En dataordbok eller metadatalager er en sentralisert samling av tabeller med metadata som angir informasjon om dataelementer som beskriver dataenes mening, relasjoner til andre data, opprinnelse, bruk og format.ACM, IBM Dictionary of Computing, 10th edition, 1993
Begrepet kan ha en av flere nært beslektede betydninger knyttet til databaser og databasehåndteringssystemer (DBMS): Et dokument som beskriver en database eller samling av databaser En integrert komponent av et databasehåndteringssystem som kreves for å bestemme dets struktur Mellomvare som utvider eller erstatter den opprinnelige dataordboken til et databasehåndteringssystem
Databasebrukere og applikasjonsutviklere kan dra nytte av en autoritativ dataordbok som katalogiserer organisasjonen, innholdet og konvensjonene til en eller flere databaser.TechTarget, SearchSOA, What is a data dictionary? Dette inkluderer vanligvis navn og beskrivelser av forskjellige tabeller (rader, også kalt oppføringer eller entiteter) og deres innhold (kolonner, også kalt felter eller attributter) samt ytterligere detaljer, som datatype og lengden på hvert dataelement.
En annen type nyttig informasjon som en dataordbok kan angi er relasjoner mellom tabeller. Disse blir noen ganger referert til i entitet–relasjonsdiagrammer (ERD-er), eller dersom man benytter mengdebeskrivelser som identifiserer hvilke mengder databasetabeller inngår i.
Aktiv eller passiv dataordbok En dataordbok som bare brukes av designere, brukere og administratorer (og ikke DBMS-programvaren) kalles en passiv dataordbok. Passive dataordboker oppdateres manuelt og uavhengig av eventuelle endringer i en DBMS-struktur (database). Med aktive dataordbøker oppdateres derimot ordboken først, hvorpå endringer skjer automatisk i databasene som et resultat.
Typiske attributter Her følger en ikke-uttømmende liste over typiske elementer som kan finnes i en dataordbok for kolonner (også kjent som attributter):
Radnavn (også kjent som entitetsnavn) eller ID-en deres (EntityID), samt gruppen dette feltet tilhører. Kolonnenavn, for eksempel relasjonsdatabase-feltnavn Visningsnavn på kolonnen (kan viderekobles til kolonnenavnet dersom tomt) Kolonnens datatype (streng, heltall, dato, og så videre) Målinger som minimum- og maksimum-verdier, skjermbredde eller antall desimaler. Ulike kolonne-datatyper kan tolke disse målene annerledes. Et alternativ er å ha forskjellige attributter avhengig av kolonnetype. Kolonne-visningsrekkefølge eller tabulatorrekkefølge Koordinater på skjermen (hvis det brukes et posisjons- eller rutenettbasert brukergrensesnitt) Standardverdi Hvordan brukeren spør, for eksempel via rullegardinliste, kombinasjonsboks, avmerkingsbokser, spesifikasjon av intervall, og så videre Hvorvidt en verdi er påkrevd, hvilket medfører at verdien ikke kan være tom, null eller bestå av bare hvite mellomrom Hvorvidt noe er skrivebeskyttet eller ikke Referansetabellnavn, hvis en fremmednøkkel. Kan brukes til validering eller utvalgslister. Kodeformatering, for eksempel et regulært uttrykk
Se også Dataavstamming Databasekatalog Databaseskjema Datahierarki Datamodellering Metadatalager, database for å lagre metadata, altså informasjon om strukturene som inneholder de faktiske dataene Metadataregister, sted hvor metadatadefinisjoner lagres og vedlikeholdes Semantisk spekter
Referanser
Kategori:Metadata Kategori:Datamodellering Kategori:Dataadministrasjon