thumb|Fremstilling av Sibylla av Anjou i feltet ved siden av Thierry I på Hellig-Blod-basilikaens fasade i Brugge.

Sibylla av Anjou (1112–1165) var en fransk grevinnekonsort av Flandern som hustruen til grev Thierry I av Flandern (Didrik). Hun var regent av Flandern under ektefellens fravær i 1147-1149/50. Liv og virke Bakgrunn Sybilla var datter av Fulk V av Anjou og Ermengarde av Maine. Første ekteskap I 1123 giftet hun seg med William Clito, sønn av normanneren Robert Curthose, og fremtidig greve av Flandern. Sibylla brakte Maine inn i dette ekteskapet, som ble annullert i 1124 på grunn av for tett slektskap (consanguinitas). Annulleringen ble erklært av pave Callistus II på forespørsel fra Henrik I av England, Vilhelms onkel; Fulk motsatte seg det og samtykket ikke før pave Callistus ekskommuniserte ham og la et interdikt over grevskapet Anjou.

Sibylla ledsaget derpå sin far, som var blitt enkemann, til Det hellige land, der han giftet seg med Melisende, som var arving av kongedømmet Jerusalem, og i 1131 ble han selv konge. Grevinnekonsort av Flandern I 1134 giftet Sibylla seg med Thierry, den nye greven av Flandern, som da var på sin første pilegrimsreise til Det hellige land.Vilhelm av Tyr: Historia rerum in partibus transmarinis gestarum. Bok XIV, Kapittel I. Hun vendte tilbake med ham ttil Flandern.

Under hans fravær hjemmefra 1147-1150 under det andre korstog fungerte den gravide Sibylla som regent av grevskapet. Balduin IV, greve av Hainaut, benyttet anledningen til å angripe Flandern, men Sibylla ledet et motangrep og utplyndret Hainaut. Som svar herjet Balduin grevskapet Artois. Erkebiskopen av Reims grep inn og en våpenhvile ble undertegnet, men Thierry tok hevn på Balduin da han kom tilbake i 1149. Først i 1151 ble det sluttet fred.

Nonne i Betania i kongedømmet Jerusalem I 1157 reiste Sibylla sammen med Thierry på hans tredje pilegrimsreise til Det hellige land, men etter å ha ankommet Jerusalem brøt hun av fra mannen og nektet å reise hjem med ham. Hun ble nonne ved De hellige Marias og Martas kloster (også kalt Lasarusklosteret) i Betania, der hennes stetante, Joveta av Betania, var abbedisse. Joveta og Sibylla støttet dronning Melisende og hadde en viss innflytelse over kirken, og støttet valget av Amalric av Nesle som latinsk patriark av Jerusalem fremfor en rekke andre kandidater.

Sibylla døde i Betania i 1165.

Etterkommere Med Thierry fikk hun seks barn:

Filip av Elsass (død 1191), greve av Flandern, Vermandois og Valois Mattias av Elsass (død 1173), greve av Boulogne Margareta (død 1194), grevinne av Flandern og Hainaut, ⚭ I) 1160 Rudolf II av Vermandois og Valois (død 1167); ⚭ II) Balduin V av Hainaut Gertrude (død 1186), ⚭ I) 1155 Humbert III († 1189), greve av Savoia, skilt før 1162; ⚭ II) etter 1158 Hugo III av Oisy († 1189), kastellan av Cambrai Matilda (død 1194) Peter (død 1176), biskop av Cambrai

Referanser

Litteratur

N. Huyghebaert, Une comtesse de Flandre à Béthanie, in "Les cahiers de Saint -André", 1964, n°2, 15p.

166-167 William av Tyr, A History of Deeds Done Beyond the Sea. E. A. Babcock and A. C. Krey, trans. Columbia University Press, 1943.

Kategori:Adelige belgiere Kategori:Monarker Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer Kategori:Benediktinerinner Kategori:Franske katolske ordenssøstre og nonner Kategori:Huset Anjou