Video- og dataspill har hatt en plass innen norsk kultur siden 1950-årene, og har vokst til å bli en større bransje og en populær hobby.

I 2022 hadde den norske spillbransjen en netto-omsetning på 652 millioner kroner, en økning på 47 % fra foregående år (443 millioner). Det var 24 spillselskaper som hadde omsetning i 2022.

I en undersøkelse fra Medietilsynet i 2020, vises det til at 86 % av norske barn og ungdom fra ni til atten år spiller dataspill. I samme gruppe vises det til at 96 % av gutter og 76 % av jenter spiller dataspill, der sistnevnte gruppering hadde en økning på 13 prosentpoeng siden 2018. I Statistisk sentralbyrås (SSB) mediebarometer for 1999, ble det vist til at 68 % av gutter i alderen 9–15 år spilte TV-spill eller brukte en hjemme-PC daglig, i motsetning til 32 % av jenter i samme aldersgruppe. Eldre aldersgrupper spiller tilsynelatende i en mindre grad: I SSBs mediebarometer for 2021 ble det vist til at 45 % av befolkningen under 45 år spilte hver dag, og i aldersgruppen 45 år og eldre var det litt flere kvinner enn menn som spilte videospill.

Historie

1950-årene miniatyr|Datamaskinen NUSSE, utstilt på Norsk Teknisk Museum. I 1954 viste dosenten Ole Amble fram spillet NIM (basert på Nim) for presentasjonen av den første digitale datamaskinen i Norge, NUSSE., besøkt 12. desember 2023. NIM, et «fyrstikkspill» som kan ligne noe på bondesjakk, gikk ut på at spilleren skulle «trekke et antall fyrstikker» (slukke kontrollamper) fra tre grupper. Vinneren var den av de to spillerne (hvorav én var selve datamaskinen) som trakk den siste. Spillet er ansett som det første dataspillet utviklet i Norge, og et av de første i verden.

2010-årene I 2019 la kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fram regjeringens dataspillstrategi, som gjaldt i årene 2020–2022. Strategien hadde fokus på spillkultur og utvikling av norsk næringsliv, samt inkludering. Den inkluderte også et budsjett på 24,4 millioner norske kroner, rettet til den norske spillbransjen, og hadde som mål å doble støtten innen 2022. Samme år ble det også åpnet for e-sport i Oddsen hos det statlige lotteriselskapet Norsk Tipping, blant annet innen League of Legends (2009), Hearthstone (2014), Rocket League (2015) og Counter-Strike: Global Offensive (2012).

2020-årene I desember 2023 kunngjorde kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery at et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur skal åpnes i 2024, underordnet Norsk filminstitutt. Dette ble kunngjort sammen med en ny dataspillstrategi for 2023–2026 som bygger på den for årene 2020–2022.

Videospillselskaper I 2024 var det 30 norske selskaper som hadde omsetning ifølge Spillrapporten 2024. Nedenfor er det listet opp spillutviklere og -utgivere i alfabetisk rekkefølge.

Arbeidende selskaper

Breach (2016–) D-Pad Studio (2013–) Funcom (1993–) Games People Play (2020–) Henchman & Goon (2012–) Hyper Games (2012–) Krillbite (2011–) Leik Games (2023–) Megapop (2012–) Pixfork Games (2022–) PUNY Games (2019–) Red Thread Games (2012–) Rain Games (2010–) Skinny Bandit (2018–) Skellyboy Studios (2023–) Tidvis (2021–)

Nedlagte og inaktive selskaper

Pineleaf (2016–2022)

Referanser

Kategori:Norsk kultur Norge, dataspill i