Curaçao

Curaçao er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var . Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.

De første som bosatte seg på øya, kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499 og tvang folket som bodde der, til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.

Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.

I 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst, og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.

Curaçao er et flerkulturelt samfunn der det tales flere språk. Papiamento, nederlandsk og engelsk er offisielle språk. Flertallet er katolikker.

Økonomien er preget av turisme, oljeraffinering, bank- og finansnæring, handel og logistikk. Shells oljeraffineri ble i 1985 solgt til myndighetene på Curaçao, som leide det ut til det venezuelanske oljeselskapet PDVSA. Avtalen med PDVSA gikk ut ved utgangen av 2019.

Navn mini|Kart fra 1562 der øya er kalt Qúracao. Da Alonso de Ojeda kom over øya i 1499, kalte han den Isla de los Gigantes («kjempenes øy») etter det høyreiste folket som bodde der.Everett-Heath 2010, s. 125.

Det er forskjellige forklaringer på opphavet til navnet Curaçao. Én forklaring er at navnet har sitt opphav i caquetio, språket til øyas opprinnelige innbyggere. En annen fortelling sier at en gruppe spanske sjømenn ble forlatt på øya med malaria, men at de var helbredet da de ble funnet igjen, og øya fikk navnet Curación («helbredelse») som ved portugisisk innflytelse ble til Curacão.Room 2006, s. 101–102. Det er også foreslått at navnet kan komme av at øya ble kalt Corazón («hjerte») på spansk. Tidlige europeiske kartskisser tegnet øya med hjerteform.

På spanske kart ble øya først kalt Curaçote, Curasote og Curasaure. Rundt 1550 forekommer navnet som Quracao. Ved den nederlandske okkupasjonen i 1634 hadde skrivemåten endt på Curaçao, selv om variasjoner fortsatt forekom til ut på 1700-tallet.Rupert 2012, s. 21.

På papiamento heter øya Kòrsou; landet heter Pais Kòrsou. Navnet på landet er Land Curaçao på nederlandsk og Country of Curaçao på engelsk.«Curaçao», i Political Handbook of the World 2011, s. 1023.

Geografi mini|Curaçaos plassering i Karibia. Curaçao ligger sør i Karibia utenfor kysten av Sør-Amerika. Avstanden til kysten av Venezuela er 65 km.«General facts Curaçao» , Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 20. mars 2016. En dyp renne skiller øya og fastlandet.«Curaçao», Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.

Curaçao ligger øst for Aruba og vest for Bonaire. Sammen med naboøyene regnes den som tilhørende den sørvestlige buen av De små Antiller, den som strekker seg fra vestover fra Isla Margarita til Aruba.«Lesser Antilles», Encyclopædia Britannica Online. Lest 22. mars 2016.

mini|Skilpadde utenfor Westpunt. Hovedøya er 62 km lang og mellom 4 og 11 km bred.«Curaçao at a Glance» i Witteveen, Kamps og Rojer jr. 2013, s. 11–14. Nordkysten ligger åpent ut mot Det karibiske hav og er bratt med kalksteinsplatåer. Sørkysten har flere dype bukter som vender ut mot rolig sjø. Kystlinjen er på totalt 148 km, hvorav buktene utgjør 79 km.Rupert 2012, s. 19.

Det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet Bahia di Santa Ana (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) skjærer gjennom revet og strekker seg innover hovedøya til Schottegat, ei bukt som danner en dyp naturlig havn.«Sint Anna Bay», Encyclopædia Britannica Online. Lest 22. mars 2016. Sundet deler byen Willemstad i to.

I tillegg til hovedøya, består landet også av Klein Curaçao sørøst for Curaçao. Landet har et samlet areal på 444 km².

I 1978 undertegnet Nederland og Venezuela en avtale om grensen i havet.«Maritime boundaries of the Caribbean part of the Kingdom», Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016. Curaçaos territorialfarvann grenser i øst mot nederlandsk farvann ved Bonaire, mens den tilstøtende sonen grenser mot Venezuela i sør og Aruba i vest. Den økonomiske sonen strekker seg nordover til den møter sonen til Den dominikanske republikk.Figure: maritime boundaries for Aruba, Curaçao and Bonaire, Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016. Den nøyaktige avgrensningen mot den dominikanske sonen er ikke avtalt.

Geologi Øya ligger på den søramerikanske kontinentalplaten.Higman 2011, s. 4. Geologisk består øya av vulkanske formasjoner, som går opp i åser og fjell, og lavere kalksteinsplatåer.De Freitas 2013, s. 171.

Fjell mini|Christoffelberg er landets høyeste punkt. Høyeste punkt er toppen Christoffelberg på 372 meter. Christoffelberg er omgitt av andre topper, deriblant Seru Gracia på 297 m, Seru Palibandera (246 m) og Seru Palomba (222 m).«@: Curaçao, Sectie 2: Geologie» , Encyclopedie van Curaçao. Lest 3. juni 2017. Andre fjell nordvest på øya er Tafelberg van San Hironimo (230 m) og åser som Seru Male (184 m), Seru Cortape (178 m), Sint Antonieberg (172 m) og Seru Commandant (134 m).

Rundt Piscaderabaai vest for Schottegat ligger «de tre brødrene»: Seru Pretu (138 m), Veerisberg (132 m) og Jack Evertszberg (119 m).

