Gao Yaojie (1927–2023) var en kinesisk gynekolog, akademiker og aktivist for personer rammet av Hiv, fra Zhengzhou, provinsen Henan i Kina. Gao ble hedret for sitt arbeid av FN og vestlige organisasjoner, mens hun var under husarrest. Hennes problemer med kinesiske myndigheter over arbeidet med å forebygge smitte og trusselen fra Aids pandemien i Kina, begrenset hennes aktivitet. Hun forlot Kina i 2009, og bosatte seg i New York.
Liv og virke
Bakgrunn og karriere
Gao Yaojie ble født i 1927 i fylket Cao, i Shandong, av foreldre som var landeiere. Som barn ble føttene hennes utsatt for fotbinding i seks år, det førte til skader som fulgte henne gjennom resten av livet. Hennes familie, også hennes fem søsken, flyttet til Kaifeng i Henan den andre verdenskrig, hvor hun begynte å studere medisin ved universitetet i 1939. Hennes studier ble avbrutt av den japanske invasjonen; hun ble uteksaminert fra det medisinske fakultet ved Henanuniversitetet i 1953. Kort etter giftet hun seg med Guo Mingju.
Hun ble etterhvert professor ved Henans fakultet for tradisjonell kinesisk medisin, der spesialiserte Gao seg i gynekologi; hun arbeidet også med obstetrikk, og bidro ved opp til «et dusin babyer om dagen». Da hungersnød begynte å prege provinsen sent i 1950-årene (under det store spranget), ga hun matrasjoner og andre forsyninger til trengende pasienter.
Grunnet sin bakgrunn ble Gao forfulgt under kulturrevolusjonen (1966–1976), det bidro til at hennes helse ble svekket. Gao ble slått gjentatte ganger av Rødegardistene på grunn av hennes families status som landeiere. Tidvis, for å unngå å bli oppdaget, gjemte hun seg i hospitalets likhus. Hennes yngste sønn, som da var 13 år, ble fengslet i tre år på falske anklager. Mishandlingen hun opplevde i dette tiåret drev henne nesten til selvmord.
Fra 1974 arbeidet hun som gynekolog ved Henans kinesiske medisinske hospital, hun ble forfremmet til professor i 1986, og gikk av med pensjon i 1990. Gao var medlem av den syvende folkekongressen i Henan.
Aids aktivisme
Henan var senter for kriminelle forsømmelser, som resulterte i rask spredning av Hiv-viruset i 1990-årene blant den fattige befolkningen på landsbygden. De lot seg tappe for blod ved usanitære private blodbanker, Blodet ble samlet i en tank, plasma separert og resten ble pumpet tilbake fra tanken, til givere med samme blodtype. Gao ble vel kjent, både i Kina og utenfor, som en forkjemper for beskyttelse mot Aids under Hiv-pandemien i provinsen Henan. Hun arbeidet også for at lokale og nasjonale myndigheter skulle vise større interesse for mennesker som led under sykdommen, og barn som hadde blitt foreldreløse etter smittede foreldres død."China Places AIDS Activist Under House Arrest" article by Jim Yardley in The New York Times, 6. februar 2007
Gao møtte sin første Aidspasient i 1996, da hun ble tilkalt for råd av et hospital i Zhengzhou. To uker før, hadde de tatt imot en kvinne med etternavnet Ba, men de var ikke istand til å gi hennes sykdom en diagnose. On 7 April 1996, Gao diagnosed Ba with AIDS following a blood test. Gao mistenkte at kvinnen hadde blitt infisert med Hiv-viruset på grunn av en blodoverføring flere år tidligere, under en operasjon. Ba døde ti dager senere, i en alder av 42. Hverken pasientens ektemann eller deres barn hadde blitt smittet av Hiv, noe som fikk Gao til å undres om viruset kunne stoppes fra å spre seg.
Gao begynte å besøke landsbyer for å finne ut om Ba var et isolert tilfelle, det viste seg imidlertid at det var mange flere sykdomstilfeller.
