Henry Garnet (iblant stavet Henry Garnett, 1555–1606) var en engelsk jesuittprest som ble beskyldt for involvering i kruttsammensvergelsen mot kong Jakob I av England i 1605.
Etter å ha studert ved Nottingham High School og senere Winchester College flyttet han i 1571 til London, der han arbeidet som korrekturleser. Henry Garnet var interessert i å studere juss, men valgte istedet å reise ut i Det kontinentale Europa for å tre inn i jesuittordenen. Han ble presteviet rundt 1582 i Roma og forble der i byen for å undervise i hebraisk, metafysikk og matematikk.
Garnets akademiske karriere ble imidlertid forkortet da fader Robert Persons bad ham om å vende tilbake til England, noe jesuittordenens generalsuperior pater Claudio Aquaviva til å begynne med nektet å gå med på. Tidlig i juli 1586 ankom fader Garnet til England og begynte sitt misjonærsarbeide kort deretter. Han ble kjent med katolikkenes undertrykte livssituasjon i England, men valgte selv en passiv linje til problemene. Da flere tenkte konspirasjoner mot kong Jakob I av England ble oppdaget tidlig på 1600-tallet, oppfordret Garnet Englands katolikker til ikke å gripe til vold mot den sittende konge. Han møtte lederen for kruttkonspirasjonen, Robert Catesby, noen ganger på sommeren 1605, men han var uvitende om hans plan å snikmyrde kong Jakob. Det var ikke før jesuitten Oswald Tesimond den 24. juli samme år avslørte planene for Garnet at han forstod hva som var på gang. Informasjonen fra Tesimond var etter det Garnet var overbevist om imidlertid under taushetsplikt, og Garnet så seg ikke fri til å dele denne informasjon til noen.Art. Henry Garnet hos Gunpowder Plot Society (lest 23. mai 2015); jfr. Philip Caraman: Henry Garnet 1555–1605 and the Gunpowder Plot. Longmans, London 1964. I stedet bad han paven om å formane alle katolikker om ikke å gi seg inn i noe voldelig opprør mot Jakob.
Etter at kruttkonspirasjonen mislyktes den 5. november 1605 tilbragte fader Garnet flere uker på flukt innen han ble grepet på Hindlip Hall den 27. januar 1606. Der hadde han holdt seg skjult i et «Priest Hole» i veggen. Han ble ført tilbake til London der han kan ha blitt forhørt så mange som 23 ganger. Garnet satt fengslet i The Tower i cellen ved siden av sin prestekollega Edward Oldcorne. I rettegangen mot Garnet den 28. mars 1606 ble det fellende dom for landsforræderi mot ham. Fader Garnet ble henrettet den 3. mai 1606 i Westminster ved hengning, trekking og kvartering.
Henrys nevø Thomas Garnet ble også jesuitt og vendte tilbake til England – han ble også henrettet, i 1608.
Det er sannsynlig at en antydning i et av William Shakespeares stykker knyttet an nettopp til fader Henry Garnets skjebne: Allusjonen er i Macbeth i den følgende linjen: «who committed treason enough for God's sake, yet could not equivocate to heaven», skjønt konteksten gir ikke holdepunkt til å vite hvordan Shakespeares personlig stilte seg til anklagen som juryen fant presten skyldig i.
Liv og virke Bakgrunn Henry Garnet var sønn av Brian Garnet og hans hustru Alice (neé Jay). Henry hadde minst to brødre (Richard og John) og tre søstre (Margaret, Eleanor og Anne), de tre ble nonner ved det katolske universitet i Leuven. Garnet studerte ved Nottingham High School, der hans far var ansatt fra 1565. Garnet ble antatt som elev ved denne skole den 24. august 1567, men året derpå studerte han istedet ved Winchester College. Garnet elsket musikk og han skal hatt god sangstemme. Han kunne også synge sanger helt uten å måtte forberede seg, og var dyktig til å spille på lutt. Fader Thomas Stanney skrev at Garnet var «typeeksempel på en elev ved Winchester College, som var svært dyktig på musikk og på å spille ulike instrumenter og som var veldig tolerant og ydmyk i sin handling, i den grad at magistrene og skoleforstanderne gjerne ville være hans venner og tilbød ham en plass ved New College i Oxford.»