I sørøst, mot nordkysten av øya, ligger Ronde Klip på 131 meter. Tafelberg ved Santa Barbara ligger mot sørkysten sørøst på øya. Det hadde en høyde på 196–197 meter før det ble startet gruvedrift.P.H. de Buisonje og J.I.S. Zonneveld: «Caracasbaai: A submarine slide of a huge coastal fragment in Curacao», New West Indian Guide, årg. 51, nr. 1, 1976, s. 59. Sitat: «Main features of the Caracasbaai area are the relatively high erosional remnants of the limestone coast-range, such as the Seroe Mansinga (47 m) to the north-west and the Kabrietenberg (80 m), Seroe Boca (81 m) and the Tafelberg Santa Barbara (196 m) to the south-east of the Caracasbaai».Mijnmaatschappij meer dan een eeuw actief, Mijnmaatschappij, 13. desember 2016. Lest 3. juni 2017. Dagbruddet har endret området betraktelig.

Klima Sammen med naboøyene Aruba og Bonaire er Curaçao en del av den tørre karibiske regionen som strekker seg fra Araya-halvøya i Venezuela til Cartagena i Colombia.De Freitas 2013, s. 169. Regionen kjennetegnes av sparsomt med ferskvannskilder, lite nedbør, intens sol og rask fordampning. Klimaet er klassifisert som BS i Köppens klimaklassifisering.«Climate Summary», Meteorological Department Curaçao. Lest 26. mars 2016.

Curaçao har halvtørt klima og er den av ABC-øyene som likevel får mest nedbør. Nedbøren varierer betydelig fra år til år. Den tørre årstiden varer fra februar til juni. Etter et par overgangsmåneder i juli og august, kommer årstiden med mest nedbør fra september til januar. Med en grad eller to variasjon ligger temperaturen vanligvis rundt 28 grader celsius året gjennom.

Det blåser øst-nordøstlig og østlig passatvind året rundt. Curaçao ligger utenfor orkanbeltet i Karibia. Øya ble sist hardt rammet av orkan i 1877. I perioden 1851 til 2009 passerte 15 tropiske sykloner nær Aruba, Curaçao og Bonaire, mens tallet for de nederlandske øyene lenger nord (Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten) var 64.

Nord for øya passerer det sterke havstrømmer i retning vest. Mellom sørkysten og fastlandet er strømmen ikke så sterk. Her går strømmen fra øya mot fastlandet.Rupert 2012, s. 20.

Plante- og dyreliv mini|Dykker på revet. Curaçao er en del av den karibiske biodiversitetshotspoten. Øya er omgitt av korallrev som ikke er like utsatt for ødeleggelser som følge av tropiske stormer som rev andre steder i Karibia og som derfor er blant de best bevarte i regionen.Petit og Prudent 2010, s. 52–55.«Sixty years of Coral Reef research in Curaçao» , International Union for Conservation of Nature, 19. desember 2013. Lest 20. mars 2016. Revet befinner seg 20 til 250 meter fra land og dekker et areal på 7,85 km².Vermeij 2012. 68 korallarter lever ved øya. Revet var utsatt for fem store episoder av korallbleking mellom 1987 og 2010. Korallrevet har stor økonomisk betydning, ikke bare ved fiske, men også på grunn av turisme. Det er beregnet at hver kilometer rev genererer en inntekt på 1,6 millioner dollar per år.

Sammen med de mange buktene og vikene med mangrove og sjøgras bidrar revet til gode yngleforhold for fisk. 358 fiskearter er kjent. Flere marine arter er funnet for første gang ved Curaçao og har fått navn etter øya. Det gjelder blant annet korallarten Isopora curacaoensis, svamparten Haliclona curacaoensis og sjøknelerarten Neogonodactylus curacaoensis.

På land er vegetasjonen tropisk og xerofyttisk med rundt 490 plantearter, flere av dem spesielt tilpasset de tørre forholdene.De Freitas 2013, s. 170. Biodiversiteten er størst vest på øya, særlig i de vernede områdene som utgjør Christoffelpark. Her finnes orkideer som Schomburgkia humboldtii og Brassavola nodosa, kaktus som Stenocereus griseus og Cereus repandus og planter i ananasfamilien.De Freitas 2013, s. 171–172. Det finnes mangrove ved kysten.

mini|En brilletrupial (Icterus icterus) på en kaktus. Dyrelivet på land har stort innslag av arter som er endemiske på en eller flere av ABC-øyene. Over 200 arter, inkludert 58 i havet, finnes bare på disse øyene eller andre steder sør i Det karibiske hav.De Freitas 2013, s. 172. Ni flaggermusarter lever på øya. To av disse lever av kaktusnektar, er viktige for pollinering og spredning av kaktusarter som utgjør viktig føde for flere dyrearter, særlig i tørketiden.De Freitas 2013, s. 175. Curaçao har en bestand av hvithalehjort (Odocoileus virginianus) som kan ha blitt brakt til øya av arawakindianere. De rundt 250 individene som er igjen lever i nasjonalparken Christoffelpark.

Det finnes 57 fuglearter. Brilletrupial (Icterus icterus), tropespottefugl (Mimus gilvus), banansmett (Coereba flaveola) og brunstrupeparakitt (Aratinga pertinax pertinax) er vanlige. Rødflamingo (Phoenicopterus ruber ruber) besøker øya for å finne føde.De Freitas 2013, s. 173–174. Saltsjøene på lesiden av øya er viktige ernæringsområder for både rødflamingoen og trekkfugler. Disse områdene er også viktige hekkeområder for makrellterne (Sterna hirundo) og amerikadvergterne (Sternula antillarum). Noen fuglearter, som tårnugle (Tyto alba bargei), hvithalevåk (Geranoaetus albicaudatus) og nordkarakara (Caracara cheriway), trues av press på leveområdene.

Vernede områder og naturparker mini|Fra nordkysten av Curaçao.

Curaçao

Źródło i licencja