Allmenning er i Norge fellesområder (gater og plasser) i byer. Det er særlig i Bergen betegnelsen allmenning har overlevd fra middelalderen som navn på brede, tverrgående gater eller avlange plasser. Ordet kommer fra gammelnorsk almenningr av almennr som betyr alle menn(esker) eller hele befolkningen. miniatyr|Kart over Bergen i 1823 viser allmenninger som brede gater særlig mellom rekkene av sjøboder langs Vågen og vinkelrett på denne. Parallelt med Vågen går smalere gater.I middelalderen var allmenning en benevnelse for vei til allmenn bruk i byen eller på landet, og er i Bergen fortsatt navn for flere av byens sentrale og brede gater anlagt særlig for å hindre spredning av brann.
Bergen Magnus Lagabøtes bylov av 1276 har den første kjente omtale av allmenning i Bergen: «Allmenninger» skulle ligge «på tvers av vår by» til forskjell fra «streter», som skulle gå parallelt med sjøen.«Allmenning», Bergen byleksikon Vekterne som gikk ruter om natten skulle rope ved hver allmenning.
Byloven fastsatte at allmenningene skulle være åtte alen (4,4 meter) brede. Påbudet om allmenninger som branngater skriver seg trolig fra brannen i 1248. De eldste kjente allmenninger i Bergen er fra høymiddelalderen og gikk oppover fra Vågens østbredd (Bryggen). Maria allmenning (Mariakirkjualmenningr) fra sjøen til Mariakirken ble avdekket av arkeologer i 1979. Vetrlidsallmenningen tilsvarer middelalderens Auta allmenning ved Bryggens sørgrense. Vetrlidsallmenningen ble utvidet flere ganger og var på det meste, etter brannen i 1702, 100 alen bred slik at den isolerte Bryggen brannmessig fra resten av Bergen. Etter brannen i 1702 ble allmenninger, etter pålegg fra Frederik Gabel, anlagt med 75 til 100 alen bredde. Niolaikirkeallmenningen er midt på Bryggen og tjente også som Bergens torg nedenfor Bergens gamle rådstue ved Vågen. Murallmenningen vest for Vågen hindret spredning av brannen i 1582 og flere allmenninger ble anlagt. miniatyr|Torgallmenningen er den største av flere brede gater som går på tvers av de lange gatene som går parallelt med Vågen i Bergen.
Trondheim I Trondheim var allmenning tidligere betegnelser på gateløp i Midtbyen, særlig øst-vest. Allmenningene i Trondheim var både branngater og ferdselsårer. Fra 1681 var allmenningene Trondheims bredeste gater og Nedre og Øvre allmenning var to brede gater i øst-vest-retningen. Åpninger rekken av bryggehus langs elvehavna kalles også allmenninger. Stretene i den middelalderske Trondheim (før 1681) var smale og kronglete.
Oslo Fra Gamlebyen i Oslo er middelalderens Biskopallmenning som løp mellom Oslo torg og Bjørvikshavna kjent. Clemensallmenningen gikk omtrent parallelt med Biskopallmenningen, omtrent vinkelrett på Østre og Vestre strete i gamle Oslo og til Clemenskirken.
Da Bjørvika ble byfornyet og forvandlet fra havn og industriområde til boligområde, var et sentralt grep å regulere syv allmenninger. Den mest kjente av de nye allmenningene er Stasjonsallmenningen som går fra gangbroa over jernbanesporene, gjennom Barcode ned til fjorden.
Kristiansand
I Kristiansand var allmenningene steder langs sjøen og elva der allmuen kunne legge til og komme i land. Allmenningene er i tidens løp blitt privatisert. "Langfeldts allmenning" er i dag den kommunale småbåthavna.
Referanser
Kategori:Byplanlegging i Norge Kategori:Norges historie