Arbeid for å forebygge Aids I 1996 begynte hun å skrive tekster om beskyttelse mot spredning av Hiv og Aids, og brukte sine egne midler for å trykke dem. Hennes nyhetsbrev; «Kunnskap for forebyggelse av Hiv», ble først offentliggjort 1. desember 1996, Aids-dagen. Hun delte ut nyhetsbrevet på busstasjoner i Zhengzhou, og ba passasjerene om å ta det med til deres reisemål på landsbygden. Nyhetsbrevet ble utgitt i 15 utgaver, og totalt ble eksemplarer trykket. Den første utgaven ble betalt av Henans museum for kultur og historie og stiftelsen Song Qingling, men de påfølgende utgavene ble dekket av Gao, til en kostnad mellom 3000 og 5000 yuan for hver utgave. Nyhetsbrevene ble også spredd ved provinsen Henans epidemiske stasjon, ved familieplanleggingssentre, og på busser og tog. I noen tilfeller samarbeidet aviser og magasiner med Gao for å distribuere hennes materiell sammen med sine publikasjoner.
Gao inkluderte også informasjon om forebyggelse av Hiv og Aids i de 30 til 70 offentlige forelesningene hun ga om helse hvert år. Hennes leilighet ble etter hvert en «kommandosentral», hvor hun laget flyveblad, og besvarte brev og telefonsamtaler fra pasienter, doktorer og lærere om Hiv og Aids. Den 1. desember 1999 ble Gao invitert av byfjernsynet i Zhengzhou til å snakke i et fjernsynsprogram om forebygging av Hiv og Aids.
Gao bestemte seg etterhvert for å fremme sitt budskap ved å utgi en bok, med tittelen Forebygging av Aids og veneriske sykdommer. Etter å ha mottatt the Jonathan Mann Award for Global Health and Human Rights i 2001, brukte hun de amerikanske dollar fra utmerkelsen, sammen med dollar i en gave fra Ford Foundation, til å trykke eksemplarer av boken. Gao donerte om lag eksemplarer av boken til kvinneføderasjonen i provinsen Henan, så vel som til Henans stasjon for forebygging av epidemier, og provinsbiblioteker, med ønske om at boken også ble spredd til landsbygden og mindre organisasjoner. Etterhvert fikk Gao forespørsler om boken, primært fra Henan, men også fra Hainan, Hubei, Guangdong, Yunnan og Xinjiang.
Høsten 2001 gjennomførte Gao en undersøkelse om kunnskap rundt forebyggelse av Aids. Av over mennesker som ble spurt, hadde mindre enn 15 % korrekt kunnskap om spredning av Hiv og forebygging av Aids, og de fleste av dem var helt ukjent med spredning av Hiv gjennom blod.
Hjelp til Aids-pasienter og deres familier
Ved århundreskiftet var størsteparten av hennes innsats hjelp til «Aids foreldreløse», barn hvis foreldre hadde dødd av Aids, i landsbyer i Henan.PRC Central Television program on Dr. Gao Yaojie broadcast 3 February 2004 Gao Yaojie Gao also sent patients money, and brought patients medicines, such as painkillers, to treat their symptoms. Hun brukte så mye av sine egne midler på dette arbeidet at hennes ektemann fratok henne råderett over deres felles oppsparte midler.
Gao Yaojie arbeidet sammen med Shuping Wang, en helseforsker som tidligere hadde varslet om Kinas dårlige praksis ved innsamling av blod. Det ledet til spredning av hepatitt C i 1993, han hadde også vært en varsler om økningen i Hiv-infeksjoner noen år senere. Wang bidro med data for å støtte Gaos påvirkningsarbeid.
Motstand fra myndighetene Innledningsvis ble Gaos arbeid tolerert av lokale myndigheter, men hun møtte etterhvert motstand for hennes «skarpe uttalelser og harde ord». Både myndigheter og lokale media var også uvillig til å hjelpe henne med holdningskampanjene. Smitteproblemene ble i stedet dekket over, da myndighetene fryktet at diskusjon om det ville gi provinsen et dårlig rykte. Gaos postforsendelser ble beslaglagt, og hennes telefon ble avlyttet.
I august 2000 ga Gao et intervju til China Newsweekly, og artikkelen ble gjengitt av flere andre nyhetsmedia. Etter det ble hun beordret av lokale myndigheter til å ikke snakke med journalister. Senere samme år, i november, ble en forelesning Gao skulle gi til studenter kansellert kun timer før, da hun innrømmet at hun kort ville komme inn på problemene med Hiv og Aids.
