Zeuxis fra Heraklea (gresk: Ζεῦξις)Smith, William (1880): A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology: Oarses-Zygia. J. Murray. s. 1325. var en framstående måler i antikkens Hellas på 400-tallet f.Kr. som overgikk alle av sine samtidige bortsett fra Parrasios. Som maler søkte han gi absolutt illusjon av virkeligheten i sine bilder, det som i moderne terminologi kalles trompe-l’œil, berømt for sin evne til å imitere naturen og særskilt i stilleben.«Zeuxis: The Ancient Greek Painter & Master of Still Life», TheCollector. 2020 Ingen av hans verker, tilsvarende med andre greske malere i antikken, har ikke overlevd til moderne tid. Greske og romerske forfattere forteller likevel at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.Gombrich, Ernst H. (2003): Verdenskunsten, Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78 Derimot finnes det en skulptur, dessverre uten hode, som bærer hans signatur. Blant de som omtalte ham i antikken var historikeren XenofonXenophon, Oikonomikos, 10 og filosofen Aristoteles.Aristoteles: Poetikken, 6.5 Hans omdømme var såpass omfattende at også malere i tidlig moderne tid refererte til ham, også Rembrandt med en malerisk parafrase grunnet en anekdote hvor det ble sagt at Zeuxis lo seg i hjel av sin eget maleri av kjærlighetsgudinnen Afrodite, bestilt av en noe tilårskommen dame som insisterte på å være modell for det.Bark, Julianna (2007–2008): «The Spectacular Self: Jean-Etienne Liotard’s Self-Portrait Laughing» (PDF), Article 5, Inferno XII, artikkel 5Mansfield, Elizabeth (2007): Too Beautiful to Picture: Zeuxis, Myth and Mimesis, University of Minnesota Press, s. 155 Shkurpela, Dasha (18. april 2016): «Self-Portrait (Meditation on Late Rembrandt)», Widdershins Selv etter over 2000 år er Zeuxis fortsatt sitert og omtalt.
Liv og virke left|thumb|Zeuxis’ signatur thumb|Levning av statue signert Zeuxis Zeuxis synes å ha blitt født i den greske byen Heraklea Lucania i det greskdominerte Magna Graecia i Tarantobukta i sørlige Italia.Plinius: Naturalis Historia, 35,61; Claudius Aelianus: Varia Historia, 14,17 Skjønt den langt senere bysantinske lærde Johannes Tzetzes mente han kom fra Efesos ved vestkysten av Anatolia. Johannes Tzetzes: Chiliades, 8,388 Han kan ha studert med Demophilos fra den greske byen Himera på Sicilia,Plinius: Naturalis Historia, 35,61 eller med Neseus fra Thasos, en øy i det nordlige Egeerhavet, og/eller med den greske maleren Apollodoros, som huskes for å være den første som blandet farger i en teknikk som kalles skiagrafia slik at lys og skygge fikk sin rette virkning og en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til.<ref>«Skiagraphia», At & Popular Culture</ref>«Apollodorus (painter)», Encyclopædia Britannica 1911
Ifølge Platon, som nevner Zeuxis i sin dialog Protagoras, skal han ha dødd før statsmannen Perikles’ død i 429 f.Kr.Platon: Protagoras, 318b Rundt 405 f.Kr. dukket navnet hans opp i Gorgias, en annen av Platons dialoger.Platon: Gorgias, 453c Videre, i minnene til en av samtalepartnere til Sokrates, beskrev Xenofon ham som den mest beundrede av malerne på grunn av hans kunst. Til slutt, det siste arbeidet til Zeuxis som kan fastsettes i tid er utformingen av palasset til Arkelaos I av Makedonia som døde i 399 f.Kr.Claudius Aelianus: Varia Historia, 14,17 Zeuxis selv døde før 355/354 f.Kr. ettersom retorikeren Isokrates navngir og berømmer ham i sin tale Antidoseos samtidig med skulptøren Feidias og maleren Parrasios, det var ros som Isokrates bare ga til avdøde kunstnere.Isokrates: Peri antidoseos, 2
