Asbjørn Øye (1902–1998) var agronom, lærer, rektor og politiker. Han var 1. varamann til Stortinget for Venstre i 1946–49, og møtte tre ganger på Stortinget.
Øye ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1977. Han fikk Ørstaprisen i 1982 for sitt arbeid med å samle inn stadnamn, skrive om døtrer og gamle driftsmåter og på den måten ta vare på den gamle Ørsta-kulturen.
Bakgrunn og liv Asbjørn Øye vokste opp på gården Øye i Follestaddalen i Ørsta. Foreldrene var Nils Larsson Øy, født Fyldal og Berte Ottosdotter Øy, født Mo. Han ble født som nummer ti av en søskenflokk på elleve, hvorav ni vokste opp.
Sin første jobb hadde han vinteren 1918 som kokk og trandamper i Fosnavågen sammen med broren Otto. Han gikk så Møre Folkehøgskule og 1 årig mellomskule i Volda. I 1921 gikk han landbruksskolen på Gjermundnes, forberedelseskurset til Landbrukshøgskolen som privatist våren 1922. Han gikk på Norges Landbrukshøgskole på Ås fra 1922–25.
Øye giftet seg med Solveig Øye, født Kaldhol, 21. juni 1934. Sammen fikk de fem barn - alle med sterk interesse for det historiefaglige: Bergljot Solberg, Liv Hilde Boe og Ingvild Øye. miniatyr|Asbjørn Øye
Yrkeskarriere Etter endt utdanning var Øye kontormann hos engrosfirmaet A/S Chr. J. Steffensen i Ålesund 1925–26. Han var regnskapsfører på Ringerike 1926–27. Han hospiterte ved Statens Småbrukslærerskole høsten 1927. Ble så landbrukslærervikar ved Valdres Landbruksskole, Hallingdal Jordbruks- og husmorskole og ved Storhove Landbruksskule. Deretter var han assistent ved Møre og Romsdal Landbruksselskap et halvt år, før han fikk fast stilling ved Gjermundnes landbruksskule fra 1. mars 1930 til august 1939.
Han var så styrer ved Eidså jordbruksskule fra 1939 til juni 1947. Deretter styrer av Vest Agder landbruksskule i Søgne til april 1951, da han tok over som rektor ved Stend landbruksskule i Fana, til 1. september 1969, da han ble pensjonist.
Politisk virke Øye var ordfører i Syvde kommune 1946–47, formann i Syvde kraftlag, styremedlem i Søre Sunnmøre kraftlag, formann i Søgne tiltaksnemnd, styremedlem i Vest-Agder bondelag, medlem av Fana skogreisingsnemnd fra 1952–71, medlem av Fana herredstyre, Fana kulturnemnd, styreformann i Fana Steinknuseverk, og formann i styret for Bilruta Fana-Os-Milde L/L i fem år.
Øye var 1. varamann til Stortinget for Venstre i 1946–49, og møtte tre ganger på Stortinget.
Han tok initiativ til å få valgt en kommunal skogreisingsnemnd i Ørsta i januar 1949, noe som la grunnlag for den første skogreisingsplanen i landet, den såkalte Ørstaplanen.
Kulturelt virke Etter at Øye sluttet som rektor på Stend, arbeidet han med innsamling av stadnamn for Nordisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Han har samlet mellom 50.000 og 60.000 stadnamn som er registrert på kartotekkort og kart.
Øye har skrevet over 1000 avisartikler. I 12 år redigerte han en jordbruksside i Sunnmørsposten. Til hundreårsjubileet for Stend Jordbruksskule skrev han Stend Jordbruksskule 1866–1966.
Familie Asbjørn Øye giftet seg med Solveig Kaldhol på Stranda juni 1934. Hun engasjerte seg i Norges Bondekvinnelag, og var i to perioder europapresident for den internasjonale bondekvinneorganisasjonen Associated Country Women of the World (ACWW), fra 1974 til 1980.
Referanser
Kategori:Vararepresentanter til Stortinget Kategori:Venstre-ordførere i Møre og Romsdal Kategori:Ordførere i Syvde Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull