Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 fant sted på morgenen 7. oktober 2023 da den palestinske gruppen Hamas’ militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigadene startet en serie angrep mot mål i Israel. Aksjonen innledet krigen i Gaza (fra 2023). Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene. Angrepet skjedde svært overraskende på Israel, til tross for advarsler. personer ble drept, derav 815 sivile, og 251 personer ble tatt som gisler.

Angrepet har av Hamas blitt kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen. Angrepet som i hovedsak var rettet mot sivile er blitt omtalt som et terrorangrep, og ifølge vitneforklaringer ble mange av ofrene utsatt for voldtekt og tortur før de ble drept. Angrepet beskrives som taktisk vellykket fordi Israel ble overrasket og Hamas lykkes med å anrette mye skade. Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden holocaust.

Ifølge Hamas-talsmann Ghazi Hamad ble angrepet gjennomført fordi Hamas mener Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene. Hamas' angrep har Hizbollah trappet opp missilangrep mot Israel fra Sør-Libanon.

Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt; folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024. Egyptiske myndigheter slipper i hovedsak bare utenlandske statsborger over grensen, ingen palestinere. Flere europeisk stater oppfordret Egypt til å åpne grensen. Egypt ønsker ikke å åpne grensen dels av økonomiske grunner og dels av politiske grunner.

Yahya Sinwar hadde vært politisk leder for Hamas på Gaza fra 2017. Sinwar antas å være hjernen bak angrepet 7. oktober og ble satt øverst på Israels liste over ettersøkte personer. Etter drapet på Ismail Haniyeh overtok han som øverste politiske leder for Hamas. Sinwar ble sett på som en kynisk «hardliner». Han ble erklært død av IDF 17. oktober 2024.

Bakgrunn Det er flere hypoteser om Hamas’ motiver for angrepet, men det er lite konkret basert på informasjon fra Hamas selv. Basert på intervjuer med Hamas-ledere antyder New York Times at Hamas ønsket å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsket å sabotere normaliseringen mellom Israel og Saudi-Arabia ved å provosere Israel til et svært brutalt motangrep. Planleggingen av angrepet begynte trolig en tid før Israel og Saudi-Arabia begynte tilnærmingen. Arresterte Hamas-aktivister har fortalt at de ble lovt en pengesum for hvert gissel de hadde med tilbake til Gaza.

Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo mente at Hamas ønsket en opptrapping av volden for å lokke Israel til en bakkeinvasjon av Gaza hvor Israel i tillegg til risikoen for tap av militært personell og utstyr ville pådra seg et omdømmeproblem ved de uunngåelige tapene av sivile palestinske liv. I tillegg trodde han Hamas hadde et ønske om å spre volden til Vestbredden for å stjele innflytelse fra de palestinske selvstyremyndighetene der. I juni 2024 publiserte den amerikanske avisen The Wall Street Journal en artikkel hvor det ble sitert lekkede meldinger mellom Hamas-leder Yahya Sinwar og forhandlingspartnere hvor han motsatte seg våpenhvile med Israel, men heller mente at en fortsettelse av sivile palestinske tap var nødvendige ofre for å få verdenssamfunnet til å vende seg mot Israel.

Kjetil Selvik ved NUPI mener at angrepet var et forsøk fra Hamas for å gjøre seg mer gjeldende. Hamas har fremstått som handlingslammet i en situasjon der det meste dreide seg om diplomatiske prosesser mellom Israel, USA og noen viktige arabiske stater; Hamas har ifølge Selvik fremstått som en tilskuer. Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, mener Hamas har gjort en katastrofal feilvurdering ved at angrepet på Israel styrker de ytterliggående i israelsk politikk. Ifølge Diesen og Selvik har både Russland og Iran interesse av opptrapping av konflikten fordi det kan undergrave tilnærming mellom Israel og Saudi-Arabia. Med israelsk motangrep mot Gaza vil det være vanskelig for arabiske ledere å fremstå som vennligsinnede overfor Israel. Det har også blitt spekulert i om Russlands regjering kan ha interesse av at det blir mindre internasjonal oppmerksomhet om krigen i Ukraina.Dagens Næringsliv, 10. oktober 2023.

Ami Ayalon, tidligere kommandant for Israels marine og sjef for Shin Bet, mener Hamas med angrepet ønsket å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne. Ayalon mener at Hamas lykkes med å nå dette målet med angrepet.Klassekampen, 3. februar 2014, s.30.

Intern støtte og legitimitet

I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville være en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, mens bare 10 % trodde at Hamas hadde begått krigsforbrytelser 7. oktober. Generelt er det større støtte til Hamas på Vestbredden enn på Gazastripen.

I Israel har det vært tverrpolitisk enighet om å reagere militært på Hamas’ angrep, samtidig har det politiske presset mot Benjamin Netanyahu tiltatt. Det har vært store demonstrasjoner i Israel med oppfordringer til regjeringen om å øke den diplomatiske innsatsen for å få løslatt flere gisler.