Anerkjennelse for sitt arbeid
Selv om hun ikke var den første kinesiske doktor som tok opp Hiv-epidemien i landet, hadde Gaos kampanjer for å forebygge Aids virkning på de kinesiske myndighetenes retningslinjer for å forebygge og kontrollere sykdommen. I 2003 innrømmet den kinesiske regjeringen offisielt at Aids eksisterte i Kina og lovet midler for å forebygge og kontrollere sykdommen. I 2004 offenliggjorde FNs temagruppe for Hiv og Aids i Kina en rapport som anslo at om lag voksne i Kina var smittet med Hiv i 2003. I 2007 anslo kinesiske helsemyndigheter at kun voksne var smittet med Hiv. Tre år etter anslo imidlertid Gao at det totale antall smittede i hele landet var nær 10 millioner.
I 1999 utnevnte det kinesiske utdanningsministeriet Gao til «en rollemodell opptatt av den neste generasjonen», men inviterte henne ikke til seremonien for utmerkelsen.
I 2001 ble Gao tildelt the Jonathan Mann Award for Health and Human Rights. I 2002 ble hun navngitt som Time Magazine's Asian Heroine. I 2003 ble hun tildelt the Ramon Magsaysay Award for Public Service i Manila, Filippinene. I begge tilfeller ble hun nektet tillatelse til å reise utenfor Kina for å motta utmerkelsene. Hun ble også oppgitt som en av «Ti personer som beveget Kina i 2003» av China Central Television.
Gao ble tildelt the Global Leadership Award, Women Changing Our World, av Vital Voices Global Partnership, sammen med tre andre kvinner fra Kina og tre kvinner fra India, Guatemala og Sudan ved John F. Kennedy Center for the Performing Arts den 14. mars 2007.
I april 2007 navnga Den internasjonale astronomiske union named the asteroiden 38980 etter Gao. Den 20. september 2007 tildelte New York Academy of Sciences henne The Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award.
Den 7. februar 2015 mottok Gao den årlige Liu Binyan Conscience Award for 2014. Seremonien for overrekkelse av utmerkelsen ble avholdt i Gaos leilighet i New York, og over 10 jurymedlemmer og gjester var tilstede. Utmerkelse var navngitt etter den kinesiske legen Liu Binyan og juryen besto av kjente kinesiske forfattere.
Alderdom og død Gaos ektefelle, Guo Mingju, døde i 2006. Ekteparet hadde to døtre og én sønn, som Gao mistet kontakt med fra 2009.
I februar 2007 ble det meldt at Gao var i husarrest, og ble hindret fra å reise. Hun hadde blitt presset av lokale myndigheter til å signere en uttalelse at hun «ikke kunne reise grunnet dårlig helse»."China Covers Up Detention of AIDS Doctor" reporting by Jim Yardley, The New York Times, 16. februar 2007 En rapport fra et besøk til hennes leilighet, mens hun fremdeles var under husarrest, av vise-partisekretær i provinsen Henan, Chen Quanguo, vise-guvernør i Henan Wang Jumei, og leder for organisasjonsavdelingen i provinsen Henans kommunistparti, Ye Dongsong, som ga henne blomster og gode ønsker fra partiet og myndighetene i Henan for de kinesiske nye året, ble gjengitt i avisen Henan Daily og andre kinesiske media. Den 16. februar 2007, ga de kinesiske myndighetene etter for internasjonalt press og ga henne tillatelse til å reise til USA for å motta en utmerkelse."Detained AIDS Doctor Allowed to Visit U.S. Later, China Says", article by Jim Yardley in The New York Times, 17. februar 2007
Gaos husarrest var ledd i et mønster av forfølgelse, særlig i provinsen Henan, av Aids-aktivister i Kina. I 2006 ble Wan Yanhai, en annen kjent aktivist, tatt i forvaring og forhindret fra å avholde en konferanse om Aids i Beijing. Gaos blogg,som hun oppdaterte inntil 2009, ble hva Gao omtalte som «en slagmark» mellom hennes støttespillere og motstandere. I et blogginnlegg tok Gao avstand fra datasnoking mot bloggen og bemerket at en besøkende la igjen en melding at folk ble tilbudt 50 RMB for å skrive negative kommentarer. Gao skrev at angrepene begynte etter hun beskrev mange tilfeller av mennesker som fortsatt ble smittet av Hiv gjennom blodoverføring i provinsen .
I juli 2008 ble Gaos selvbiografi, The Soul of Gao Yaojie (skrevet på kinesisk) utgitt av Ming Pao Publications Limited (Hong Kong), og den engelske versjonen, The Soul of Gao Yaojie: A Memoir, ble utgitt i november 2011.Interview with Dr. Gao Yaojie and discussion of her autobiography, South China Morning Post of September 9, 2008
Livet i USA