hvor Browns vant den første AAFC-tittelen. Under offseason, jobbet han for lageieren Mickey McBrides Yellow Cab Company; mange av lagkameratene hans tilbrakte tiden enten i college eller tok opp jobber for å tjene litt ekstra penger.
Saban ble utnevnt til lagkaptein i 1946 etter at Jim Daniell, lagets første kaptein, ble arrestert etter en konfrontasjon med politiet i Cleveland og ble sparket av laget etter sesongen. Året etter sparket han ekstrapoeng for laget etter at lagets placekicker Lou Groza ble skadet. Browns gikk 12–1–1 i seriespillet i 1947 og vant AAFC-tittelen for andre sesong på rad.
Ettersom han aldri fikk fullført graden sin i Indiana registrerte Saban seg på sommerskole på Baldwin Wallace University i Berea i Ohio. Etter 1948-sesongen, hvor Cleveland vant alle kampene sine og en tredje ligatittel, ble Saban utnevnt til to All-AAFC-lag. I løpet av året ble Saban en velkjent og solid linebacker. I november sa Brown at «Saban har blitt ansett som den beste spilleren i sin posisjon i to år [...] I år er han enda bedre. Han har blitt bedre til å dekke opp mottakere.» Han var enstemmig all-AAFC i 1949, da Browns vant lagets fjerde AAFC-tittel på rad. Før tittelkampen annonserte Saban at han ville trekke seg som spiller, og i desember annonserte han at han svar ute etter stillingen som hovedtrener på Case Institute of Technology i Cleveland før universitet ble sammenslått med Western Reserve University for å bli til Case Western Reserve University.
Trenerkarriere College Saban slo over 50 andre søkere på stillingen om hovedtrener på Case i februar 1950 på grunn av det universitetets president beskrev som hans «uvanlige gode kunnskap om amerikansk fotball» og hans «lederkvaliteter». Saban «har personligheten og karakteren som verdsettes høyt innen arbeid med unge menn,» sa presidenten. Saban var 28 år gammel da han ble ansatt, noe som gjorde ham til den yngste hovedtreneren for college i landet. Saban lånte teknikker og ideer fra Brown, og brukt sin egen versjon av T-formasjonen på angrep.
Sabans lag avsluttet 1950-sesongen med fire seiere og fire nederlag. Innen 1951 var han allerede øremerket for trenerstillinger på større universiteter, inkludert Indiana University og Toledo University, hvor han ble nevnt som en «dark horse» som erstatning for tidligere lagkamerat på Browns Don Greenwood. Mellom 1950 og 1952 gikk laget hans 10–14–1. Saban sa opp i mars 1953 for å bli assistenttrener på University of Washington under hovedtrener John Cherberg. Han tilbrakte kun ett år der før han tok en stilling som assistenttrener på Northwestern University, da han ønsket å flytte tilbake til midtvesten.
I februar 1955 ble Saban forfremmet til hovedtrener på Northwestern etter Bob Voigts, og ble den yngste treneren i Big Ten Conference, 33 år gammel. Saban ansatte George Steinbrenner som en av sine assistenttrenere. Sabans tid som hovedtrener for Northwestern Wildcats var derimot kort og uten suksess. Med flere skader tapte laget de fleste kampene i 1955, og utover sesongen begynte flere å be om at Saban skulle sparkes. I desember fikk Saban og hele stabben hans sparken av Stu Holcomb. Ara Parseghian erstattet ham.
Saban ble deretter hovedtrener for Western Illinois University i 1957, hvor han brukte kort tid på å bygge opp et vellykket lag. Western Illinois Leathernecks avsluttet 1958-sesongen 6–1–1, og fulgte det opp med en ubeseiret 9–0-sesong i 1959, da Saban også var assistent under Otto Graham i College All-Star Game. Med et sammenlagtresultat på 20–5–1 over tre år som hovedtrener begynte profesjonelle lag å bli interessert i Saban, og Boston Patriots i den nye ligaen American Football League (AFL) ansatte ham som hovedtrener før begynnelsen av ligaens første sesong i 1960.
Profesjonelt nivå Med quarterback Butch Songin gikk Sabans Patriots 5–9 i lagets første sesong. Neste april hentet Saban inn quarterback Babe Parilli, som tidligere hadde spilt for Browns og Green Bay Packers, i det som var den største byttehandelen i AFL opp til det punktet. Fem kamper inn i 1961-sesongen, med et sesongresultat på 2–3, fikk Saban sparken og ble erstattet av Mike Holovak. Patriots’ eier Billy Sullivan sa at avgjørelsen ble tatt under en avstemning mellom lagets styre, som «følte at alt talentet på laget ikke ble utnyttet riktig, og at Mike var mannen som kunne bruke talentet på riktig måte.»
I janaur 1962 ble Saban hovedtrener for Buffalo Bills, et annet lag i AFL, da han signerte en 1-årig kontrakt for $20 000 ($179 000 i 2021). Bills gikk 7–6–1 i Sabans første sesong og kom på tredjeplass i AFLs Eastern Division bak Houston Oilers og Patriots. Cookie Gilchrist, en running back som signerte med Bills etter ni år i Canadian Football League, ble utnevnt til MVP det året og hadde AFLs første sesong med 1 000 yards på løp. Saban hentet også inn quarterbacken Jack Kemp fra San Diego Chargers, som hadde blitt plassert på waivers etter å ha pådratt seg en fingerskade. Sportsjournalisten Randy Schultz beskrev dette som et av idrettens største røverkjøp.
Bills gikk igjen 7–6–1 i 1963, noe som da var best i AFL Eastern Division sammen med Patriots. Dette førte til den første sluttspillkampen i ligaens historie for å avgjøre hvilket lag som skulle vinne divisjonen og delta i tittelkampen. Bills tapte kampen 26–8.
Med hjelp fra Gilchrists angrep på bakken og quarterback Kemps angrep gjennom luften avsluttet Bills 1964-sesongen 12–2 og vant AFL-mesterskapet. Laget vant til tross for en konflikt mellom Gilchrist og Saban gjennom sesongen, hvor Gilchrist flere ganger ba om å bli byttet bort. Gilchrist ble waivered i november 1964, men dette ble omgjort etter at Gilchrist beklaget overfor Saban. Etter seieren over San Diego Chargers i AFL Championship 1964 ble Saban utnevnt til årets trener.
Gilchrist ble byttet til Denver Broncos i februar 1965, men Bills fortsatte å vinne, med et sesongresultat på 10–3–1 og en andre AFL-tittel på rad. I AFL Championship 1965 mot Chargers, da offensive linemen Billy Shaw og Dave Behrman were injured, satte Saban veteranen Ernie Warlick på banen mot nykommeren Paul Costa i en dobbel tight end-formasjon, som hjalp Bills til en 23–0 seier. Saban ble utnevnt årets trener for andre gang.
Saban forlot laget uventet i 1966 til fordel for en jobb på University of Maryland. Hans begrunnelse var at han mente «det var lite igjen å erobre i profesjonell fotball». Sammenlagtresultat hans med Buffalo var 36–17–3. Saban ble derimot bare på Maryland i én sesong, hvor laget gikk 4–6. Han returnerte til profesjonelt nivå som trener for AFLs Denver Broncos i desember 1996, da han signerte en 10-årig kontrakt med en årslønn på $50 000 ($420 000 i 2021). Broncos hadde ikke hatt en eneste vinnende sesong på syv år da Saban tok over. Han erstattet Ray Malavasi, en assistent som tok over etter Sabans tidligere lagkamerat for Browns Mac Speedie, som sa opp etter de to første kampene i sesongen.