Overraskelsesmomentet

Som under Jom Kippur-krigen kom angrepet svært overraskende på Israel. Til tross for at Israel regnes for å ha blant de aller beste systemer for etterretning fremsto det israelske forsvaret totalt uforberedt. Heller ikke amerikansk etterretning hadde fanget opp signaler om et forestående angrep. 9. oktober 2023 ble det fra egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang. Israelske grensevakter nær grensegjerdene skal i dagene før angrepet ha rapportert om aktiviteter som kunne se ut som forberedelser til et angrep, men hevdet at de ikke ble tatt på alvor.

Ifølge New York Times skal planer om angrepet ha vært kjent ett år på forhånd av det israelske militæret og etterretning som avviste planene som urealistiske for Hamas å gjennomføre. Konkrete advarsler skal ha blitt ignorert. Hamas’ plan skal ha blitt beskrevet konkret i et dokument på 40 sider uten å angi dato for angrepet. Det er ukjent om den politiske ledelsen kjente til dokumentet. Ifølge New York Times ble angrepet utført akkurat som angitt i dokumentet.

Den amerikanske avisa Wall Street Journal hevdet dagen etter angrepet at Iran var involvert i planleggingen av angrepet, og at det endelige klarsignalet til operasjonen skal ha blitt gitt på et møte i Beirut den 2. oktober 2023.

Ifølge New York Times var det israelske forsvaret ikke forberedt på et massivt angrep fra Hamas og hadde blant annet ingen plan for å svare på et slikt angrep. De israelske styrkene var uorganisert og dårlig posisjonert, militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. En time etter at angrepet begynte forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Ifølge avisen brukte styrkene i feltene sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei. Israels militære doktrine tilsier at styrkene alltid skal være på offensiven ved å forutse angrep og gjennomføre strid på fiendens territorium.

Hamas’ planlegging og ordrer Angrepet ble ifølge The Guardian planlagt av en liten gruppe herdete Hamas-veteraner. Trolig var Yahya Sinwar (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder for al-Qassam-brigaden og elitestyrken Nukhba) de sentrale personene. Det var lenge uklart hvorvidt Iran var informert om angrepet eller involvert i planleggingen av det, men i 2024 ble det i Gaza beslaglagt hemmelige dokumenter som viste hvordan Hamas hadde forsøkt å overtale Iran til å delta i angrepet. Svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje 7. oktober. Ordrene ble gitt muntlig fra person til person for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter. De første ordrene ble gitt klokken 4 om morgenen med instruks om å ta med våpen og ammunisjon til et bestemt oppmøtested; på mobiliseringsstedet ble tyngre våpen og mer ammunisjon fordelt. Klokken 6 ble de konkrete instruksene om gjennomføring av angrepet gitt. Noen enheter hadde i oppdrag å holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Det er lite som tyder på at Hamas forsøkte erobre territorium.

Hamas’ angrep miniatyr|Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion Ifølge Hamas skal rundt raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Flere dødsfall ble rapportert utover formiddagen, og flere hundre skadede. Et stort antall militante palestinere infiltrerte også Israel og angrep sivile i kibbutzer og tettsteder. Det kom også meldinger om at militante skulle ha tatt kontroll over politistasjonen i byen Sderot. Militante skal blant annet ha brukt paraglidere for å ta seg over grensen til Israel.

Israelske myndigheter uttalte i morgentimene at «Hamas har begått en stor tabbe», og at landet befant seg i en krigssituasjon.

Ifølge Hamas skal et større antall israelere ha blitt tatt som gisler og ført til Gaza, dette skal ha vært både sivile og militære. 8. oktober anslo israelske myndigheter at mer enn hundre mennesker kunne være tatt som gisler og ført til Gazastripen. Blant gislene skal det angivelig være gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene. Også småbarn og pensjonister skal være blant de kidnappede.

Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene. Blant åstedene var festivalområdet Re’im i nærheten av grensen mot Gaza. Ifølge israelske styresmakter skal det ha blitt funnet 260 drepte på dette stedet hvor det ble arrangert en rave-festival, i hovedsak med ungdom som deltakere.

På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri. Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.

Hamas utstyrte angriperne med GoPro-kamera for å dokumentere angrepet. Redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i propaganda.

Flyktninger og fordrevne

I Israel og Libanon

Angrepene 7. oktober medførte at et stort antall israelere ble evakuert fra områdene som ligger nært Gaza, ifølge IDF gjaldt dette en halv million mennesker. Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah ble mennesker evakuert fra det nordlige Israel. På libanesisk side er det rapportert at mennesker er evakuert som følge av krigshandlingene.

Ofre Hamas tok 251 personer som gisler. Antall drepte ble 19. oktober anslått til 1200. Eli Sharabi ble tatt som gissel i kibbutzen Beeri 5 km fra grensen. Hamas holdt ham i 491 dager og han gikk ned fra 74 til 44 kg. Store deler av tiden satt han lenket fast med andre gisler i en tunnel.

Drepte