Garnet valgte å ikke begynne på New College; han forlot istedet Winchester sent i 1571 for å ta seg til London. Der arbeidet han som korrekturleser hos Richard Tottel, en forlegger av juridiske bøker. I London spiste Garnet ofte middag med John Popham, som da han senere var Lord Chief Justice skulle presedere over rettegangen mot kruttkonspiratorene. Skjønt Garnet fortalte Popham at han var intressert i å studere juss begav han seg i 1575 til Portugal, sammen med Giles Gallop, for å ble med i jesuittordenen.
miniatyr|upright|Garnets superior i Roma, Claudio Acquaviva.
Tiden i Roma Garnet of Gallop reiste siden til Roma og den 11. september 1575 ble de tatt imot i kirken Sant'Andrea della Valle. Han studerte under teologen Roberto Bellarmino og både Bellarmino og Christopher Clavius priste hans ferdigheter. Garnet ble presteviet ca år 1582 og forble i Roma som professor i hebraisk, men underviste også i metafysikk og matematikk. Han var også skriftefar i Peterskirken, men i mai 1584 ble hans akademiske karriere forkortet da fader Robert Persons bad Garnet om å returnere til England; denne beslutning kan ha vært ønsket av den høyt oppsatte jesuitten William Weston. Jesuittordenens generalsuperior, fader Claudio Aquaviva, så fader Garnet som sin etterfølger, og nektet å gå med på denne begjæring. Aquaviva anså at Garnet bedre passet inn i «det tyske og rolige liv» heller enn det liv som ventet ham i England; et land der jesuittene ikke var velkomne. Aquaviva fikk imidlertid gi tapt, og den 2. mai 1586 godkjente han beslutningen. Garnet begav seg avsted mot Calais den 8. mai samme år, sammen med jesuitten Robert Southwell. Tidlig i juli 1586 ankom de Folkestone i England.
Tilbake i England Garnet og Southwell samtalte med Weston på et vertshus i London før de begav seg til Harlesford nær Marlow. Der var de en drøy uke hos Richard Bold og holdt der messer, bad og hørte skriftemål. De diskuterte sin misjon i England og ble enige om møtes hvert år i februar og august, noe de senere justerte til rundt påske og til høsten. Weston gav Garnet og Southwell opplysninger om hvilke katolske hjem som skulle kunne huse dem.
Aquaviva hadde beordret at dersom noe hendte med Weston skulle fader Garnet ta hans plass, og det hendte noen få dager etter at de hadde forlatt Harlesford. Det var slik at etter Babingtonsammensvergelsen ble forfølgelsen av katolikker intensifisert, og Weston ble tatt til fange på vei inn til London.
Aquaviva hadde også bemyndiget Garnet å trykke opp katolsk litteratur, og tidlig året etter traff han Southwell i London for å drøfte muligheten å grunnlegge et skjult trykkeri (antagelig nær et tidligere augustinersykehus ved Spitalfields). Trykkeriet bestod til 1588 og utgav skriftene An Epistle of Comfort av Southwell og A Consolatory Letter to All the Afflicted Catholikes in England av ukjent forfatter.
