Innen systemvitenskap og systemfilosofi er systemikk et initiativ til å studere systemer. Det er et forsøk på å utvikle logiske, matematiske, tekniske og filosofiske paradigmer og rammeverk hvor fysiske, teknologiske, biologiske, sosiale, kognitive og metafysiske systemer kan studeres og modelleres.
Begrepet systemics ble foreslått i 1970-årene av den argentiske fysikeren Mario Bunge med flere som et alternativt paradigme for forskning relatert til generell systemteori og systemvitenskap.Mario Bunge (1979). A world of systems. Dordrecht; Boston: Reidel, p. 1.
Se også Autopoiesis, system som kan produsere og opprettholde seg selv ved å lage sine egne deler Det tredelte kontinuumsparadigme, teoretisk grunnlag for systemmodelleringsrammeverk Dynamisk system, modell av hvordan et geometrisk punkt avhenger av tiden Integralteori, rammeverk for å integrere ulike teorier Kybernetikk, styring basert på regulerende tilbakekobling Metakunnskap, kunnskap om kunnskap Metasystem, system for å analysere, beskrive, generalisere og modellere andre systemer Metateori, teori hvis emnet i seg selv er teori Paradigmeskifte, distinkt konseptuelt mønster eller tankemønster Relativisme, standpunkt om at standarder for objektivitet, sannhet eller rasjonalitet er relative Reliabilisme, teori om at tro rettferdiggjøres av pålitelige prosesser Sosiokognitiv, problem hvor komplekse kognitive og sosiale egenskaper er gjensidig koblet og essensielle Systemdynamikk, teorien om ikke-lineære komplekse systemer Systemografi, representasjon av komplekse fenomener som en konstruert modell av et generelt system, for konseptualisering, analyse eller simulering Systemteori, tverrfaglig felt om studiet av systemer Systemteknikk, tverrfaglig ingeniørfagfelt om design og administrasjon av komplekse systemer
Referanser
Kategori:Systemvitenskap Kategori:Systemteori