Zeuxis var virksom innenfor den antikkens greske verden, fra Magna Graecia til Efesos, til Makedonia, Samos og til Athen hvor hans fleste av hans verk ble malt.Celsi, Giuseppe (10. mars 2020): «Zeusi e le modelle di Kroton», Gruppo Archeologico Krotoniate (GAK) «Eros» i tempelet til Afrodite og «Penelope» var noen av hans første verk. Kildene i hellenistisk tid overleverte også hans berømmelse gjennom anekdoter som druene, malt i konkurranse med maleren Parrasios, avbildet på en så detaljert måte og så tro mot virkeligheten at det lurte spurver. «Zeuxis and Parrhasius», Archaeologies of the Greek Past
Verker thumb|Zeuxis maler Helena basert på fem modeller, utsnitt av maleri av Giorgio Vasari, rundt 1563 De verker som Zeuxis skapte i løpet av sin levetid er gått tapt, men hele femten er omtalt i antikkens litteratur. I tillegg til å formgi palasset for Arkelaos I av Makedonia, ga han også den makedonske kongen et maleri av Pan og ga den greske byen Akragas (dagens Agrigento) på Sicilia en framstillingen av Alkmene, mor til Herakles.Plinius: Naturalis Historia, 35,62 Det siste kan være det samme bildet som avbildet barnet Herakles som kveler slangene i nærvær av Alkmene og Amfitryon.Plinius: Naturalis Historia, 35,63 Videre navngir Plinius en «storstilt Zevs på tronen, omgitt av guder», en veldig moralsk gjengitt Penelope, og også en idrettsutøver som han var veldig stolt av og signerte med ordene μωμήσεται τις μᾶλλον ὴ μιμήσεται, mōmḗsetai tis mállon ḕ mimḗsetai, noe som kan oversettes i retningen av «lettere å se på med misunnelse enn å etterligne». I tempelet til Afrodite i Athen var det et maleri av en rosekronet Eros, nevnt av dramatikeren Aristofanes i stykket Akharnerne som ble oppført i 425 f.Kr. og ifølge en skolia fra Zeuxis selv.Skolia til Aristophanes, Acharnes 991; det samme gjør Suda, søkeord ἀνθέμων, Adler-nummer: alpha 2492, Suda-Online Bildet av en bundet Marsyas som hang i Concordiatemplet i Roma.Plinius: Naturalis Historia, 35,66 En gråtende Menelaos som ofrer ved Agamemnons gravJohannes Tzetzes: Chiliades, 8,390 f. og portrettet av Afrodite i form av en eldre kvinne, som en anekdote hevdet var årsaken til han døde av latter.Sextus Pompeius Festus: Sexti Pompei Festi, 209,10 (Karl Otfried Müllers utgave 1839)
I mindre arbeider skapte han ensfargete «hvite» bilder (monochromata ex albo), Plinius: Naturalis Historia, 35,64 som det er vanskelig få noen reell forståelse om. Det kan ikke avklares om disse var grå-på-grå chiaroscuro eller malerier i stil med hvitfigurstilen i greske vaser, polykrome vasemaleri på hvit bakgrunn lekythoi, som kanskje er den prosess som er nærmest maleri på treplater eller duk som Zeuxis og Parrasios representerte.Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A World History of Art, MacMillan, s. 116 I den korintiske byen Ambrakia tok den romerske konsul Marcus Fulvius Nobilior i 189 f.Kr. en rekke så leirstatuetter, figlina opera, som skal ha vært lagd av Zeuxis, og fraktet dem til Roma.