I november 1588 kunne Garnet, fra en venns byresidens i Ludgate Hill i LondonEgentlig var det dersom innehaveren kunne garantere at tilskuere var lojale mot dronning Elisabeth at de fikk lov å se offentlige festligheter fra vinduene se prosesjon som feiret den mislykkede spanske invasjon av England. Spanias handlinger uroet fader Garnet, som skrev: «Da vi nå trodde at katastrofene, hvis kraft nesten ble vår undergang, var opphørt, ble vårt håp forvandlet til sorg og med fordoblet anstrengelse forsøker våre overvåkere å undertrykke oss.»«For when we thought that there was an end to these disasters by which we are already nearly destroyed, our hope was suddenly turned to sorrow, and now with redoubled effort the overseers are pressing upon us.» Garnet skrev et brev til Aquaviva om at han antok at flere av hans tilhengere trodde at Garnet var mer bekymret over Elisabeth I av England enn hennes kalvinistiske ministre. Etter den spanske armadas nederlag skrev Garnet et forslag om at det burde finnes to sorters Oath of Supremacy,Dette var en troskaphetsed til den regjerende monark i England. Unnvikelse av å sverge eden kunne utløse forræderianklage. Eden lød i 1559 slik: «I do utterly testify and declare in my conscience that the Queen's Highness is the only supreme governor of this realm, and of all other her Highness's dominions and countries, as well in all spiritual or ecclesiastical things or causes, as temporal, and that no foreign prince, person, prelate, state or potentate hath or ought to have any jurisdiction, power, superiority, pre-eminence or authority ecclesiastical or spiritual within this realm; and therefore I do utterly renounce and forsake all foreign jurisdictions, powers, superiorities and authorities, and do promise that from henceforth I shall bear faith and true allegiance to the Queen's Highness, her heirs and lawful successors, and to my power shall assist and defend all jurisdictions, pre-eminences, privileges and authorities granted or belonging to the Queen's Highness, her heirs or successors, or united or annexed to the imperial crown of this realm. So help me God, and by the contents of this Book.» for slik å muliggjøre også for katolikker å sverge troskap til dronning Elisabeth. I den Oath of Supremacy som da fantes, var den som svor eden tvunget å erkjenne at paven ikke hadde noen makt over Englands sittende konge eller dronning, mens i Garnets versjon skulle den som svor eden kun erkjenne kongens/dronningens autoritet og kjempe mot alle som ønsket denne en brå død. Garnets versjon av Oath of Supremacy ble forkastet av myndighetene.
miniatyr|Garnet ble nesten tatt til fange i 1591 ved herregården Baddesley Clinton.
Garnet tilbragte sine første år tilbake i England med å treffe nye jesuittprester i London, som John Gerard og Edward Oldcorne. Jesuittene var blitt forbudt i England i 1585 (ved loven Jesuits, etc. Act 1584) og ble de oppdaget riskerte de dom for høyforræderi.
Jesuittene måtte til stadighet unnvike forfølgere, og fader Garnet ble nesten tatt til fange flere ganger. En av de mest dramatiske anledninger var i 1591 ved herregården Baddesley Clinton, der Garnet og flere andre jesuitter nesten ble tatt til fange mens de var forsamlet og i ferd med fornyelsen av sine løfter. På grunn av dette bestemte Garnet seg for å dele opp sine misjonærer i elleve mindre grupper, som årlig skulle tilbringe to uker hver uke på misjon.
Etter at Southwell ble fanget i juni 1592, og myndighetene gjennomsøkte Anne Vaux' og Eleanor Brooksbys hus i Warwickshire, skrev Garnet til Aquaviva og bad ham om en assistent som skulle kunne innta Garnets plass om han selv ble tatt. Jesuitten Henry Walpole ble sendt til Garnet, men ble tatt idet han steg i land i desember 1593; han ble henrettet i York den 7. april 1595. Garnet anså at det var hans plikt å i forkledning beskue sine jesuittkollegers henrettelser og kan meget vel ha vært nærværende da Southwell døde på Tyburn den 21. februar 1595. Særlig fader Southwells død rammet fader Garnet tungt og han skrev senere om den «uutholdelige ensomhetens byrde»«[...] intolerable burden of loneliness.» han måtte utstå i England.
I november 1593 dro Garnet til det falleferdige Wisbech Castle i Isle of Ely, og som myndighetene haddde rekvirert i 1579 fordi det var et kjent tilhold for katolske prester. Det var i denne bygning blant annet Weston satt fanget. De som var innsperret der levde på andre katolikkers almisser og hadde det etter forholdene relativt bra; Garnet beskrev Wisbech Castle på positiv måte og kalte det for en «høyskole for ærverdige bekjennere».«[...] college of venerable confessors.» Året derpå meglet han i en disputt mellom jesuittene og noen sekularprester og denne kontrovers ble senere kalt Wisbech Stirs. Disputten opphørte ved årets slutt, men Garnet begynte å motta rapporter om at personer på Collegium Anglorum (som jesuittene stod for) og at engelske katolikker i eksil i Brussel var misfornøyde; dette trodde fader Garnet kunne underminere alt arbeide han hadde nedlagt for å prøve å stabilisere situasjonen mellom katolikkene.
Kruttsammensvergelsen Møter med Robert Catesby