Øyskjeggene (norrønt: eyjarskeggjar) var et opprør mot kong Sverre i borgerkrigstidens Norge, men med utspring på Orknøyene, der den fant støtte fra den ene av to rivaliserende grupperinger i øyenes jarleslekt. Våren 1193 ble opprøret reist, og deler av øyenes norrøne befolkning samlet seg rundt Sigurd Magnusson, angivelig en frillesønn av kong Magnus Erlingsson som døde i 1184. Sentrale skikkelser var Sigurds fosterfar, lendmannen Hallkell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre, gift med Ragnhild Erlingsdatter (en søster av Magnus Erlingsson), og Sigurd Jarlsson, en frillesønn av Erling Skakke og dermed halvbror til Ragnhild Erlingsdatter og til den avdøde kong Magnus.Krag, Claus: «øyskjegger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2026 fra
Olav jarlsmåg («måg», dvs. svoger, til orknøyjarlen Harald Maddadsson) introduserte Sigurd Magnusson for sin svoger, og Harald Maddadsson tok vel i mot ham, siden Sigurds far Magnus hadde vært en god venn av ham. Harald lot alle de av hans menn som ønsket det, bli med øyskjeggene. Både orknøyinger og hjalter (personer fra Hjaltland, det norrøne navnet på Shetland) meldte seg og svor troskapsed til Sigurd og tok ham til konge. Sommeren 1193 kom øyskjeggene til Viken og kongehyllet Sigurd i TønsbergSverres saga, kap. 118-119 på Haugar. Samme høsten sluttet også Sigurd Jarlsson seg øyskjeggene og ble en av høvdingene for flokken.Sverres saga, kap. 120 Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319, Universitetsforlaget, 1974, ISBN 82-00-01323-5 (s. 91)
I april 1194 led øyskjeggene nederlag mot kong Sverre og birkebeinerne i slaget ved Florvåg utenfor Askøy. Her falt både Sigurd og Olav jarlsmåg i et enormt mannefall som satte sluttstrek for opprøret; kanskje 2 500 satte livet til.«2 500 menn skal ha blitt drept i slaget ved Florvåg i 1194», Bergens Tidende, 29. oktober 2015 Kong Sverre ville sende en hær til Orknøyene for å hevne seg på Harald Maddadsson og orknøyingene for å ha reist seg mot ham, men Harald kom i 1195 til Norge i håp om et forlik. Sverre krevde å få herredømme over Hjaltland, og lot Harald fortsette som orknøyjarl på det vilkår at Sverre skulle ha halvparten av Haralds skatteinntekter.Sverres saga, kap. 124-125 Falne øyskjeggers eiendom på Hjaltland og Orknøyene ble inndradd som krongods; Hjaltland ble norsk skattland, og kongen fikk halv sakøre fra Orknøyene. Forliket i Bergen i 1195 var en reell underkastelse og regnes som den første virkelige inkorporering av Hjaltland og Orknøyene i Norge.Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 123)
De følgende årene dro Sverres sysselmenn dit. Haralds medgjørlighet skyldtes ikke bare trusselen fra kong Sverre, men like mye frykt for en lokal rival som hadde ryggdekning fra den skotske kongen. Da Sverre døde, rev Harald seg løs fra Norge, drepte en norsk sysselmann, underkastet seg den skotske kongen som vasall over Caithness, og satt med herredømmet over Hjaltland og Orknøyene til sin død i 1206. Sønnene hans, jarlene David og Jon, fortsatte som herskere så lenge Norges konger var opptatt med borgerkrigen Men etter 1208 ble det igjen sendt sysselmenn vestover, og jarlene aksepterte da norsk overhøyhet.Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 123)
Kampen mot kong Sverre fortsatte imidlertid med en ny opprørsflokk, baglerne, som ble opprettet to år etter.Sverres saga, kap. 129
Referanser
Litteratur Karl Jonsson, Sverres saga. I: Norges Kongesagaer, 1914-utgaven, oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914
Kategori:Norrøn tid i Norge Kategori:Borgerkrigstiden