I sin karakterisering av en filosof ved navn Thrasykles, nevner Lukianos også et bilde av vindguden Boreas og en av sjødemonen Triton, representasjoner malt på kroppen akkurat som Thrasykles.Lukianos: Timon, 54 Det kan ikke tas stilling til om begge er malt hver for seg eller sammen. Lukianos gir også en meget detaljert beskrivelse av et maleri av en kentaurfamilie av Zeuxis. Han kjente dog ikke til originalen ettersom den hadde sunket i havet nær Kapp Maléa (rett sør for det greske fastlandet) mens den ble fraktet til Roma på Sullas vegne. Lukianos’ beskrivelse var basert på en visstnok nøyaktig kopi som han så i Athen.Lukianos: Zeuxis, 3 Bildet viste en kentaur som lå i sengen og matet to unger, den ene på brystet, den andre på juret. Familiefaren så ned på scenen ovenfra og holdt opp en løveunge for på spøk å skremme de små. Den svært hårete familiefaren hadde det ville utseendet som en «skogbeboer» også i sin menneskelige del, smilende, men med et vilt blikk. Moren derimot, hadde hestekroppen av den vakreste formasjon, i henhold til Lukianos, og den menneskelige delen var også vakker, bortsett fra de satyrlignende ørene. Til tross for all deres barnslige mykhet, viste barna allerede sin ukuelige, ville natur.Lukianos: Zeuxis, 4–7
Hans framstilling av Helena, som han malte på vegne av den greske byen Kroton i sørlige Italia, var meget kjent og ble ofte nevnt.Plinius: Naturalis Historia, 35,64 og 66; Cicero: De inventione, 2,1,1 f.; Dionysios fra Halikarnassos: de imitatione, 6,1; Valerius Maximus, 3,7 ext 3; Claudius Aelianus: Varia Historia, 4,12 og 14,47; Plutark ved Johannes Stobaios, 4,20,34 Bildet hang opprinnelig sammen med andre verk av Zeuxis i tempelet Hera Lakinia i Kroton,Cicero: De inventione, 2,1,1 f. men på tiden til Plinius var det i Porticus Philippi i Roma. Mange anekdoter omgir maleriet som Zeuxis skal ha laget basert på de fem vakreste kvinnene i byen. Han var så overbevist om resultatet at han skal ha tatt inngangspenger for visningen. Den store anerkjennelsen av bildet som han fikk fra maleren Nikomakos fra Theben vitner også om bildets rangering og om Zeuxis’ dyktighet og berømmelse.Claudius Aelianus: Varia Historia, 14,47 Dette innebar en søken etter den ideelle menneskefigur ved å basere det ferdig resultatet på summen av fem modeller: ingen kropp er tilfredsstillende i seg selv, men kunstneren kan velger deler fra andre som kan settes sammen til et tilfredsstillende hele. Dette rådet ble gjentatt i en senantikk avhandling, Albertis Della pittura (latin: De Pictura, «Om malerkunsten»),Clark, Kenneth ( 1980): The Nude, Penguin, ISBN 0-14-02-0484-9; s. 10 og Albrecht Dürer nøyde seg ikke med fem , men skal ha søkt gjennom flere hundre. Det ble gjentatt flere ganger i fire århundrer. Den engelske kunsthistorikeren Kenneth Clark problematiserte denne teorien som var populær blant malere ved at den ikke «tilfredsstilte verken logikken eller erfaringen», samtidig som ettertiden er uvitende om hvilke kriterier som Zeuxis aksepterte eller avviste en arm, nakke, bryst og videre i sine fem kvinnelige modeller.
Tevling
thumb|Tevlingen, illustrasjon fra 1800-tallet En meget populær anekdote som ble formidlet i Naturalis Historia til Plinius den eldre, arrangerte Zeuxis og hans samtidige kollega Parrasios (fra Efesos og senere Athen) en tevling for å avgjøre om hvem av dem som var den beste kunstneren. Da Zeuxis viste fram sitt maleri med druer, virket de så ekte at fugler fløy ned for å hakke på dem. Parrasios hadde tilsynelatende sitt maleri skjult bak et gardin, og ba Zeuxis om å trekke gardinet til side. Da viste det seg at gardinet var en malt illusjon. Parrasios vant, og Zeuxis innrømmet at han hadde blitt overgått ved å slå fast: «Jeg lurte fuglene, men Parrasios lurte Zeuxis.»Plinius den eldre: Naturalis Historia xxxv.65 Denne historien ble ofte referert til i kunstteori fra 1700- og 1800-tallet for å fremme romlig illusjon i maleri. Teknikken eller dyktigheten i å male så virkelighetstro kalles på fransk trompe-l’œil, bokstavelig å «lure øyet», og var blant de mest verdsatte kunstneriske ferdighetene på tiden til Plinius, noe som fremgår av de mange historiene om greske og romerske malere som skrøt av at verkene deres var i stand til å lure både mennesker og dyr. Selv om de fleste figurative malerier tilbyr et illusjonistisk «vindu» inn i en falsk virkelighet, tar verker av en slik sannhet til nivået av optisk illusjon.Breen, Benjamin (19. oktober 2011): «The Art of Fooling the Eye», Res Obscura En lignende anekdote sier at Zeuxis en gang tegnet en gutt som holdt druer, og da fugler igjen prøvde å hakke dem, var han ekstremt misfornøyd og uttalte at han må ha malt gutten med mindre dyktighet ettersom fuglene ellers ville ha fryktet å nærme seg ham.